Hugging Face Microduck er en liten robot bygget for å lære

Microduck er Hugging Faces og Pollen Robotics’ forsøk på å gjøre fysisk KI mer tilgjengelig. Den lille, andelignende tobeinte roboten koster 399 dollar før skatt og frakt, er 25 centimeter høy og veier under 800 gram. Den er laget for utviklere, studenter og robotikkentusiaster som vil eksperimentere med bevegelse, balanse, grep og innlærte ferdigheter på skrivebordet.

Det er en viktig presisering: Microduck markedsføres ikke som en allsidig husholdningsrobot. Poenget er å gjøre utvikling av roboter som beveger seg og handler i den fysiske verden, mer leken og tilgjengelig utenfor et tradisjonelt robotikklaboratorium.

Hva er Microduck?

Microduck er en åpen kildekode-robot med to bein, ett kamera som ligner et øye, og et bevegelig nebb. Nebbet fungerer samtidig som en liten gripeanordning, slik at roboten kan plukke opp gjenstander uten vanlige armer. Pollen Robotics beskriver en plattform der brukerne selv kan trene roboten med forsterkende læring – først i en fysikksimulering og deretter på den fysiske roboten.

Forhåndsbestillingen har en introduksjonspris på 399 dollar før skatt og frakt. Pollen opplyser at de første leveransene er planlagt til Nord-Amerika, Europa og Storbritannia før jul 2026.

Maskinvare og sentrale funksjoner

Til tross for den beskjedne størrelsen har Microduck en relativt omfattende pakke med motorer og sensorer:

• 15 motorer: Motorene er fordelt på beina, hodet og halsen.
• Kamera og dybdesensor: Robotens synssystem skal hjelpe den med å oppfatte omgivelsene.
• LiDAR: En liten LiDAR-sensor bidrar med avstandsmåling.
• To IMU-sensorer: Disse måler blant annet akselerasjon, rotasjon og bevegelse, noe som er viktig for balansen.
• Bevegelig nebb: Nebbet kan brukes som en liten gripeanordning for å plukke opp gjenstander.
• Kompakt format: Microduck er 25 centimeter høy og veier under 800 gram.

De innlærte bevegelsene som er vist frem, inkluderer å gå med vaggende gange, sette seg, huke seg ned og reise seg igjen etter flere vanlige typer fall. Den kan også plukke opp gjenstander og trille på rulleskøyter når skøytene er montert.

Produktet handler dermed først og fremst om fysisk handling, ikke bare samtale. Maskinvaren skal også støtte lydinteraksjon med mikrofon og høyttaler, men det som skiller Microduck fra mange andre små KI-produkter, er evnen til å bevege seg, rette seg opp og manipulere enkle objekter.

Hva kan den gjøre rett ut av esken?

Microduck leveres med innlærte ferdigheter, slik at brukeren kan komme i gang uten å trene en robot helt fra grunnen. Pollen nevner blant annet å sette seg og reise seg, gripe, gå og hente seg inn etter fall.

Demonstrasjoner og omtale av lanseringen viser også roboten synge eller snakke og trille på rulleskøyter. 12 Skøytefunksjonen er godt dokumentert, men kildene sier ikke tydelig om skøytene følger med i alle forhåndsbestillinger, selges separat eller inngår i en bestemt pakke. Pollen presiserer selv at funksjonen gjelder når skøytene er montert.

For potensielle kjøpere er forskjellen viktig: Kjernefunksjonene er gange, balanse, selvoppreising og enkel griping. Rulleskøyter er derimot avhengig av ekstrautstyret – og gjør ikke roboten til en selvstendig maskin som kan utføre alle slags oppgaver.

En åpen plattform for fysisk KI

Den langsiktige verdien skal ligge i det brukerne lærer roboten etter kjøpet. Pollen sier at nye ferdigheter kan læres i en fysikksimulator, på brukerens egen datamaskin eller gjennom Hugging Face Jobs, før de tas i bruk på roboten.

Dette er en annen modell enn den man møter i et lukket forbrukerprodukt. Én utvikler kan for eksempel arbeide med gange, en annen med å reise seg etter fall, og en tredje med å plukke opp gjenstander. På sikt kan slike ferdigheter samles i et delt bibliotek som andre kan bruke og forbedre.

Ambisjonen er å gjøre utvikling av fysisk KI mer lik åpen programvareutvikling. Men materialet som er tilgjengelig nå, sier ikke hvor stort dette fellesskapet blir, eller hvor pålitelig ferdigheter som er trent i simulering, overføres til ulike virkelige omgivelser. Det blir avgjørende for å vurdere plattformen utover de første demonstrasjonene.

Hvor sterk var den kommersielle lanseringen?

De første signalene var sterke, men bør omtales som tidlige etterspørselsindikatorer – ikke som reviderte salgstall.

Hugging Faces forskningssjef Thomas Wolf sa kort tid etter lanseringen at selskapet solgte omtrent én Microduck hvert fjerde sekund. 2 I et annet innlegg skrev Wolf at det var bestilt Microduck-roboter for mer enn 2,6 millioner dollar i løpet av de første 24 timene. Med en introduksjonspris på 399 dollar tilsvarer det flere tusen bestillinger, men opplysningene kommer fra en selskapsleder og er ikke ledsaget av uavhengig bekreftede salgstall, inntekter eller leveringsdata.

Den forsiktige konklusjonen er derfor at Microduck fikk betydelig interesse i den første forhåndsbestillingsperioden. Det er foreløpig ikke dokumentasjon på endelig antall solgte enheter, gjennomførte leveranser, lønnsomhet eller varig etterspørsel. Kildene som er tilgjengelige her, bekrefter heller ikke en ventetid på fire til seks måneder eller at den lovede juleleveransen definitivt er utsatt.

Microduck sammenlignet med Reachy Mini

Microduck og Reachy Mini kommer fra det samme overordnede miljøet rundt Pollen Robotics og Hugging Face, men er laget for ulike typer eksperimenter.

Reachy Mini er en uttrykksfull skrivebordsrobot som først og fremst er rettet mot samspill mellom mennesker og roboter. Den har et bevegelig hode og en kropp med kamera, mikrofoner, høyttaler og programmerbar programvare.

Microduck er den mer handlingsorienterte plattformen. Den har bein, tobeint bevegelse, balanse, evne til å hente seg inn etter fall og et nebb som fungerer som gripeverktøy. En teknisk sammenligning beskriver Reachy Mini som en robot for interaksjon, mens Microduck er rettet mot bevegelse og fysisk handling.

Kort oppsummert:

• Reachy Mini: Passer bedre for uttrykksfull interaksjon, tale, syn og skrivebordsapplikasjoner.
• Microduck: Passer bedre for bevegelse, manipulering, forsterkende læring og eksperimenter med fysisk KI.

De er derfor mer utfyllende enn direkte konkurrenter. Valget avhenger av om man vil undersøke hvordan en robot kommuniserer, eller hvordan den beveger seg og påvirker verden rundt seg.

Hvorfor lanseringen er interessant

Microduck er del av et større forsøk på å gjøre såkalt kroppslig eller fysisk KI tilgjengelig gjennom mindre, rimeligere og mer lekne roboter. I stedet for å starte med en fullskala humanoid eller en dyr forskningsrobot, får brukeren en kompakt plattform som kan demonstrere balanse, selvoppreising og innlærte bevegelser på et skrivebord.

Det mest interessante er derfor ikke nødvendigvis anda i seg selv, men utviklingssløyfen den representerer: Kjøp en fysisk plattform, tren ferdigheter i simulering, prøv dem i den virkelige verden og del det som fungerer. Modellen kan gi flere utviklere og studenter praktisk erfaring med robotikk, selv om det fortsatt er for tidlig å vite om den vil skape et varig økosystem.

Nvidia-koblingen og spørsmålet om nøytralitet

Microduck ble lansert samtidig som Reuters omtalte en melding fra The Information. Med henvisning til en person kjent med saken skrev Reuters at Nvidia hadde gått med på å kjøpe Hugging Face for 12,9 milliarder dollar. 3 Materialet som er tilgjengelig her, inneholder ingen felles kunngjøring som bekrefter at oppkjøpet er gjennomført. Det bør derfor omtales som en rapportert avtale, ikke som et uavhengig bekreftet sluttført oppkjøp.

Dersom avtalen blir gjennomført, kan Nvidia få tettere tilgang til Hugging Faces miljø av utviklere, modeller og robotikkverktøy med åpen kildekode. Det er en mulig strategisk konsekvens, ikke en bekreftet forklaring på avtalen.

Samtidig oppstår et spørsmål om plattformens nøytralitet. Hugging Faces verdi ligger delvis i rollen som et bredt og åpent knutepunkt for modeller, verktøy og utviklere. Nvidia er på sin side en stor kommersiell leverandør av databrikkene som brukes i KI-økosystemet. Et eierskap fra Nvidia kan styrke Hugging Faces ressurser innen robotikk og infrastruktur, men kan også få brukere til å spørre om plattformen fortsatt vil være like nøytral overfor konkurrerende maskinvare- og teknologileverandører.

Konklusjonen

Microduck bør først og fremst forstås som en rimelig, åpen robotikkplattform med en leken form – ikke som et bevis på at avanserte husholdningsroboter nå er klare for massemarkedet. De sterkeste kortene er prisen på 399 dollar, den kompakte tobeinte maskinvaren, de innebygde ferdighetene for balanse og griping, samt arbeidsflyten for forsterkende læring med åpen kildekode.

Lanseringen ser ut til å ha skapt uvanlig stor tidlig interesse, blant annet med en selskapsrapportert salgstakt på omtrent én robot hvert fjerde sekund. 2 Leveringspresisjon, reviderte salgstall og størrelsen på eventuell venteliste er likevel fortsatt uavklart. Den virkelige testen blir om oppmerksomheten rundt Microduck utvikler seg til et nyttig, delt bibliotek av ferdigheter for fysisk KI.