IMF-sjefen ser verdensøkonomien dratt mellom energisjokk og AI-boom

En verdensøkonomi i dragkamp

Verdensøkonomien har vist seg mer motstandsdyktig enn ventet, men faren er ikke over. Det var hovedbudskapet fra Kristalina Georgieva, sjef for Det internasjonale pengefondet (IMF), før møtet mellom G20-landenes finansministre og sentralbanksjefer i Asheville i North Carolina 31. august og 1. september 2026. 1

Georgieva beskriver situasjonen som en «dragkamp». På den ene siden gir den kraftige investeringen i kunstig intelligens, eller AI, økonomien et løft. På den andre siden skaper energisjokket knyttet til Iran-krigen og den faktiske stengingen av Hormuzstredet fare for ny inflasjon, strammere finansielle vilkår og svakere aktivitet. 3 7

Derfor ble energisjokket mindre dramatisk enn fryktet

Stansen i energiflyten gjennom Hormuzstredet førte ikke umiddelbart til et globalt økonomisk sammenbrudd. Flere forhold dempet virkningen:

• Olje- og gassreserver ble frigitt.
• Energiproduksjonen utenfor Gulfen økte.
• Etterspørselen ble svakere.
• Kapasiteten for fornybar energi vokste.
• Enkelte land tok i bruk mer kull igjen. 9 10

Til sammen bidro dette til å kompensere for deler av bortfallet. Men at økonomien har holdt seg bedre enn ventet så langt, betyr ikke at problemet er løst. En ny oppgang i oljeprisen kan gi et nytt inflasjonspress, utsette rentekutt, øke kostnadene ved å betjene gjeld for både stater og selskaper og svekke den økonomiske aktiviteten. 3

AI-investeringer gir et motstykke

AI-boomen startet i stor grad som et amerikansk fenomen, men er i ferd med å bli en bredere kilde til global etterspørsel. Land over hele verden investerer i datasentre, maskinvare og annen infrastruktur som trengs for AI-utviklingen. Det støtter amerikanske selskapsinntekter og forbruk, samtidig som det skaper muligheter for økonomier som inngår i teknologienes globale leverandørkjeder. 3 7

Dette er den positive siden av dragkampen. Høyere energikostnader trekker i motsatt retning ved å svekke husholdningenes kjøpekraft, øke bedriftenes kostnader og gjøre det vanskeligere for sentralbankene å få inflasjonen varig ned.

IMFs oppdatering av «World Economic Outlook» fra juli anslår at den globale inflasjonen blir 4,7 prosent i 2026, opp fra 4,1 prosent i 2025. Det betyr at nedgangen i inflasjonen har stoppet opp.

IMFs vekstprognose for 2026

IMF venter global vekst på 3,0 prosent i 2026 og 3,4 prosent i 2027. Prognosen skjuler imidlertid store forskjeller. Energiimportører og økonomier som er utsatt for konflikten, møter større press, mens land som er tett integrert i AI-teknologiens verdikjeder, kan dra nytte av den økte etterspørselen.

Neste fullstendige utgave av «World Economic Outlook» kommer i oktober. IMF publiserer hele rapporter i april og oktober, mens januar- og julioppdateringene gir et kortere overblikk for et mindre utvalg økonomier.

Georgievas største bekymring er statsfinansene

Energisjokket er bare én del av risikobildet. Georgieva trakk også frem svekkede statsfinanser, stigende statsrenter, høy gjeld, fastlåst inflasjonsnedgang, handelsspenninger og store globale ubalanser som trusler mot utsiktene. 3

Bekymringen er at regjeringer forsøker å støtte økonomien samtidig som lånekostnadene stiger og gjeldsbyrden allerede er høy. Dersom investorer krever høyere avkastning for å holde statsobligasjoner, kan det finanspolitiske handlingsrommet forsvinne raskt. Da kan myndighetene bli tvunget til å velge mellom kutt i offentlige utgifter, høyere skatter, mer låneopptak eller svakere økonomisk støtte.

Georgievas løsning er større troverdighet på mellomlang sikt. Regjeringene bør legge frem realistiske planer for å redusere underskuddene og få gjelden over på en bærekraftig kurs, fremfor å basere seg på optimistiske forutsetninger eller midlertidige tiltak. 3

Hvorfor amerikanske statsrenter og tilbakekjøp betyr noe

Presset har også blitt synlig i markedet for langsiktige statsobligasjoner. Rundt G20-orienteringen ble det rapportert om en kraftig oppgang i renten på amerikanske 30-årige statsobligasjoner, samtidig som investorer fulgte utviklingen i inflasjon, statlig lånebehov og finanspolitisk troverdighet.

USAs finansminister Scott Bessent doblet separat tilbakekjøpene av langsiktige nominelle statsobligasjoner til minst 4 milliarder dollar per operasjon, fra 2 milliarder dollar.

Hensikten var å bedre likviditeten og bidra til lavere langsiktige renter. Samtidig viste utvidelsen hvor nøye markedene følger med på mengden statsgjeld som tilbys, og på om finanspolitikken fremstår troverdig. En høyere langsiktig rente kan gjøre finansiering dyrere i hele økonomien, selv om de kortsiktige rentene beveger seg i en annen retning.

Sentralbankene må holde fast ved prisstabilitet

Georgieva ba sentralbankene om å holde oppmerksomheten rettet mot prisstabilitet. En ny økning i energiprisene kan reversere fremgangen mot lavere inflasjon og tvinge pengepolitiske myndigheter til å holde rentene høye lenger. Det vil gjøre lån dyrere for husholdninger, bedrifter og stater med høy gjeld. 3

Budskapet er derfor forsiktig, ikke alarmistisk: Verdensøkonomien har absorbert det første sjokket bedre enn ventet, men motstandskraften avhenger av forhold som raskt kan endre seg. En ny forsyningsforstyrrelse, en kraftigere oljeprisoppgang eller svekket tillit til statsfinansene kan avdekke sårbarheter som AI-investeringene ikke klarer å veie opp for.

Et større problem med globale ubalanser

Georgieva koblet også presset på statsfinansene til hvordan etterspørselen er fordelt mellom land. Store underskudd i noen økonomier eksisterer side om side med store overskudd i andre. Det skaper ubalanser som ikke kan opprettholdes ubegrenset.

IMFs politiske logikk er at land med underskudd trenger troverdig finanspolitisk opprydding, mens overskuddsland bør styrke det innenlandske forbruket i stedet for å være for avhengige av eksport. 3

For G20 betyr det at diskusjonen handler om mer enn energipriser og kunstig intelligens. Landene må samtidig håndtere et energisjokk, en AI-drevet investeringsbølge, høy gjeld og en skjevt fordelt global etterspørsel.

Georgievas hovedadvarsel er at verdensøkonomien riktignok rir av stormen foreløpig. Hvor lenge motstandskraften varer, vil likevel i stor grad avhenge av tilliten til statsfinansene og av om sentralbankene klarer å sikre prisstabilitet.