Islands EU-avstemning handler ikke om medlemskap – ennå

Hva skal islendingene egentlig stemme over?

Det er lett å misforstå avstemningen 29. august. Islendingene skal ikke avgjøre om Island skal bli medlem av Den europeiske union. Spørsmålet er om regjeringen skal gjenåpne forhandlingene om vilkårene for et mulig medlemskap. 23

Et ja vil dermed være viktig, men ikke endelig. Det vil starte en lang og usikker prosess. Et nei vil bevare Islands nåværende forhold til Europa og kan skyve medlemskapsspørsmålet ut av islandsk politikk i flere år.

Island søkte om EU-medlemskap i 2009, men forhandlingene ble satt på pause i 2013. Da var 27 forhandlingskapitler åpnet, og 11 av dem var foreløpig ferdigforhandlet. 23

Regjeringen har diskutert muligheten for at formelle samtaler kan starte igjen så tidlig som i 2027. Det er likevel uklart hvor lang tid prosessen vil ta, og hvilke resultater Island kan oppnå. 23

Dersom forhandlingene ender i en avtale, må islendingene stemme over medlemskap på nytt. En slik avtale må dessuten godkjennes enstemmig av alle EUs 27 medlemsland. 23

Statsminister Kristrún Frostadóttir har sagt at regjeringen vil betrakte resultatet som politisk bindende, selv om folkeavstemningen juridisk sett er rådgivende. 23

Et dødt løp på meningsmålingene

De siste målingene viser et svært jevnt valg, men ikke en entydig utvikling.

• En Maskina-måling gjennomført 21.–25. august viste 51,3 prosent støtte til å gjenoppta forhandlingene, mot 48,7 prosent motstand. 4
• En tidligere Gallup-måling viste dødt løp: 46 prosent for og 46 prosent mot, mens 8 prosent var usikre. 3
• En nyere Gallup-måling, gjennomført 24.–27. august, viste at 51,6 prosent var mot å gjenåpne samtalene, ifølge en rapport publisert 28. august. 12

Forskjellene trenger ikke bety at velgerne har snudd dramatisk. Målingene er gjort på ulike tidspunkter og av ulike institutter, og de fanger et velgerkorps som er delt nesten på midten. Valgdeltakelse, usikre velgere og metodiske forskjeller kan derfor få stor betydning.

Den tryggeste konklusjonen er at avstemningen er for jevn til å kunne spås – ikke at én enkelt måling dokumenterer et varig skifte i opinionen.

Sikkerhet har løftet EU-debatten inn i Arktis

Island ligger strategisk til i Nord-Atlanteren og Arktis. Landet er medlem av NATO, har ingen stående hær og er avhengig av sine sikkerhetsforbindelser i Atlanterhavsområdet, blant annet forsvarssamarbeidet med USA.

Donald Trumps uttalelser om Grønland har gjort mange islendinger mer usikre på den geopolitiske utviklingen i regionen. Russlands militære aktivitet og utbygging av infrastruktur i Arktis har samtidig forsterket bekymringen for hva som kan skje i nordområdene.

Tilhengere av å gjenoppta EU-samtalene mener tettere institusjonell tilknytning til Europa kan gi Island større politisk og økonomisk tyngde i en region som blir stadig mer omstridt. De fremstiller et ja som en måte å redusere risiko og undersøke hvilke sikkerhetsnett Island kan få – ikke som en erstatning for NATO eller forbindelsen til USA. 3

Motstanderne gjør en annen sikkerhetspolitisk vurdering. De peker på at EU ikke er en erstatning for NATO, og at Islands eksisterende forsvarsordninger allerede gir landet den viktigste garantien for militær sikkerhet. Etter deres syn kan mer europeisk integrasjon begrense nasjonalt handlingsrom uten å gi en tilsvarende forsvarsforpliktelse. 3

Sikkerhet har derfor styrket argumentene på begge sider. Uenigheten handler ikke først og fremst om hvorvidt Island føler seg truet, men om hva som er det tryggeste svaret: tettere europeisk integrasjon eller større nasjonal kontroll.

Fiskeri er den viktigste innenrikspolitiske motstanden

Fiskeri er det mest følelsesladde temaet i EU-striden. Motstanderne frykter at et medlemskap vil svekke Islands kontroll over fiskeressursene og kvotesystemet gjennom EUs felles fiskeripolitikk. Fisket er tett knyttet til islandsk økonomi, nasjonal identitet og landets historie med å forsvare kontrollen over havområdene sine. 35

Tilhengerne svarer at et nei til forhandlinger vil bety at Island gir avkall på muligheten til å finne ut hvilke ordninger landet faktisk kan oppnå. For dem gir forhandlinger forhandlingsmakt: Island kan stille krav, teste EUs posisjon og la velgerne ta stilling til en konkret avtale senere. 3

Avstemningen er derfor ikke et enkelt valg mellom «Europa» og isolasjon. Island er allerede med i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet, EØS, og har tilgang til EUs indre marked uten å være EU-medlem. Det praktiske spørsmålet er om dagens ordning er tilstrekkelig, eller om Island bør få større innflytelse over europeiske beslutninger – med risiko for vanskelige forhandlinger om blant annet fiskeri. 12

En generasjons- og geografisk skillelinje

Kampanjen speiler også ulike syn på uavhengighet og nasjonal sikkerhet. Yngre og mer urbane velgere er generelt mer åpne for å gjenoppta samtalene. De legger ofte vekt på økonomisk stabilitet, europeisk innflytelse og beskyttelse mot geopolitisk usikkerhet. Eldre, rurale velgere og velgere med tilknytning til fiskerinæringen legger oftere større vekt på selvbestemmelse, kontroll over naturressurser og erfaringene fra tidligere konflikter med Brussel. 34

Skillet er ikke absolutt, men det forklarer hvorfor avstemningen ikke passer godt inn i en enkel høyre–venstre-ramme. Den ene siden ser suverenitet som muligheten til å bestemme alene. Den andre ser sikkerhet som evnen til å ha nok kollektiv tyngde til å stå imot større stater og markeder.

Hva betyr et ja?

Et ja vil:

• gjenoppta Islands forhandlinger om EU-medlemskap;
• blåse liv i prosessen som startet etter søknaden i 2009;
• åpne spørsmål om blant annet fiskeri, suverenitet og Islands forhold til EU; og
• la den endelige medlemskapsavgjørelsen bli tatt i en senere folkeavstemning, etter at en eventuell avtale er godkjent av alle EUs medlemsland. 23

Et ja vil ikke gjøre Island til EU-medlem, løse fiskeristriden eller garantere at forhandlingene ender i en avtale. Det vil gi islendingene mer informasjon om hvilke vilkår som faktisk kan oppnås, før de tar den endelige beslutningen.

Hva betyr et nei?

Et nei vil holde Island utenfor EU, samtidig som landet beholder dagens EØS-baserte tilgang til det indre markedet. Det vil trolig også legge medlemskapsspørsmålet på is i overskuelig fremtid, særlig fordi Frostadóttir har omtalt avstemningen som en mulig «nå eller aldri»-mulighet for å gjenåpne prosessen. 12

Et nei vil ikke føre Island ut av NATO, endre forsvarsavtalen med USA eller avslutte landets økonomiske forbindelser med Europa. Det vil si nei til neste steg mot medlemskapsforhandlinger og i praksis videreføre dagens ordning.

Den egentlige beslutningen

Islendingene velger altså ikke umiddelbart mellom EU-medlemskap og fortsatt uavhengighet 29. august. De velger om landet skal bruke politisk kapital på å finne ut hvordan et mulig medlemskap kan se ut i en mer uforutsigbar tid for Arktis og det transatlantiske samarbeidet.

Ja-siden argumenterer for informasjon, forhandlingsmakt og tettere europeisk tilknytning. Nei-siden argumenterer for suverenitet, kontroll over fiskeriene og tillit til Islands eksisterende sikkerhetsforankring i Nord-Atlanteren.

Når målingene spriker og marginene er små, kan resultatet derfor avgjøres mindre av de store geopolitiske teoriene enn av hvilket syn på sikkerhet velgerne har størst tillit til.