Kinas jakt på russisk olje presser India når Irans eksport kollapser

Irans kollaps i oljeeksporten har endret maktbalansen i det asiatiske oljemarkedet. India hadde brukt rabattert russisk råolje for å erstatte forsyninger fra Midtøsten som ble rammet av konflikten rundt Iran og Hormuzstredet. Da de iranske leveransene til Kina nesten forsvant, begynte kinesiske raffinerier å kjøpe mer russisk olje – fra den samme begrensede forsyningspoolen India var avhengig av.

Dette er ikke nødvendigvis et bevis på en umiddelbar fysisk drivstoffmangel. Men Indias sikkerhetsnett er blitt svakere: Russiske laster er vanskeligere å sikre, rabattene er mindre, og kostnadene og den politiske risikoen ved å frakte dem til India øker.

Irans bortfalte fat sender Kina mot Russland

Irans oljeeksport falt til rundt 294 000 fat per dag i august 2026, mot om lag 1,7 millioner fat per dag i 2025, ifølge Kpler-data omtalt av Reuters. Nedgangen kom etter USAs blokade av iranske skip og havner, samtidig som tankskipstrafikken gjennom Hormuzstredet ble forstyrret.

Kina har historisk vært den klart største kjøperen av iransk olje. Da disse leveransene ble mindre tilgjengelige, måtte Beijing lete etter erstatningsolje i et marked som allerede var presset av angrep, begrenset trafikk gjennom Persiabukta og usikkerhet rundt russisk eksport. Tilbudene på iransk råolje til kinesiske kjøpere falt samtidig som prisene steg, noe som gjorde behovet for alternative fat mer akutt.

Det får direkte betydning for India, fordi Russland har vært landets viktigste kilde til ekstra råolje under forstyrrelsene i Midtøsten.

Augusttallene viser at Indias russiske sikkerhetsmargin krymper

Indias import av russisk råolje nådde rekordnivåer eller var nær rekordnivåer i juni og juli, da raffineriene søkte alternativer til olje som normalt fraktes gjennom Hormuz. Reuters rapporterte at Russland sto for 2,47 millioner fat per dag, eller 50,83 prosent av Indias råoljeimport, i juli. 1 Andre estimater basert på sporing av skip la julitallet nærmere 2,8 millioner fat per dag. Forskjellen illustrerer hvor usikre sanntidsdata for oljelaster kan være. 59

I første halvdel av august falt de russiske leveransene til India til rundt 1,9 millioner fat per dag – nesten 32 prosent under julirekorden, ifølge Kpler-data omtalt av Financial Express. 8 ThePrint rapporterte det samme nivået for første halvdel av måneden, men påpekte at sluttallet kan bli høyere når flere laster blir registrert. 6

Det viktigste er derfor retningen, ikke det nøyaktige månedsestimatet: Indias ekstraordinært høye import i juli etablerte ikke et stabilt nytt normalnivå. Russisk olje til India er blitt mer uforutsigbar samtidig som landet trenger pålitelige alternativer til råolje fra Midtøsten.

Kina konkurrerer om de mest tilgjengelige russiske oljekvalitetene

Kinas sjøbårne import av russisk råolje ble anslått til 1,25 millioner fat per dag i august. Det var lavere enn 1,423 millioner fat per dag i juli, men fortsatt blant de sterkeste månedene den siste tiden. 2

Sinopec, Kinas statseide raffinerigigant, skal ha kjøpt 30–40 laster med russisk ESPO-olje for levering mellom juli og september. Det tilsvarer om lag 241 000–320 000 fat per dag. 17

ESPO – en blanding fra Øst-Sibir–Stillehavet – lastes i Russlands fjerne øst og kan fraktes over Stillehavet til kinesiske kjøpere. India er på sin side i stor grad avhengig av russiske leveranser over lengre avstander, blant annet fra europeiske havner. Landet må derfor konkurrere om lastene samtidig som det håndterer tilgang på tankskip, betalingskanaler, forsikring og sanksjonsetterlevelse.

Geografien gjør ikke russisk olje utilgjengelig for India, men den kan gjøre kinesisk etterspørsel mer konkurransedyktig for bestemte oljekvaliteter og ruter.

Oljerabatten er ikke lenger hele regnestykket

Russisk råolje er fortsatt attraktiv når rabatten mot referanseprisen er stor nok til å oppveie kostnadene til transport og etterlevelse av sanksjonsregler. Men dette regnestykket er blitt dårligere. Septemberlaster med ESPO skal ha blitt tilbudt med en rabatt på rundt 1–3 dollar per fat mot ICE Brent, sammenlignet med omtrent 4 dollar for ESPO-laster lastet i august. 21

Høyere fraktkostnader og dyrere krigsforsikring spiser ytterligere av fordelen. Forstyrrelser i skipsfarten og angrep mot energiinfrastruktur har løftet risikopremiene, redusert rabatten på russiske oljekvaliteter og økt presset på Indias importregning og raffinerimarginer. Indiske importører må dessuten håndtere usikkerhet rundt både Hormuzstredet og Bab al-Mandab-stredet, to kritiske maritime flaskehalser. 1112

For et raffineri er den relevante prisen derfor ikke bare den synlige rabatten på russisk olje. Det avgjørende er leveringskostnaden etter at frakt, forsikring, finansiering, ruterisiko og eventuell risiko for å miste tilgang til kunder eller betalingssystemer er regnet inn.

Sanksjoner gjør prisproblemet til et innkjøpsproblem

USA øker presset på handelen med iransk olje, mens foreslått lovgivning om Russland kan åpne for toll mot store kjøpere av russisk energi. Det amerikanske senatet vedtok i 2026 et sanksjonsforslag som under bestemte vilkår kan åpne for toll på opptil 100 prosent mot Kina, India og andre land, men lovforslaget må gjennom flere trinn før det eventuelt blir gjeldende rett. 1922

Usikkerheten gjør langsiktige kontrakter vanskeligere. Et indisk raffineri kan kanskje kjøpe en rabattert last i dag, men fortsatt være usikker på om lasten kan forsikres, finansieres, leveres og videreselges dersom sanksjonsreglene endres. Risiko knyttet til frakt og betaling kan dermed fjerne fordelen ved billig råolje før den når raffineriet.

Hvorfor utviklingen rammer Indias økonomi

India importerer rundt 89 prosent av behovet for råolje, og omtrent 40 prosent av råoljeimporten går normalt gjennom Hormuzstredet. 14 En langvarig forstyrrelse rammer derfor mer enn raffinerienes innkjøp. Den kan øke importregningen, forverre presset på driftsbalansen, svekke rupien og tvinge myndighetene til vanskelige valg om inflasjon, drivstoffavgifter og subsidier.

Høyere Brent-pris vil forsterke effekten. Markedet har allerede begynt å prise inn muligheten for en langvarig Hormuz-krise: Ifølge Kpler-data omtalt av Reuters falt strømmen av råolje og raffinerte produkter gjennom stredet kraftig fra nivået før krigen.

Indias strategiske reserver gir samtidig begrenset rom for feil. Kildematerialet fastslår ikke et nøyaktig reservenivå i august 2026 eller dokumenterer en bestemt månedlig nedgang. Det viser imidlertid at landets strategiske oljereserver tilsvarer rundt 9,5 dager med nettoimport, mens samlede kommersielle petroleumsbeholdninger omtales separat og dekker vesentlig lengre perioder. 13

Skillet er viktig: Kommersielle lagre og strategiske reserver kan ikke uten videre brukes som synonymer. Ingen av dem fjerner behovet for nye laster dersom forsyningsforstyrrelsene varer lenge.

Hva indiske raffinerier trolig gjør nå

Den umiddelbare responsen er å spre risikoen – ikke å slutte helt med russisk olje. Bloomberg rapporterte at indiske raffinerier utvidet jakten på råolje til Vest-Afrika og Amerika, samtidig som de vurderte forsyninger fra Persiabukta til tross for begrenset trafikk gjennom Hormuz. 3

Strategien har tre hoveddeler:

• Flere oljekvaliteter og opprinnelsesland. Tilgang til mer olje fra Vest-Afrika, USA, Brasil og andre produsenter utenfor Gulfen reduserer avhengigheten av én enkelt kilde, selv om alternativene kan være dyrere eller kreve justeringer i raffineriene. 320
• Sikre logistikken tidligere. Tankskip, forsikring og betalingsløsninger kan bli flaskehalser før den fysiske oljen faktisk tar slutt. Risikoen ved to maritime flaskehalser gjør planlegging fremover viktigere. 12
• Se på russisk olje som en fleksibel reserve, ikke en garanti. Russiske fat kan fortsatt redusere kostnadene når rabatter og ruter fungerer. Men tilgjengeligheten kan ikke tas for gitt når Russland, Iran og Gulfen samtidig er utsatt for forstyrrelser.

Et mer oppsplittet asiatisk oljemarked

Kina er heller ikke avhengig av én enkelt erstatningsrute. Sinopec har sagt at selskapet vil øke innkjøpene fra Brasil, Afrika og andre områder utenfor Gulfen, blant annet forsyninger som lastes utenfor selve Gulfen. 20 India følger en lignende strategi.

Resultatet er et mer oppsplittet asiatisk råoljemarked. Kina og India konkurrerer om russisk, afrikansk, brasiliansk og annen olje fra Atlanterhavsbassenget, samtidig som gjenværende forsyninger fra Gulfen får en høyere geopolitisk og fraktmessig premie. Det kan gi større svingninger i leveringskostnader og raffinerimarginer, selv om den samlede globale produksjonen er tilstrekkelig.

Den viktigste lærdommen for India er derfor strategisk, ikke bare kommersiell. Rabattert russisk råolje var et kraftig svar på forsyningssjokket i Midtøsten, men den høye konsentrasjonen skapte en ny sårbarhet. Da Kina begynte å erstatte iranske fat med russisk olje, ble Indias billigste og raskeste kriseforsyning omstridt.

For indiske raffinerier og myndigheter blir diversifisering, robust logistikk og bedre reserveplanlegging dermed minst like viktig som den nominelle prisen på en russisk oljelast.