Diplomati om Hormuz-sundet sendte oljeprisen ned

Hva skjedde med oljeprisen?

Den intensiverte diplomatiske aktiviteten mellom Iran og Oman bidro til å roe oljemarkedet. Samtalene handlet om en trinnvis ordning for skipstrafikken gjennom Hormuz-sundet, en midlertidig navigasjonskorridor, minerydding og hvordan eventuelle inntekter skulle fordeles. Qatar bidro samtidig til å legge til rette for bredere forhandlinger mellom Iran, Oman, Irak og de arabiske gulfstatene. 3101316

Markedet tolket dette som et tegn på at en delvis gjenåpning kan være mulig. Det reduserte frykten for at sundet – en av verdens viktigste sjøveier for olje – skulle forbli stengt på ubestemt tid.

Brent-oljen falt 3,9 prosent 25. august, til 88,58 dollar fatet, det laveste nivået på en uke. WTI-oljen falt samtidig 3,1 prosent til 82,36 dollar. Investorene vurderte økonomisk press og forhandlinger som mindre truende for forsyningene enn en ny militær opptrapping. 6

I den påfølgende handelen falt Brent videre til 87,84 dollar fatet, mens WTI endte på 82,23 dollar. Samtidig nådde antallet transitter med lasteskip gjennom Hormuz-sundet det laveste nivået på tre måneder. 5

En lettelse – ikke en løsning

Prisnedgangen bør først og fremst ses som en svekkelse av markedets «panikkpremie». Den er ikke et bevis på at normal handel er gjenopprettet.

Før krigen gikk det rundt 18 millioner fat råolje og raffinerte produkter gjennom Hormuz-sundet hver dag. I juli var volumet falt til 4,8 millioner fat per dag, og i begynnelsen av august lå det på rundt 2 millioner fat per dag. 4

En midlertidig korridor er dessuten avhengig av flere forhold. Iran har knyttet en gjenåpning til at USA oppfyller forpliktelser i den midlertidige avtalen. I praksis vil en varig løsning også kreve at blokaden og sanksjonsbegrensningene lempes, at skipstrafikken kan beskyttes, og at eventuell minerydding blir gjennomført. 46

Raffinerier og diesel er den største sårbarheten

Den mest akutte utfordringen gjelder ikke nødvendigvis råolje, men raffinerte drivstoffer. Det internasjonale energibyrået (IEA) anslår at raffinerikapasiteten i Midtøsten lå 2,9 millioner fat per dag under nivået før krigen i andre kvartal. I tredje kvartal ventes underskuddet fortsatt å være 2,2 millioner fat per dag. Russisk raffinering er samtidig presset ned mot det laveste nivået på nær to tiår etter ukrainske angrep. 2

Dieselmarkedet er særlig utsatt. Globale dieselforsyninger er blitt svekket av lavere eksport fra Midtøsten og Russland, mens amerikanske lagre av destillater – hovedsakelig diesel og fyringsolje – har falt. Det betyr at dieselpriser og raffineringsmarginer kan holde seg høye selv om de ledende råoljeprisene faller. 2810

Hva skjer videre?

Energimyndighetene i USA, EIA, legger til grunn at oljeprisen først vil begynne å falle mer varig når trafikken gjennom Hormuz-sundet gradvis tar seg opp og produksjon som er satt på vent, starter igjen. Byrået anslår en gjennomsnittlig Brent-pris på rundt 85 dollar fatet i tredje kvartal 2026 – 11 dollar høyere enn i forrige prognose – før prisen kan falle til om lag 78 dollar i fjerde kvartal dersom trafikken normaliseres. 1

Det ligger derfor fortsatt en betydelig geopolitisk risikopremie i oljeprisen. I midten av august var råoljen riktignok kommet ned fra krigens første topp, men lå fortsatt rundt 50 prosent over nivået ved årets begynnelse. 4

Nye angrep, en sammenbrutt korridor, tregere gjenoppretting av oljeflyten eller strengere håndheving av Iran-sanksjoner kan raskt bygge opp premien igjen. Markedet priser foreløpig inn en mulighet for avspenning – ikke en ferdig gjenåpning av Hormuz-sundet. 13