Derfor mener BIS at stablecoins ikke kan bære hverdagsbetalinger i stor skala

Budskapet fra Pablo Hernández de Cos i Jackson Hole var ikke at stablecoins er uten nytte. Poenget var at dagens utforming gjør dem til et svakt fundament for et universelt betalingssystem i hverdagen. I stedet mener han at tokeniserte bankinnskudd – knyttet til forretningsbanker og i siste instans gjort opp i sentralbankpenger – gir en mer troverdig vei til å modernisere betalinger uten å svekke tilliten til penger. 2

To egenskaper avgjør om digitale penger fungerer

De Cos rammet inn debatten rundt to grunnleggende egenskaper: en felles regneenhet og pengers enhetlighet. Det siste betyr at ulike former for penger i samme valuta skal kunne brukes om hverandre til pålydende, med endelig innløsning i sentralbankpenger. En mottaker skal ikke måtte undersøke hvilken bank eller privat aktør som står bak betalingsmiddelet før pengene aksepteres. 2 9

Dette er lett å ta for gitt i dagens banksystem. Bankinnskudd kan brukes på tvers av økonomien fordi sentralbankenes oppgjørsinfrastruktur støtter omveksling til den suverene valutaen til samme verdi. Tokeniserte innskudd er ment å bevare denne strukturen, samtidig som de kan gi raskere og programmerbare overføringer. 10 12

Hvorfor stablecoins får problemer når de skal skaleres

Mange utstedere kan svekke pengers enhetlighet

Stablecoins er private krav utstedt av ulike selskaper. Hvis betaleren har én type token og mottakeren bare aksepterer en annen, kan overføringen kreve et bytte i annenhåndsmarkedet i stedet for en direkte betaling til pålydende. Det åpner for prisavvik, friksjon ved innløsning og usikkerhet om én digital dollar – eller euro – faktisk behandles helt likt som en annen. 2 10

BIS’ bekymring handler derfor om mer enn kortsiktige kurssvingninger. Spørsmålet er om privat utstedte tokens kan opprettholde den grunnleggende antakelsen om at penger aksepteres overalt til samme verdi. BIS har tidligere advart om at stablecoins kan avvike noe fra pålydende under normale forhold og betydelig mer i perioder med uro. 5

Separate blokkjeder gir begrenset samspill

Stablecoins brukes også på nettverk som ikke automatisk deler likviditet, oppgjørsløsninger eller tekniske standarder. En token på én blokkjede kan derfor ikke nødvendigvis brukes direkte på en annen. Såkalte broer kan koble nettverkene sammen, men de tilfører nye tekniske avhengigheter og risikopunkter i stedet for å gi sømløs interoperabilitet som standard. 5 11

I et betalingssystem for massene må brukerne kunne sende og motta penger på tvers av plattformer med sikkerhet om at oppgjøret er endelig. Fragmentering gjør opplevelsen mer lik utveksling av aktiva mellom ulike nettverk enn bruk av ett samlet pengesystem. 9

Kontrollene mot økonomisk kriminalitet kan bli ujevne

De Cos trakk også frem utfordringer knyttet til finansiell integritet på åpne, tillatelsesløse blokkjeder. Pseudonym aktivitet, selvforvaltede lommebøker og direkte overføringer mellom lommebøker kan gjøre det vanskeligere å håndheve tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering på en ensartet måte enn i et overvåket, kontobasert system. 2 7

Det betyr ikke at alle stablecoin-transaksjoner er ulovlige eller umulige å overvåke. Argumentet er at et betalingsmiddel som skal bli systemviktig, må ha solide kontroll- og motstandsmekanismer innebygd i selve utformingen – ikke være avhengig av ujevne kontroller i utkanten av nettverket.

Bekymringen for monetær suverenitet

Stablecoins knyttet til utenlandske valutaer kan bli svært utbredt i land der den nasjonale valutaen er mindre attraktiv eller mindre stabil. De Cos advarte om at dette kan føre til at innbyggere og selskaper i større grad går bort fra landets egen regneenhet, og dermed svekke den monetære suvereniteten. 2

Bekymringen gjelder særlig dollarbaserte tokens. De kan gjøre dollarbaserte betalinger mer tilgjengelige, men kan samtidig gjøre nasjonale pengesystemer mer avhengige av en utenlandsk valuta og av private utstederes reserver og ordninger for innløsning.

Her skiller BIS’ vurdering seg fra det mer optimistiske amerikanske synet. USAs finansminister Scott Bessent har sagt at dollarbaserte stablecoins kan styrke dollarens internasjonale rolle og øke etterspørselen etter amerikanske statsobligasjoner som ligger bak tokenene. De Cos erkjente at reservebaserte stablecoins kan støtte etterspørselen etter statspapirer og potensielt redusere statens lånekostnader, men satte denne fordelen opp mot risikoen for monetær suverenitet og finansiell stabilitet. 2

Hva skjer med bankene hvis innskudd flyttes?

En omfattende overgang fra vanlige bankinnskudd til stablecoins kan endre hvordan bankene finansierer seg. Innskudd er en viktig kilde til relativt stabil og rimelig finansiering. Hvis kundene flytter store beløp til stablecoins, kan bankenes finansieringskostnader øke. Det kan igjen føre til dyrere eller mer konjunkturfølsomme lån for husholdninger og bedrifter. 2

Dette er en sentral avveining i den politiske debatten. Stablecoins kan skape etterspørsel etter sikre statlige aktiva, men utbredt bruk kan også endre bankenes rolle som mellomledd og påvirke tilgangen på kreditt. BIS ser derfor konsekvensene som noe myndighetene må følge nøye – særlig i stressperioder – og ikke som en enkel effektivitetsgevinst. 2

Ikke et forbud, men en arbeidsdeling

De Cos foreslo en arbeidsdeling, ikke nødvendigvis at stablecoins skal fjernes. Tokeniserte bankinnskudd skal i hovedsak håndtere vanlige betalinger i hverdagen innenfor dagens såkalte to-lags pengesystem: Forretningsbankene tilbyr penger til publikum, mens sentralbankene leverer oppgjørsaktiva og den endelige monetære forankringen. 2 6

Stablecoins kan fortsatt brukes til smalere eller mer spesialiserte formål, forutsatt at utformingen passer og reguleringen er solid. BIS’ syn er likevel at kjernen i betalingssystemet bør bygge på instrumenter som ivaretar lik verdi, endelig oppgjør og bredt samspill mellom plattformer.

Tokeniserte innskudd har også uløste problemer

BIS’ foretrukne alternativ er ikke ferdig infrastruktur. Tokeniserte bankinnskudd må selv løse utfordringer med oppsplittede plattformer, ulike standarder og uavklarte spørsmål om styring og ansvar. Et fungerende system vil også kreve tydelige regler for når et oppgjør er juridisk endelig, kompatible dataordninger og pålitelig tilgang til sentralbankpenger på programmerbare plattformer. 2 7

Det er en viktig presisering. Debatten står ikke mellom stablecoins og en ferdig erstatning. Den handler om ulike måter å bygge pengesystemet på, der alle alternativene trenger teknisk, juridisk og regulatorisk arbeid før de kan håndtere betalinger i stor skala.

Konklusjonen: innovasjon uten å svekke tilliten

De Cos’ argument kan oppsummeres i ett prinsipp: Betalingsinnovasjon bør gjøre transaksjoner raskere og mer programmerbare uten å svekke egenskapene som gjør penger pålitelige.

Stablecoins viser at digitale aktiva kan gi nye betalingsfunksjoner. Men BIS mener at dagens modeller ikke på en pålitelig måte sikrer pengers enhetlighet, interoperabilitet og ensartede tiltak mot økonomisk kriminalitet i stor skala. 2 7

Tokeniserte bankinnskudd fremstilles som et sterkere fundament fordi de kan kombinere programmerbar betalingsteknologi med forretningsbankpenger og oppgjør i sentralbankpenger. Stablecoins kan eksistere side om side med dette systemet, men trolig i en mer begrenset rolle. Om tokeniserte innskudd faktisk kan innfri løftet, vil avhenge av om bransjen og myndighetene klarer å løse utfordringene med interoperabilitet, styring og juridisk oppgjør.