Huawei sikter mot 1,4-nanometerbrikker – dette er utviklingen som ble rapportert 26. mai

Huawei vil hente inn forspranget til TSMC

Den mest oppsiktsvekkende teknologinyheten 26. mai var Huaweis plan om å utvikle avanserte brikker med en transistortetthet tilsvarende 1,4-nanometerprosesser innen 2031. Målet ble presentert som en del av selskapets nye LogicFolding-arkitektur og en bredere strategi for å redusere Kinas avhengighet av utenlandsk teknologi.

Nanometer­tallet brukes vanligvis som en betegnelse på hvor avansert en produksjonsprosess er. Lavere tall forbindes normalt med høyere transistortetthet og bedre energieffektivitet, men Huaweis plan handler ikke bare om å krympe transistorene ytterligere. Selskapet vil i større grad hente ytelse fra selve brikkearkitekturen, blant annet gjennom en mer tredimensjonal og lagdelt utforming.

Det er derfor viktig å skille mellom 1,4-nanometer-ekvivalent tetthet og en dokumentert 1,4-nanometer produksjonsprosess. Huawei la frem en tidsplan, men publiserte ikke uavhengige ytelsesmålinger som beviser at selskapet allerede kan produsere slike brikker kommersielt. Analytikere stilte også spørsmål ved om dette er et reelt gjennombrudd innen produksjonsteknologi, eller først og fremst en ny måte å organisere og pakke transistorer på.

Hvorfor sanksjonene gjør målet vanskelig

USA har siden 2019 begrenset Huaweis tilgang til amerikansk teknologi og komponenter. Restriksjonene har også rammet Kinas tilgang til det mest avanserte produksjonsutstyret, blant annet maskiner for ekstrem ultrafiolett litografi – såkalt EUV. EUV brukes av de ledende produsentene for å lage svært små og tettpakkede kretser.

Uten slikt utstyr må kinesiske produsenter i større grad basere seg på eldre og mer krevende metoder. Det kan føre til flere produksjonstrinn, høyere kostnader, lengre produksjonstid og lavere utbytte – altså at en mindre andel av de produserte brikkene faktisk fungerer. Utfordringen er ikke bare å lage én avansert brikke, men å produsere millioner av dem med stabil kvalitet og konkurransedyktig pris.

Rapportene beskrev et nåværende teknologiforsprang på rundt fem år mellom TSMC, verdens største kontraktsprodusent av brikker, og Huawei samt den kinesiske produksjonspartneren SMIC. Huaweis 2031-mål må derfor forstås som selskapets anslag for når det kan nå en 1,4-nanometer-ekvivalent tetthet – ikke som en indikasjon på at TSMC først vil nå 1,4 nanometer i 2031.

TSMC har på sin side lagt opp til masseproduksjon av en 1,4-nanometerprosess allerede i 2028. Dersom tidsplanene holder, vil Huawei dermed fortsatt ligge etter TSMC, selv om selskapet håper å redusere avstanden betydelig.

Singapore: AI løfter eksporten, men geopolitikken skaper risiko

De samme rapportene viste at Singapore fikk et kraftig løft i handelen i årets første kvartal. Landets ikke-oljerelaterte innenlandseksport, en viktig indikator på vareeksporten, økte med 9,6 prosent sammenlignet med samme periode året før. Elektronikkeksporten steg særlig sterkt, med 57,8 prosent, på grunn av etterspørsel knyttet til kunstig intelligens, integrerte kretser og lagringsmedier. 17

På bakgrunn av de sterke tallene oppjusterte Enterprise Singapore prognosen for veksten i ikke-oljerelatert innenlandseksport i 2026 fra 2–4 prosent til 3–5 prosent.

Samtidig var bildet mindre entydig for resten av økonomien. Kjerneinflasjonen falt til 1,4 prosent i april, fra 1,7 prosent i mars, mens myndighetene anslo en samlet inflasjon på 1,5–2,5 prosent for året.

Myndighetene advarte likevel om at konflikten i Midtøsten kan svekke den globale etterspørselen, forstyrre handelsruter og presse opp energi- og transportkostnadene. Singapores økonomi vokste 6,0 prosent fra året før i første kvartal, klart bedre enn den tidligere prognosen, men myndighetene lot samtidig den samlede vekstprognosen for 2026 stå på 2–4 prosent på grunn av nedsiderisikoen. 17

Shenzhou-23 markerer flere historiske milepæler

Kina sendte tre astronauter til romstasjonen Tiangong med Shenzhou-23-oppdraget. Blant dem var Li Jiaying, også omtalt som Lai Ka-ying på kantonesisk, som ble den første astronauten fra Hongkong til å reise ut i verdensrommet. 1215

Oppdraget har også et viktig teknisk mål: For første gang planlegger Kina at én astronaut skal oppholde seg sammenhengende i bane i ett helt år. Forsøket skal gi mer kunnskap om hvordan menneskekroppen påvirkes av langvarig vektløshet, og samtidig bygge erfaring med medisinsk oppfølging, drift og bemannede langtidsoppdrag. 1268

Langvarige opphold i Tiangong ses som en del av forberedelsene til Kinas planlagte bemannede månelanding innen 2030. Omtalen av Kinas mer langsiktige romfartsplaner har også knyttet programmet til et mål om en permanent base på Månen innen 2035. 68

Den overordnede betydningen av oppdraget er derfor operasjonell: Erfaringene fra et helt år i bane skal bidra til å gjøre fremtidige måneferder tryggere og mer gjennomførbare – på samme måte som Huaweis brikkeplan handler om å finne nye veier rundt begrensningene i den globale teknologikjeden.