Derfor falt oljeprisen fredag – og derfor kan Venezuela bli viktig senere

Kort fortalt skyldtes fredagens nedgang først og fremst en endret vurdering av risikoen i Hormuzstredet – ikke en plutselig økning i venezuelansk oljeproduksjon. Da enkelte skip fortsatt passerte gjennom det strategisk viktige farvannet, og diplomatiske signaler ga håp om mer stabil trafikk, begynte tradere å ta ut noe av risikopåslaget som var bygget inn i oljeprisen. Brent og WTI lå an til ukentlige fall på henholdsvis rundt 5,1 og 4,5 prosent, ifølge Reuters.

Venezuela kan likevel få betydning for oljemarkedet på lengre sikt. Det forutsetter at det rapporterte amerikanske initiativet faktisk blir omsatt til juridisk holdbare avtaler, finansiering og et fungerende program for investeringer og produksjon.

Hvorfor falt råoljeprisen fredag?

Lavere risiko i Hormuzstredet

Hormuzstredet frakter normalt rundt en femtedel av verdens oljeforsyning. Selv delvise endringer i skipstrafikken kan derfor få store utslag i oljeprisen. 16 Denne uken reagerte markedet på tegn til at noe olje fortsatt forlot Persiabukta, samtidig som diplomatiske fremstøt mellom Iran og Oman kunne legge grunnlaget for en bredere avtale om å åpne trafikken. 1

Det betydde ikke at forsyningsforstyrrelsene var over. Reuters meldte at gjennomfarten av råoljetankere hadde falt til det laveste nivået på tre måneder, mens andre markedsdata beskrev trafikken som ustabil og fortsatt klart lavere enn før konflikten. 1 Markedets vurdering var mer begrenset: Sannsynligheten for en langvarig og nesten fullstendig stans så ut til å være lavere enn tidligere. Dermed kunne noe av knapphetspåslaget forsvinne fra oljeprisen.

Et eget anslag gjengitt av Trading Economics satte den regionale råoljeeksporten til rundt 15–16 millioner fat per dag. Det er fortsatt 7–8 millioner fat mindre enn før krigen, men samtidig betydelig mer enn bunnen i mars, da eksporten var anslått til rundt 5–6 millioner fat per dag. Det forklarer hvordan oljeprisen kan falle selv om den fysiske forsyningssituasjonen fortsatt er kraftig svekket.

Økonomisk press ble vurdert som mindre farlig enn militær eskalering

Markedet vurderte også at økt amerikansk økonomisk press mot Iran på kort sikt var mindre truende for oljeforsyningene enn en militær opptrapping som kunne forstyrre skipsfarten eller ødelegge eksportinfrastruktur ytterligere. Reuters skrev at tradere i stor grad lot den siste sanksjonskampanjen passere av nettopp denne grunnen.

Ukens nedgang var derfor ikke et uttrykk for at spenningen var borte. Det var en relativ vurdering: Noe fortsatt flytende olje og muligheten for diplomati ga et mindre alvorlig forsyningsscenario enn en konflikt som sprer seg.

Hva endrer Venezuela-historien?

Reuters meldte at president Donald Trump fredag kunngjorde et amerikansk fremstøt for å få kontroll over omtrent en femtedel av Venezuelas oljereserver. Ifølge meldingen skal amerikanske selskaper få en rolle i å gjenreise landets hardt rammede energisektor og levere mer råolje til det amerikanske markedet. Trump ga få detaljer, men sa at USA gjennom et privat partnerskap hadde sikret flertallskontroll over mer enn 65 milliarder fat av Venezuelas beviste reserver. 17

Tidligere Reuters-reportasje beskrev forhandlinger om å gi USA langsiktig tilgang til venezuelanske oljefelt, slik at amerikanske selskaper kan utvikle dem. Dersom en slik ordning blir juridisk robust og faktisk tiltrekker seg kapital, kan den på sikt:

• øke Venezuelas oljeeksport til raffinerier langs USAs gulfkyst;
• gi amerikanske raffinerier bedre tilgang til tung råolje fra en nærliggende leverandør;
• redusere avhengigheten av enkelte alternative leverandører; og
• gi mer fleksibilitet i tilbudet utenfor OPEC i den vestlige hemisfæren.

Dette er mulige virkninger – ikke umiddelbare resultater. Den tilgjengelige rapporteringen fastslår ikke hvilke felt som omfattes, hvordan leie- og auksjonsordningen skal se ut, hvilke volumer som eventuelt garanteres eller andre detaljer som har vært nevnt i de opprinnelige påstandene. Det Reuters bekrefter, er et amerikansk initiativ for tilgang til og utvikling av en betydelig del av Venezuelas reserver. 17

Hvorfor Venezuela ikke kan oversvømme markedet raskt

Venezuela har enorme oppgitte oljereserver – rundt 303 milliarder fat, tilsvarende omtrent 17 prosent av verdens reserver. Produksjonen er likevel bare en brøkdel av potensialet etter mange år med manglende investeringer, dårlig styring, sanksjoner og forfallen infrastruktur. Mye av oljen er tung råolje fra Orinoco-regionen, noe som stiller ekstra krav til både produksjon og prosessering.

En reell oppbygging vil kreve mer enn en signert avtale. Operatørene må rehabilitere brønner, sikre stabil strømforsyning, reparere rørledninger og terminaler, og skaffe kapasitet for oppgradering og raffinering av tungolje. I tillegg kommer juridisk, sikkerhetsmessig og kommersiell risiko. Reuters har derfor beskrevet utsiktene som et flerårig prosjekt, ikke som en rask produksjonsgevinst.

Tidsforskjellen er avgjørende for oljeprisen. En overskrift om tilgang til store reserver kan påvirke forventningene i markedet og verdsettelsen av selskaper som kan investere. Den tilfører ikke umiddelbart nye fat som kan eksporteres. På kort sikt er oljeprisen langt mer følsom for faktisk trafikk gjennom Hormuz, eksporten fra Persiabukta, lagernivåer og etterspørsel enn for venezuelanske fat som kanskje kommer flere år frem i tid.

Kan Venezuela svekke OPECs innflytelse?

Potensielt – men trolig bare gradvis og i begrenset omfang. Hvis amerikansk støttede investeringer gjenoppretter en stor og stabil venezuelansk oljeproduksjon, kan mer produksjon fra den vestlige hemisfæren konkurrere med OPECs tilbudsstyring. Det kan gjøre samordnet produksjonsbegrensning mindre effektiv for enkelte typer tung og svovelrik råolje, samtidig som amerikanske raffinerier får flere alternativer.

Det vil likevel ikke automatisk frata OPEC en sentral rolle i prisdannelsen. Kartellets innflytelse avhenger blant annet av tilgjengelig produksjon, reservekapasitet, global etterspørsel og hvor godt de største eksportørene klarer å koordinere seg. Venezuelas reserver er store, men reserver er ikke det samme som produksjon på kort sikt. Landets produksjonssystem står fortsatt overfor betydelige hindringer.

Rapporteringen som foreligger, bekrefter heller ikke selvstendig påstandene om at Venezuela forbereder seg på å forlate OPEC, eller at amerikanskstyrt salg av venezuelansk olje allerede har innbrakt mer enn 13 milliarder dollar. Disse opplysningene bør behandles som ubekreftede, og ikke brukes som sikre premisser for markedsanalysen.

Dette bør oljemarkedet følge med på nå

Den viktigste kortsiktige indikatoren er om trafikken gjennom Hormuz fortsetter å øke eller igjen faller. En varig bedring vil kunne trekke mer av det krigsrelaterte risikopåslaget ut av oljeprisen. Nye angrep, fastlåste forhandlinger eller et kraftig eksportfall kan raskt bygge det opp igjen. At rundt 20 prosent av verdens olje normalt går gjennom stredet, forklarer markedets følsomhet.

For Venezuela blir de avgjørende tegnene mer konkrete: signerte kontrakter, finansiering, aktivitet ute på feltene, reparert infrastruktur og dokumentert produksjonsvekst. Før slike bevis foreligger, bør kunngjøringen først og fremst forstås som en langsiktig strategisk forsyningshistorie – ikke som årsaken til at oljeprisen falt fredag.

Konklusjonen: Fredagens svakere oljepris skyldtes hovedsakelig at markedet så for seg et mindre katastrofalt scenario i Hormuzstredet, ettersom noe trafikk fortsatte og de diplomatiske signalene bedret seg. Venezuela-initiativet kan på sikt gi USA en bredere forsyningsbase på den vestlige halvkule og marginalt svekke OPECs innflytelse. Men ødelagt infrastruktur og store gjennomføringsrisikoer gjør en betydelig produksjonsøkning til en mulighet over flere år – ikke et umiddelbart prissjokk.