Slik overvåker Nord-Koreas smarttelefoner brukerne

Nordkoreanske smarttelefoner er utformet mer som statlig administrerte terminaler enn som private flerbruksenheter. De kan brukes til innenlandsk kommunikasjon og enkelte dagligdagse tjenester, men programvaren og nettverkstilkoblingen begrenser hva brukerne kan lese, skrive og dele. Resultatet er et digitalt system som kombinerer praktisk nytte med sensur, overvåking og frykt for straff. 1314

Dette avslørte den smuglede telefonen

En telefon som ble tatt ut av Nord-Korea og undersøkt, hadde overvåkings- og sensurfunksjoner bygget inn i en modifisert Android-versjon. Telefonen skal ha tatt et bilde av skjermen hvert femte minutt og lagret bildene på et sted brukeren ikke kunne få tilgang til. Dermed kunne det bli liggende igjen en oversikt over hva som hadde vært vist på enheten, selv om brukeren ikke hadde lagret noe med vilje. 17

Telefonen kontrollerte også språket mens brukeren skrev. I demonstrasjoner av enheten ble det sørkoreanske uttrykket «oppa» automatisk erstattet med et nordkoreansk, statsgodkjent uttrykk som «kamerat», samtidig som en advarsel kom opp. Henvisninger til «Sør-Korea» ble på tilsvarende måte endret til regimets foretrukne politiske formuleringer. Dette handler derfor ikke bare om å begrense hva brukeren kan lese, men også om å forme det brukeren skriver. 17

Dokumentasjonen støtter at telefonen kan gjøre lokale opptak i skjul og erstatte tekst automatisk. Den viser imidlertid ikke i seg selv at hvert skjermbilde eller hvert tastetrykk kontinuerlig blir sendt i sanntid fra alle nordkoreanske telefoner. Det er en viktig forskjell: Lagrede data kan hentes ut senere ved en kontroll eller gjennom andre statlig kontrollerte prosesser.

Modifisert Android gjør vanlige funksjoner til kontrollverktøy

Telefonen kan ligne på en vanlig Android-mobil, men operativsystemet er endret for å håndheve statlige regler. Funksjoner som normalt er nøytrale – for eksempel autokorrektur, filtilgang og skjermbilder – kan brukes til å blokkere forbudt språk, registrere aktivitet eller hindre brukeren i å administrere data fritt. 17

Systemet begrenser også innhold. Omtale av nordkoreanske telefoner beskriver godkjenningsmekanismer for digitale filer. Videoer eller musikk uten godkjenning kan bli blokkert, og i enkelte tilfeller slettet. Kontrollene er særlig rettet mot utenlandsk kultur, blant annet innhold fra Sør-Korea. 17

Det bredere kontrollsystemet støttes av lovverket. Forskning på Nord-Koreas digitale kontrollsystem viser at besittelse av utenlandsk kultur kan føre til straff fra arbeidsleir eller såkalt arbeidsreform til dødsstraff. Også telefoner som mangler påkrevd statlig programvare for å blokkere «uren» publisering, kan medføre straff.

Kwangmyong holder brukerne borte fra det globale internett

Nordkoreanere flest bruker ikke det åpne internettet slik mennesker i mange andre land gjør. I stedet gir det innenlandske intranettet Kwangmyong tilgang til statsgodkjente nettsteder, tjenester og e-postsystemer. Nettverket er adskilt fra det globale internettet og gir myndighetene langt større kontroll over informasjonsmiljøet.

En telefon som er begrenset til Kwangmyong, kan ikke fritt nå utenlandske nyheter, internasjonale plattformer eller ikke-godkjent programvare. Isolasjonen reduserer antallet ukontrollerte veier informasjon kan ta inn og ut av landet. Samtidig samles nettaktiviteten i infrastruktur som kan filtreres og overvåkes.

Telefonens programvare og nettverket har dermed ulike, men utfyllende roller:

• Modifisert Android kontrollerer enheten, språket, filene og registreringen av aktivitet.
• Kwangmyong begrenser hvilke steder brukeren kan nå.
• Statlig håndheving sørger for straffen som gjør at brukerne frykter å omgå noen av lagene.

Til sammen gjør dette overvåking til en del av telefonens normale funksjon, ikke et ekstraordinært inngrep.

Telefonsamtaler og kontakt med utlandet innebærer egne farer

Innenlandsk mobiltelefoni har historisk vært skilt fra internasjonal kommunikasjon. Forskning på nordkoreanske mobilnett viser at vanlige abonnenter ikke kunne ringe internasjonalt gjennom den innenlandske tjenesten, mens utlendinger hadde tilgang til internasjonale samtaler gjennom andre ordninger.

Amnesty International har rapportert at nordkoreanere som bruker mobiltelefon til å kontakte slektninger som har flyktet til utlandet, risikerer pågripelse eller strengere straff. Tilgang til World Wide Web er samtidig begrenset til utlendinger og et lite antall nordkoreanere. Faren ved en telefon handler derfor ikke bare om hva som skrives eller vises på enheten. Også et forsøk på å koble seg til kommunikasjonssystemer utenfor landets godkjente nettverk kan bli tolket som et lovbrudd.

Hvorfor satse på smarttelefoner hvis de øker overvåkingen?

Regimets strategi er ikke nødvendigvis å forby moderne teknologi. Wall Street Journal skrev i 2017 at Nord-Korea lot flere innbyggere ta i bruk smarttelefoner og et begrenset intranett. Det ga dem som hadde råd, nye muligheter for kommunikasjon og tjenester – samtidig som myndighetene fikk bedre muligheter til å følge med på befolkningen. 1314

Nyere omtale av en nordkoreansk telefon peker også på praktiske funksjoner som finansielle tjenester og bestilling av drosje, selv om enheten ikke kan koble seg til det globale internettet. Slike funksjoner kan støtte innenlandsk handel og hverdagslig administrasjon uten å skape en fri kanal til omverdenen.

Det er dette som utgjør det sentrale bytteforholdet: Smarttelefoner kan gjøre økonomien og hverdagen mer effektiv, samtidig som bruken holdes politisk innenfor bestemte grenser. Utbredelsen gir staten større teknologisk rekkevidde, men det er staten som bestemmer hvor langt denne rekkevidden går.

Telefonen er bare én del av et større overvåkingsapparat

Telefonen inngår i et større system med lukket intranett, kontrollerte telekommunikasjoner, påkrevd programvare, inspeksjoner og straff for utenlandske medier eller uautorisert kommunikasjon. Nord-Koreas bredere modell er å tilpasse forbrukerteknologi til staten: Behold de nyttige funksjonene, men bygg sensur og sporbarhet inn i de samme enhetene folk er avhengige av.

Det viktigste funnet er derfor ikke bare at én telefon tok skjermbilder eller endret ord. Det er at overvåkingen er integrert i vanlige digitale funksjoner. Å skrive, se på innhold, lagre medier, ringe og bruke nettbaserte tjenester kan bli situasjoner der staten begrenser valgmulighetene eller lager et spor.

En viktig presisering gjelder kildene. Wall Street Journals omtale fra 2017 dokumenterte den bredere utbredelsen av smarttelefoner og statlig overvåking. De konkrete funnene om skjermbilder hvert femte minutt og automatisk ordutskifting kom fra senere undersøkelser av en smuglet telefon, omtalt av andre medier. Rapportene illustrerer den samme overordnede kontrollmodellen, men bør ikke fremstilles som én og samme WSJ-undersøkelse. 131417