FAO-rapport: Over halvparten av verdens jord forvaltes dårlig

En global ressurs under økende press

FAOs andre omfattende vurdering av verdens jordressurser beskriver en forverret jordkrise. Metodene for å restaurere og beskytte jordsmonnet er i stor grad kjent, men gjennomføringen går for sakte til å sikre matforsyning, naturmangfold og motstandskraft mot klimaendringer. Prosenttallene gjelder regionale og subregionale vurderinger – ikke den nøyaktige andelen av verdens samlede landareal. 47

Dårlig forvaltning dominerer

52,5 prosent av de vurderte regionene og subregionene hadde dårlig eller svært dårlig jordforvaltning. Bare 14 prosent ble vurdert som god eller svært god. Sammenlignet med den forrige globale vurderingen fra 2015 rapporterte 58 prosent om forverring, mens bare 10 prosent meldte om forbedring. 457

Presset har samtidig økt. I løpet av tiåret vokste verdens befolkning med rundt 800 millioner mennesker, mens det høstede arealet for de viktigste jordbruksvekstene økte med om lag 80 millioner hektar. 37

Hvorfor jordsmonnet betyr så mye

Jordsmonn er mer enn grunnlaget for å dyrke mat. Det bidrar til rundt 95 prosent av verdens matproduksjon, huser om lag 59 prosent av det landbaserte naturmangfoldet og er planetens nest største karbonlager etter havet. Når jordsmonnet forringes, trues derfor både avlinger og økosystemer – samtidig som en viktig buffer mot klimaendringer svekkes. 7

Erosjon er den mest utbredte trusselen

Erosjon ble identifisert som det mest utbredte problemet. I 81 prosent av vurderingene ble erosjon omtalt som dårlig forvaltet. Andre sentrale trusler er:

• tap av organisk karbon i jorda
• feil- eller overgjødsling og ubalanse i næringsstoffer
• redusert biologisk mangfold i jordsmonnet
• forsaltning
• forurensning
• nedbygging av jord gjennom urbanisering og annen arealbruk 57

Fra utnyttelse til forvaltning

FAO etterlyser et skifte fra utnyttelse av jorda til ansvarlig jordforvaltning. Jordsmonn bør behandles som en begrenset og levende ressurs, ikke som en forbruksvare som kan erstattes når den er brukt opp. 4

Det finnes allerede flere tiltak som kan bremse forringelsen og bygge opp fruktbarheten igjen. Dette omfatter redusert eller ingen jordbearbeiding, permanent plantedekke og fangvekster, større variasjon i vekstene, agroforestry, tilførsel av organisk materiale og mer presis gjødselbruk. 351115

I såkalt Conservation Agriculture – et system for bevaringsjordbruk – kombineres særlig tre prinsipper: minst mulig forstyrrelse av jorda, permanent dekke og et mangfold av vekster. Slike metoder kan redusere erosjon, bygge opp karbon og næringsinnhold og gjøre jordbruket mer robust. 35

Kunnskapen finnes – men vilkårene mangler

Ifølge rapportens hovedbudskap er ikke mangel på kunnskap den største hindringen. Mange bønder og myndigheter mangler i stedet tilgang til startkapital, maskiner og innsatsvarer, trygghet rundt eiendoms- og bruksrettigheter, økonomiske insentiver, rådgivning og praktisk kunnskap. I tillegg er lokale data om jord og systematisk overvåking ofte utilstrekkelige. 34

Tiltak som bedre vekstskifte, fangvekster, agroforestry og restaurering av organisk materiale kan derfor kreve investeringer og politiske rammevilkår før de blir realistiske i stor skala. 1115

Klimaendringer og jordforringelse forsterker hverandre

Vurderingen ble publisert i tilknytning til FNs ørkenspredningskonferanse COP17 og understreket kostnadene ved å utsette restaurering av landarealer. Klimaendringer og jordforringelse gjensidig forsterker hverandre: Høyere temperaturer, tørke, kraftig nedbør og skogbranner kan øke erosjon og tap av karbon. Forringet jord holder på sin side dårligere på vann, lagrer mindre karbon og gjør lokalsamfunn som lever av jordbruk mer utsatt for klimasjokk. 47

Det tilgjengelige kildematerialet er ikke tilstrekkelig til å bekrefte den konkrete beskrivelsen av tørkeforhandlingene under COP16 som «mislykkede». Rapporten styrker likevel tydelig argumentet for at jord må få en mer sentral plass i politikk for tørke, klima, matforsyning og naturmangfold. 47