Kina har overtatt nøkkelrollen i oljemarkedet etter Hormuz-krisen

Oljemakt handler ikke lenger bare om hvem som produserer mest

Krigen mellom USA, Israel og Iran har snudd den tradisjonelle maktbalansen i oljemarkedet. OPEC+ har fortsatt store reserver og betydelig produksjonskapasitet under bakken, men den effektive blokaden av Hormuzstredet har svekket alliansens evne til å få oljen ut til kundene. Kina har i stedet blitt den viktigste kortsiktige kraften som kan balansere markedet – ved å kjøpe langt mindre eller raskt øke innkjøpene igjen. Samtidig gir amerikanske lagre og muligheten til å bruke krisetiltak Washington større innflytelse. 71314

OPEC+ er en sammenslutning av OPEC-landene og samarbeidende produsenter, blant annet Russland. Alliansens andel av verdens oljeproduksjon skal ha falt fra over 48 prosent før krigen til rundt 40 prosent i juli. Kjernegruppen på sju produsenter, inkludert Saudi-Arabia og Russland, sto alene for omtrent en fjerdedel av verdensproduksjonen. De forente arabiske emiratenes uttreden fra OPEC i mai forklarer rundt fire–fem prosentpoeng av fallet, men den viktigste endringen er fysisk: Mer produksjon hjelper lite når oljen ikke kan fraktes trygt gjennom Hormuz. 101314

Fra produksjonsmakt til eksportproblem

Situasjonen er langt unna den OPEC+-dominerte dynamikken i 2019. Den gangen kunne særlig Saudi-Arabia troverdig stramme inn eller øke den globale oljeforsyningen. Alliansens ledige kapasitet ga den betydelig innflytelse over prisene.

I 2026 kan OPEC+ fortsatt kunngjøre høyere produksjonskvoter. Men ødelagt infrastruktur, begrensede transportruter og dyrere skipsfart har brutt forbindelsen mellom et politisk vedtak og faktisk olje tilgjengelig på verdensmarkedet. De seks varslede produksjonsøkningene siden mars har derfor hatt liten praktisk effekt når produsentene ikke fritt kan eksportere gjennom Hormuz. 71418

Kina er blitt markedets «svingkjøper»

Kinas rolle har gått fra å være en av de viktigste kildene til ny etterspørsel til å fungere som en støtdemper på etterspørselssiden. Landet har kjøpt rundt 400 millioner fat mindre olje enn i tilsvarende periode året før. Det har bidratt til å veie opp for en betydelig del av oljen som har blitt stående fast bak Hormuz. 14811

Effekten skyldes mer enn en midlertidig reduksjon i importen. Begrensninger på drivstoffeksport, lavere aktivitet ved oljeraffineriene, bruk av lagre og raskere overgang til elbiler har alle redusert Kinas behov for importert råolje.

I juni importerte Kina 7,12 millioner fat råolje per dag – 41,3 prosent mindre enn året før. Samtidig falt raffinerienes prosessering med 17,7 prosent, til 12,47 millioner fat per dag. Når Kina kjøper og raffinerer mindre, avlastes den begrensede mengden olje som faktisk er tilgjengelig for andre kjøpere. 6

Derfor steg ikke oljeprisen mer

På det verste skal rundt 13 millioner fat olje per dag ha blitt stengt inne bak Hormuz. Likevel steg Brent-oljen, den viktigste globale referanseprisen, fra rundt 72 dollar fatet til en topp på cirka 118 dollar i slutten av mars før den falt tilbake mot nivåene før krigen tidlig i juli. 45

Produksjon utenfor Gulfen og uttak fra globale oljelagre absorberte deler av bortfallet. Men Kinas etterspørselskutt var avgjørende. Landet hadde importert rundt 12 millioner fat per dag i gjennomsnitt de foregående fem årene, men kjøpte bare rundt 7 millioner fat per dag i juni. Redusert kinesisk raffineringsaktivitet skal ha stått for rundt 60 prosent av det samlede etterspørselsfallet på fem millioner fat per dag mellom slutten av februar og slutten av juni. 14

Før krigen var kinesisk innkjøp og lagring av olje en viktig drivkraft for den marginale etterspørselen i verden. Enkelte anslag antyder at Kina kan ha stått for omtrent halvparten av veksten i global oljeetterspørsel. Da Beijing trakk seg tilbake, forsvant en etterspørsel så stor at den kunne motvirke mye av forsyningstapet fra Hormuz. 14

Julirekyllet var neppe en normalisering

En midlertidig våpenhvile i sommer åpnet deler av skipsrutene igjen. Det bidro til at Kinas oljeimport fra Gulfen omtrent doblet seg i juli, mens den samlede oljeimporten steg til 8,41 millioner fat per dag. 17

Men utviklingen betyr ikke nødvendigvis at forbruket er tilbake til normalen. Den kinesiske olje­tilgangen i juli økte svakt til tross for kraftig lavere import, fordi raffineriene behandlet mindre råolje og landet bygget opp lagrene i moderat tempo. Kina hadde brukt av lagrene i mai og juni, da forsyningene var presset. 2

Analytikere venter derfor at importen kan falle igjen dersom sikkerhetsrisikoen består og den innenlandske etterspørselen fortsatt er svak. 1279

Et mer kjøper- og politikkstyrt marked

Den neste fasen kan bli mer volatil uten at oljeprodusentene nødvendigvis får tilbake den gamle dominansen. En langvarig konflikt vil fortsatt begrense Gulf-landenes eksport, samtidig som Kinas innkjøp, lageruttak, raffineripolitikk og drivstoffeksport får uvanlig stor betydning.

USA har også fått et sterkere påvirkningsmiddel. Amerikanske lagre av diesel og andre destillater er på rekordlave nivåer, noe som kan gjøre tilgangen på diesel og flydrivstoff til en ny prisdriver. Det øker både Washingtons evne og motivasjon til å påvirke markedet gjennom strategiske lageruttak, sanksjoner, diplomati og innenlandsk energipolitikk. 414

Resultatet er et oljemarked der kjøpernes beslutninger og statlige tiltak betyr mer enn før. Så lenge Kina holder igjen, kan etterspørselen fortsette å dempe prispresset. Men dersom kinesiske innkjøp plutselig tar seg opp, eller mangelen på raffinerte produkter blir alvorlig, kan prisene raskt skyte fart igjen.