Kinas nye AI-gigant i Shenzhen: 10 000 Huawei-brikker skal gi landet mer selvstendig datakraft

Hva er bygget i Shenzhen?

Shenzhen har satt i drift Kinas første AI-klynge på 10 000 kort som beskrives som fullt innenlandsk og «full-stack» – det vil si at både brikker, systemer, nettverk og programvare er utviklet eller levert fra kinesiske aktører. Den nye delen har en oppgitt kapasitet på 11 000 petaflops, altså 11 000 billiarder flyttallsberegninger i sekundet. 711

Anlegget bygger videre på en tidligere fase med 3 000 petaflops. Til sammen skal kapasiteten dermed være 14 000 petaflops. 711

Huawei-teknologien bak

Kjernen i systemet er Huaweis Ascend 910C-akseleratorer. De er laget for AI-trening og -inferens, altså for å lære opp modeller og for å kjøre ferdigtrente modeller når de skal svare på forespørsler.

Klyngen bruker også Huaweis «Ascend + CANN»-økosystem. CANN er programvarelaget som skal koble AI-applikasjoner og rammeverk til Ascend-brikkene. Poenget med en slik fullstendig stakk er å redusere avhengigheten av utenlandsk maskinvare og programvare, samtidig som utviklere får et mer samlet miljø å arbeide i. 1112

Ascend 910C er en sammensatt akselerator med to beregningsbrikker i én enhet. Huawei har oppgitt opptil 780 TFLOPS i BF16-beregninger på papiret, men ytelse per watt, brikkeareal og programvarestøtte gjør sammenligningen mer komplisert enn ett enkelt tall tilsier. 6

Hvordan står 910C mot Nvidia H100?

Rapporterte tester fra DeepSeek har satt Ascend 910C til omtrent 60 prosent av Nvidia H100s ytelse i inferensoppgaver. Det er et relevant resultat, men må tolkes med varsomhet: Tallet gjelder en bestemt type arbeidsbelastning og er ikke en universell sammenligning av trening, inferens, energieffektivitet, programvaremodenhet eller total systemytelse. 1114

Nvidia har fortsatt et sterkere og mer modent programvareøkosystem for mange store AI-jobber. Samtidig kan en kinesisk brikke med lavere enkeltkortytelse være nyttig når den kan produseres, integreres og skaleres lokalt – særlig når tilgangen på Nvidia-brikker er begrenset.

Hvorfor gir en AI-klynge mer datakraft?

Et enkelt AI-kort har begrenset kapasitet. I en klynge kobles tusenvis av kort sammen slik at én oppgave kan fordeles parallelt:

• treningsdata kan deles mellom mange akseleratorer,
• ulike deler av en modell kan behandles på forskjellige kort,
• mange inferensforespørsler kan kjøres samtidig.

Den samlede regnekraften øker dermed kraftig. Men flere brikker alene er ikke nok. Kortene må også kunne utveksle data raskt, og programvaren må fordele oppgavene effektivt. Høyhastighetsnettverk, minne og koordinering mellom brikkene er avgjørende for å hindre at kommunikasjonen mellom dem blir flaskehalsen som spiser opp gevinsten ved parallell kjøring.

Hvor utbredt er systemet allerede?

Den tidligere delen på 3 000 petaflops skal ha vært fullbooket før den nye utvidelsen på 10 000 kort kom på nett. Andre rapporter sier at nær 50 organisasjoner hadde inngått rammeavtaler, og at den samlede reservasjonsgraden var 92 prosent. 111

Dette tyder på betydelig etterspørsel etter innenlandsk AI-kapasitet i Shenzhen. Det er likevel ikke det samme som at Huawei-plattformen har fortrengt Nvidia i hele det kinesiske markedet. Kinesiske selskaper skal fortsatt ha tilgang til avansert Nvidia-kraft gjennom datasentre utenfor Kina, blant annet i Sørøst-Asia.

Andre kinesiske fremskritt på AI-brikkefronten

Huawei har også presentert en designmetode som selskapet mener kan gi transistortetthet tilsvarende en 1,4-nanometers prosess innen 2031, uten bruk av de aller mest avanserte litografiverktøyene. Dette er foreløpig en selskapsprognose – ikke en demonstrert brikke i masseproduksjon eller en uavhengig bekreftet ytelse.

Separat har Reuters rapportert at kundetesting av Huaweis Ascend 950PR har gitt gode resultater. ByteDance og Alibaba vurderte ifølge kilder å legge inn bestillinger, mens Huawei planla å sende ut rundt 750 000 brikker i løpet av året.

Et svar på amerikanske eksportbegrensninger

USA begynte i 2022 å begrense eksporten av avanserte AI-brikker som Nvidia A100 og H100 til Kina. Reglene ble strammet inn i 2023 og omfattet også relevante brikker utviklet for å omgå de første tersklene, i tillegg til utstyr som brukes i avansert brikkeproduksjon. 23

Shenzhen-klyngen kan derfor ses som et industripolitisk svar på disse begrensningene: Kina forsøker å bygge en komplett innenlandsk AI-infrastruktur med egne akseleratorer, servere, nettverk og programvare.

Huawei har en sentral rolle fordi Ascend-serien gir Kina et alternativ både på brikkenivå og på nivået for ferdige datasentersystemer. Samtidig viser 910C-resultatene mot H100 og den fortsatte bruken av utenlandsk Nvidia-kapasitet at kinesisk teknologisk selvforsyning fortsatt er et pågående prosjekt – ikke et avsluttet kappløp. 712