El Niño har blitt rundt 40 prosent sterkere på 40 år, viser korallstudie

En ny studie ledet av University of Michigan konkluderer med at de varmeste fasene av El Niño–sørlig oscillasjon (ENSO) har blitt uvanlig kraftige og mer variable. El Niño-hendelser de siste 40 årene var rundt 36,5 prosent sterkere enn gjennomsnittet som er rekonstruert for de foregående 1 000 årene – et tall som ofte rundes av til «nesten 40 prosent». 1113

Forskerne mener menneskeskapt global oppvarming er den mest sannsynlige hovedforklaringen. Samtidig understreker de at hver enkelt El Niño fortsatt oppstår gjennom naturlig samspill mellom hav og atmosfære. Det studien viser, er altså ikke at alle dagens El Niño-hendelser er sterkere enn alle historiske hendelser, men at de siste tiårenes svingninger samlet sett er uvanlig store. 1113

Slik brukte forskerne korallene

Forskerne satte sammen 13 prøver fra levende og fossile koraller på Galápagosøyene. Til sammen dannet materialet en omtrent 1 000 år lang rekonstruksjon av havtemperaturer i det østlige, tropiske Stillehavet – med oppløsning ned på månedsnivå.

Korallene fungerer som naturlige klimaarkiver. Forholdet mellom strontium og kalsium (Sr/Ca) brukes først og fremst som en temperaturindikator, mens oksygenisotoper også påvirkes av blant annet sjøvannets sammensetning. Ved å kombinere målingene kunne forskerne lage en mer robust rekonstruksjon av de månedlige havtemperatursvingningene enn om de hadde brukt bare én av metodene. 16

Galápagos er særlig relevant fordi øygruppen ligger i et område der oppvarmingen i det østlige Stillehavet under El Niño merkes tydelig. Korallene kan derfor registrere de temperaturutslagene som er sentrale for ENSO.

Større svingninger – ikke bare et varmere hav

Rekonstruksjonen tyder på at nyere El Niño-hendelser ikke bare har oppstått i et hav med høyere grunn­temperatur. Selve temperaturutslagene knyttet til ENSO har også blitt større.

Det betyr at studien først og fremst peker mot en intensivering av svingningene, særlig de varme avvikene under El Niño, sammenlignet med korallarkivet fra det førindustrielle årtusenet. Den sier ikke at ENSO nødvendigvis vil bli sterkere hvert eneste tiår fremover.

Hvorfor forskerne peker på menneskelig påvirkning

Forskerne sammenlignet korallrekonstruksjonen med simuleringer fra 12 klimamodeller. De undersøkte også om naturlige ytre påvirkninger, som variasjoner i solaktivitet og vulkanutbrudd, kunne forklare økningen.

Tidspunktet og mønsteret i rekonstruksjonen passet ikke godt nok med solvariasjoner eller vulkanutbrudd til at disse alene kunne forklare den nyere intensiveringen. Simuleringer som tok med menneskeskapte klimagassutslipp, stemte bedre med utviklingen fra slutten av 1900-tallet og inn på 2000-tallet. 1011

Dette er en konklusjon basert på flere typer sammenfallende bevis – ikke et bevis på at solaktivitet eller vulkaner aldri har hatt noen betydning.

Sammenhengen med det varslede «super-El Niño»

Studien blir publisert samtidig som et kraftig El Niño-fenomen er under utvikling i Stillehavet. I NOAAs augustvarsel ble sannsynligheten for at hendelsen i oktober–desember 2026 skal overgå alle El Niño-hendelser i måleserien siden 1950, anslått til 69 prosent. Vurderingen bygger på en relativ Oceanic Niño-indeks (RONI) på minst +2,5 grader. Senere prognoser ga over 90 prosent sannsynlighet for en «svært sterk» hendelse. 345

Opplysninger om havområder som er rundt 4 grader varmere enn normalt, gjelder lokale eller regionale avvik. De må ikke blandes sammen med NOAAs bassengskala­terskel for RONI.

Et varsel kan ikke i seg selv bekrefte korallstudien. Men dersom hendelsen faktisk blir rekordsterk, vil den være forenlig med studiens advarsel: Et varmere klima kan gjøre det mer sannsynlig at El Niño gir større temperaturutslag i det østlige Stillehavet og kraftigere virkninger globalt. 34

Forskere støtter hovedbildet – men ber om varsomhet

Kim Cobb, som er spesialist på koraller og fortidsklima, har tidligere fremhevet verdien av lange korallarkiver med månedsoppløsning. Slike arkiver gjør det mulig å undersøke om dagens ENSO-aktivitet faktisk ligger utenfor den naturlige variasjonen – noe den korte instrumentelle måleserien alene ikke kan vise. 213

Michael Mann og andre forskere har omtalt resultatet som fysisk plausibelt og i tråd med forventningen om at oppvarming kan forsterke ENSO-relaterte ytterpunkter. Det betyr likevel ikke at alle detaljer er endelig avklart, eller at tallet 36,5 prosent bør tolkes som helt presist.

Usikkerheten gjelder blant annet kalibreringen av korallene, lokale forhold ved hvert korallområde, dateringen av prøvene, den relativt korte sammenligningsperioden på 40 år og forskjeller mellom klimamodellenes ENSO-egenskaper. Korallmålinger kan dessuten gi betydelige rekonstruksjonsfeil dersom de behandles som et perfekt termometer. 4513

Den mest forsvarlige tolkningen er derfor at bevisene støtter en uvanlig intensivering de siste tiårene, med et betydelig menneskeskapt bidrag – ikke at ENSO nødvendigvis vil forsterkes jevnt i alle fremtidige tiår.

Hva kan kraftigere El Niño bety?

Vær og klimarisiko

Sterke El Niño-hendelser endrer atmosfærens sirkulasjon over store deler av kloden. De bidrar ofte til høyere globale temperaturer og kan flytte på stormbaner, nedbørsmønstre, tørke, flom, hete og skogbrannfare. Den regionale virkningen avhenger av både hendelsen og årstiden. Derfor er det ikke faglig riktig å knytte én bestemt orkan, flom eller tørkeutelukkende til El Niño eller til klimaendringer alene. 1013

Flere farer samtidig

Et kraftigere El Niño i en allerede varmere verden kan forsterke hetebølger, marine hetebølger, styrtregn og flomskader i enkelte områder, samtidig som andre regioner får større varme- og nedbørsunderskudd.

Orkanaktivitet, uvanlig mye nedbør og tørke bør derfor forstås som sammensatte risikoer. ENSO endrer bakteppet for atmosfæren, mens varmere hav og mer fuktighet i atmosfæren kan gjøre enkelte farer mer alvorlige. 1013

Mat, vann og energi

De viktigste samfunnsrisikoene er avlingssvikt og prissjokk på mat etter tørke eller flom, endringer i fiskerier og marin produksjon, mindre vannkraft der magasinene er avhengige av nedbør, og høyere strømforbruk under hetebølger.

Tidlige varsler, bedre vannforvaltning, større variasjon i jordbruket og mer robuste kraftsystemer kan redusere skadeomfanget.

Korallrev som både økosystem og forskningsarkiv

Ekstrem varme i havet kan føre til korallbleking og koralldød. Det truer korallrev og fiskerier, men også selve klimaarkivet forskerne bruker. Levende koraller som registrerer kjemiske endringer måned for måned, kan dø før de rekker å bevare fremtidens klimahistorie. 13

Derfor er vern av korallrev, forsvarlig innsamling og lagring av moderne og fossile korallkjerner, samt flere måleserier fra ulike områder, viktig også for klimaforskningen.

Studien styrker dermed bildet av ENSO som en stadig viktigere forsterker av klimarisiko – ikke bare som en rent naturlig og uforanderlig syklus. Samtidig er det fortsatt usikkerhet knyttet til hvor stor den fremtidige endringen blir, og hvordan den vil slå ut regionalt.