EU vil ha mindre tvangspreget bruk av Instagram og Facebook

EU-kommisjonen vil at Meta skal gjøre Instagram og Facebook mindre tvangspreget ved å endre selve utformingen av tjenestene. Det gjelder blant annet endeløs scrolling, videoer som starter automatisk, pushvarsler og svært personlige anbefalinger – funksjoner kommisjonen mener kan oppmuntre til kompulsiv bruk, særlig blant barn og tenåringer.

Dette er et bredere inngrep enn å innføre en daglig skjermtidsgrense. Metas amerikanske forlik inneholder riktignok en standardgrense på to timer daglig for tenåringer og blokkerer bruk mellom midnatt og klokken 06.00 uten foreldres samtykke. Men kildene viser ikke at EU-kommisjonen formelt har pålagt Meta å innføre nøyaktig de samme begrensningene i hele EU. 27

Dette vil EU endre

Kommisjonens foreløpige vurdering retter seg mot fire deler av designet på Facebook og Instagram:

• Endeløs scrolling: Strømmen bør ikke fortsette å vise nytt innhold uten et naturlig stoppunkt.
• Autostart av video: Videoer bør ikke begynne å spille automatisk på en måte som får brukeren til å fortsette å bla.
• Pushvarsler: Varsler som trekker brukerne tilbake til appene, inngår i kommisjonens undersøkelse.
• Personlige anbefalinger: Anbefalingssystemene bør endres slik at de i mindre grad er innrettet mot å holde brukerne aktive lengst mulig.

Kommisjonen mener Meta ikke i tilstrekkelig grad har vurdert eller redusert risikoen disse funksjonene kan føre til for brukernes fysiske og psykiske helse, inkludert risikoen for mindreårige og andre sårbare grupper.

Ifølge omtalen av de foreløpige funnene ønsker Brussel at sentrale, «avhengighetsskapende» funksjoner skal deaktiveres eller være slått av som standard. Kommisjonen har også bedt om anbefalinger som i mindre grad er styrt av engasjement, samt tydeligere pauser for skjermtid.

Slik skiller EU-saken seg fra det amerikanske forliket

Det amerikanske forliket inneholder konkrete regler for tenåringsbruk. Som standard skal tenåringer begrenses til to timer daglig på Facebook og Instagram. Tilgangen skal også blokkeres fra midnatt til klokken 06.00 med mindre en forelder samtykker. I tillegg skal Meta innføre alderskontroll og deaktivere de fleste pushvarsler til tenåringer i skoletiden, fra klokken 08.00 til 15.00. 27

Forliket kan innebære at Meta betaler opptil 18 milliarder dollar over ti år for å avslutte søksmål fra amerikanske delstater og territorier. Påstandene gikk ut på at plattformene var utformet for å holde unge brukere fast. 26

EUs sak bygger på et annet regelverk og kan føre til andre tiltak. Med Digital Services Act, EUs forordning om digitale tjenester, undersøker kommisjonen om Meta har vurdert og redusert systemiske risikoer som følger av plattformenes design. De foreløpige funnene peker derfor mot endringer i produkter og brukergrensesnitt – ikke bare en tallfestet grense for hvor lenge tenåringer kan bruke appene.

Foreløpig vurdering – ikke en endelig bot

Kommisjonens konklusjon fra juli er foreløpig. Den innebærer ikke i seg selv et endelig vedtak om lovbrudd eller en bot. Meta får fortsatt anledning til å svare før prosessen eventuelt ender med en endelig avgjørelse.

Dersom kommisjonen til slutt konkluderer med at Meta har brutt Digital Services Act, kan selskapet ifølge omtalen av saken risikere en bot på opptil 6 prosent av den samlede globale årsomsetningen. Det er imidlertid ikke det samme som at en slik bot allerede er ilagt. Kildene slår ikke fast at det er kommet et endelig gebyr.

Meta har avvist kommisjonens foreløpige vurdering, ifølge rapporteringen etter funnene.

En separat sak om barn under 13 år

Undersøkelsen av «avhengighetsskapende» design inngår i en bredere EU-gransking av hvordan Meta beskytter unge brukere. I en separat foreløpig vurdering som ble omtalt i april, sa kommisjonen at Meta ikke effektivt hadde hindret barn under 13 år i å få tilgang til Facebook og Instagram – selv om plattformene oppgir 13 år som minstealder.

Dette er en annen problemstilling enn designsaken. Den ene gjelder alderskontroll og tilgang for barn under 13 år. Den andre gjelder om funksjoner som endeløse innholdsstrømmer og autostart kan føre til tvangspreget bruk. Til sammen viser sakene hvorfor kommisjonen ser på både hvem som får bruke Metas tjenester, og hvordan tjenestene er utformet for dem som faktisk bruker dem.

Polens krav på 250 millioner euro gjelder noe annet

Polen har separat bedt kommisjonen om å ilegge Meta en bot på 250 millioner euro for angivelig manglende tiltak mot falske annonser og svindelinnhold. 13

Dette kravet er ikke en del av saken om «avhengighetsskapende» design. EUs barnesikkerhetssak handler om systemiske risikoer knyttet til utformingen av Facebook og Instagram, mens Polens klage gjelder Metas håndtering av villedende reklame. Begge sakene viser likevel et økende press på store plattformer for å dokumentere at de håndterer risikoen for brukerne godt nok. De gjelder imidlertid ulike påstander og juridiske spørsmål.

Hva betyr dette i praksis?

Det amerikanske forliket peker mot faste regler for tenåringers tilgang: to timer daglig, ingen vanlig bruk om natten og færre varsler i skoletiden. EUs krav er mer strukturelt. Brussel vil at Meta skal ta tak i mekanismene som får brukerne til å fortsette å bla, se og komme tilbake – blant annet endeløs scrolling, autostart, varsler og svært personlige anbefalinger. 27

For barn og tenåringer i EU betyr dette foreløpig ikke at en ny, bekreftet tidsgrense er innført. Det betyr at en pågående reguleringsprosess kan tvinge Meta til å redesigne sentrale deler av Instagram og Facebook dersom kommisjonens foreløpige syn blir stående.