Kina masseproduserer humanoide roboter – men har ennå ikke løst intelligensen

Kina har fått et tidlig forsprang på å bygge og levere humanoide roboter. Det betyr imidlertid ikke at landet allerede har utviklet bredt anvendelige robotarbeidere.

Det som vokser frem, er snarere en statlig støttet strategi for skala og læring: Bygg rimelige maskiner, plasser dem i kontrollerte miljøer, samle inn data fra den fysiske verden – og håp at datamengden til slutt gir et gjennombrudd innen kroppsliggjort kunstig intelligens. Om denne strategien vil gi varig lønnsomhet og roboter som kan brukes til mange ulike oppgaver, er fortsatt uavklart.

Kina leder leveransene – men tallene må leses med varsomhet

Kinesiske produsenter skal ha stått for over 97 prosent av rundt 19 100 globale leveranser av humanoide roboter i første halvår 2026. Samtidig varierer både anslagene og definisjonene mellom kildene. Påstander om at Kina produserte rundt 95 prosent av omtrent 20 000 roboter, bør derfor forstås som bransjeestimater – ikke som en revidert opptelling av roboter som faktisk er satt i produktivt arbeid. 7

En betydelig andel av maskinene kan være sendt til datasentre for robottrening, universiteter, laboratorier, demonstrasjoner og myndighetsstøttede pilotprosjekter. De fungerer da først og fremst som plattformer for datainnsamling, ikke som arbeidere som allerede erstatter mennesker. Analytikeren Georg Stieler har anslått at mellom 50 og 70 prosent av årets produksjon kan ende i såkalte «datafabrikker». 4

Det gjør motsetningen mindre mystisk: Kina er svært konkurransedyktig på koordinering av leverandørkjeder, rimelige komponenter, rask produktutvikling og masseproduksjon. Subsidier og fallende komponentpriser har styrket denne posisjonen, mens Beijings tidligere robotstrategi ga sektoren politisk støtte. 9

Resultatet er mange fysiske robotplattformer til stadig lavere pris – selv om robotenes syn, finmotorikk, utholdenhet, feilhåndtering og evne til å takle nye situasjoner fortsatt er begrenset.

Treningssentre gir data, men ikke nødvendigvis en forretning

Et viktig ledd i strategien er å bruke treningssentre og pilotanlegg som bro mellom laboratoriet og fabrikken. Et anlegg i Guangxi mottok humanoide roboter og tilhørende utstyr fra UBTech gjennom en offentlig kontrakt verdt 18 millioner dollar. Målet er å produsere treningsdata for kroppsliggjort KI – systemer som kan oppfatte, beslutte og handle i den fysiske verden. 2

Slike prosjekter kan gi verdifulle datasett og gjøre det mulig å utvikle maskinvare og programvare tettere sammen. Men forretningsmodellen blir lett sirkulær: Anleggene trenger roboter, operatører, lokaler, datamerking, vedlikehold og hyppige utskiftninger av utstyr. Først når robotene gir kundene nok verdi til å dekke disse kostnadene, er det snakk om en robust kommersiell modell.

Reuters rapporterte at ansatte ved anlegget i Liuzhou ikke så noen klar vei til lønnsomhet, blant annet på grunn av høye driftskostnader og lave priser på robotdata i et ungt marked.

«ChatGPT-øyeblikket» handler om robotens hjerne

Unitree-sjef Wang Xingxing har sagt at kroppsliggjort intelligens nærmer seg et «ChatGPT-øyeblikk». Påstanden peker samtidig på sektorens største flaskehals: Det er ikke først og fremst robotenes evne til å gå, danse eller gjøre saltoer som mangler. Det er evnen til å forstå situasjoner og utføre oppgaver pålitelig. 3

Språkmodeller kunne trenes på enorme mengder digital tekst som allerede fantes, og resultatene kunne evalueres raskt og relativt billig. Fysisk læring er annerledes. Den krever kostbare og langsomme interaksjoner i den virkelige verden, ofte med sikkerhetsbegrensninger og risiko for at maskiner går i stykker.

Flere roboter kan riktignok bidra til mer treningsdata. Men stort volum er ikke det samme som gode data. Eksemplene må også være varierte, presise og overførbare til nye miljøer og oppgaver. Wang har samtidig antydet at et virkelig gjennombrudd kan ligge opptil ti år frem i tid. 8

Børsfesten priser inn muligheten for suksess

Investorenes entusiasme ble tydelig da Unitree steg mer enn fem ganger under debuten på Shanghais teknologibørs STAR Market. Aksjen stengte 460 prosent over introduksjonsprisen, før den falt 11 prosent dagen etter. 61

Unitree var lønnsomt, men Reuters skrev samtidig at få av selskapets roboter ble brukt i kommersielle miljøer. Ett lønnsomt selskap er derfor ikke bevis på at hele sektoren er lønnsom – eller at markedet for generalistroboter allerede finnes.

Børsverdiene ser i stor grad ut til å prise inn muligheten for et fremtidig gjennombrudd, ikke bare dagens driftsøkonomi. Det skaper en tydelig boblerisiko. Mange selskaper kan ende opp med å tilby svært like maskiner og konkurrere hovedsakelig på pris. Dersom ordre ikke utvikler seg fra subsidierte piloter til gjentakende etterspørsel fra private kunder, vil en konsolidering av bransjen være sannsynlig.

Industripolitikken løser høna-og-egget-problemet

Kinas myndigheter forsøker bevisst å skape den tidlige etterspørselen som sektoren trenger. Det er bevilget over 20 milliarder dollar til humanoide robotselskaper, og Beijing har varslet et fond på 1 000 milliarder yuan – rundt 137 milliarder dollar – for oppstartsbedrifter innen blant annet KI og robotikk. 12

Offentlige anbud, lokale treningssentre og statstilknyttede testmiljøer kan løse et klassisk høna-og-egget-problem: Robotprodusentene trenger utplasseringer for å samle data, mens kundene trenger data og erfaring før de tør å kjøpe robotene.

Men den samme modellen kan gjøre det vanskeligere å se om en løsning fungerer uten offentlig støtte. En robot kan være «i bruk» uten å være lønnsom, produktiv eller bedre enn en menneskelig arbeidstaker på oppgaven den skal utføre.

USA stenger døren – foreløpig med begrenset kommersiell effekt

I juli blokkerte USAs Federal Communications Commission nye importtillatelser for kinesiske humanoide og firbeinte roboter. Begrunnelsen var nasjonale sikkerhetsrisikoer og et ønske om å flytte strategisk produksjon hjem. 11

På kort sikt kan virkningen bli begrenset fordi humanoide roboter fortsatt har liten kommersiell utbredelse i USA. På lengre sikt kan utestengelsen likevel redusere kinesiske produsenters tilgang til et viktig marked, kundetilbakemeldinger og innflytelse over internasjonale standarder. 5

Restriksjonene motbeviser derfor ikke Kinas innenlandske strategi. De gjør bare den globale vekstmuligheten mindre og kan tvinge kinesiske selskaper til å hente enda mer av volumet sitt fra hjemmemarkedet og andre markeder.

Den virkelige testen er mindre spektakulær enn en salto

Det som til slutt avgjør om Kinas robotsatsing lykkes, er ikke antall pressebilder eller imponerende sceneshow. Det er målbare resultater i drift:

• Hvor lenge roboten kan arbeide uten stans.
• Hvor sikkert den håndterer mennesker, utstyr og uforutsigbare situasjoner.
• Hvor ofte den lykkes med oppgaver den ikke er spesialprogrammert for.
• Hvor lang tid og hvor mye penger det koster å lære den en ny oppgave.
• Hvor mye arbeidskraft den faktisk sparer per robottime.
• Om den gir positiv lønnsomhet uten at staten er kjøper eller subsidierer bruken.

Kinas forsprang på maskinvare gjør det sannsynlig at landet vil være blant de første som kan utnytte et gjennombrudd innen kroppsliggjort KI. Men leveransetallene, investeringene og børsoppgangen viser først og fremst et kraftig kapasitetsbyggingsprogram. De viser ikke at Kina – eller noen andre – allerede har løst problemet med nyttige, generalistiske humanoide roboter.