Diplomati og dronekrig på samme tid etter Ratcliffes Moskva-besøk

Det siste døgnets utvikling viser hvordan diplomati og militær opptrapping foregår parallelt. Washington ba ifølge flere rapporter Kyiv om å stanse langtrekkende angrep mot Moskva, St. Petersburg og deler av Nord-Russland mens CIA-sjef John Ratcliffe reiste til Moskva. Etter at den amerikanske delegasjonen hadde forlatt Russland, gjenopptok Ukraina droneoperasjonene. Russland fortsatte samtidig å rapportere om angrep og hevde framgang ved fronten. 2389

Det er ikke kommet noen offentlig bekreftet fredsavtale eller noe formelt gjennombrudd etter Ratcliffes besøk. Kreml opplyste at han møtte russiske etterretningsfolk, men ikke president Vladimir Putin. Hva møtene konkret handlet om, og hva de førte til, er ikke offentlig kjent. 4

Angrepene kom tilbake etter at Ratcliffe dro

Ifølge rapportene gjaldt USAs anmodning perioden da Ratcliffe reiste til og fra Russland. Ukrainske tjenestemenn skal ha gått med på den midlertidige pausen. Bare timer etter at flyet hans hadde forlatt Moskva, sa byens ordfører at russisk luftvern hadde skutt ned minst ti droner på vei mot hovedstaden. 389

Rekkefølgen viser ikke at møtene i Moskva førte til en bredere nedtrapping. Snarere tyder den på en avgrenset operasjonell pause for å beskytte et sensitivt amerikansk oppdrag. Da pausen var over, ble de langtrekkende angrepene gjenopptatt.

Russland har også sagt at landet avskar 426 ukrainske droner. Dette er en opplysning fra en part i krigen og er ikke uavhengig bekreftet i materialet som ligger til grunn her. Det samme gjelder Russlands påstander om å ha tatt Nezhenka i Zaporizjzja og Pisarevka i Sumy. Det finnes ingen uavhengig bekreftelse på at kontrollen over disse områdene faktisk har skiftet hender.

En stadig større luftkrig

De nye angrepene var del av et større mønster, ikke nødvendigvis et isolert svar på Ratcliffes besøk. Russiske myndigheter beskrev nylig et tidligere ukrainsk angrep som årets største og hevdet at 822 droner ble brukt, hvorav 600 var på vei mot Moskva. Ukraina sa samtidig at landet hadde satt sju av de ti største logistikksentrene til den russiske netthandelsaktøren Wildberries ut av drift. De motstridende framstillingene viser hvorfor påstander om skader og militære resultater må etterprøves uavhengig. 18

Ukrainas langtrekkende kampanje har rettet seg mot mål langt bak frontlinjen, blant annet oljeraffinerier, logistikkknutepunkter, lagre og annen industrivirksomhet. I en tidligere operasjon sa både ukrainske og russiske tjenestemenn at droner traff tre raffinerier, tankskip og pumpestasjoner i rørledningsnettet.

Målet er større enn skadene fra hvert enkelt angrep. Ved å true drivstoffproduksjon, transport og lagring forsøker Ukraina å øke Russlands økonomiske kostnader, gjøre den militære logistikken vanskeligere og tvinge Moskva til å plassere mer luftvern rundt anlegg langt inne i landet. Rapportering har også knyttet ukrainske angrep til drivstoffmangel og press på russisk raffinerikapasitet, men omfanget og varigheten av disse virkningene er fortsatt vanskelige å fastslå ut fra krigsrapporteringen alene.

Hvorfor dronekampanjen betyr noe – men ikke avgjør krigen på bakken

Langtrekkende droner gir Ukraina mulighet til å nå militære og industrielle mål inne i Russland uten å måtte matche Russlands større konvensjonelle arsenal system for system. Det er bakgrunnen for at president Volodymyr Zelenskyj har omtalt droner og missiler som en «utligner».

Men angrep dypt inne i Russland er ikke det samme som å kontrollere territorium. Russland hevder fortsatt framgang ved fronten og fortsetter å angripe ukrainske byer, energianlegg og logistikk. Russland har også sagt at landet traff sju logistikksentre i og rundt Kyiv som skal ha vært knyttet til såkalte flerbruksvarer og deler til droner. Ukrainske tjenestemenn har bestridt deler av den russiske framstillingen.

Det tilgjengelige materialet støtter derfor en konklusjon om økt strategisk press i luftkrigen, ikke et avgjørende skifte i bakkekrigen. Ukraina kan påføre Russland kostnader og forstyrre infrastrukturen, men Russland har fortsatt kapasitet til å angripe ukrainske befolkningssentre og opprettholde presset langs fronten.

Ratcliffes møter åpnet en kanal – ikke en fredsprosess

Moskva-besøket var betydningsfullt fordi direkte kontakt mellom amerikanske og russiske sikkerhets- og etterretningstjenester kan brukes til å formidle budskap, redusere risiko og undersøke betingelser for framtidige forhandlinger. Kreml beskrev kontakten mellom sikkerhetstjenestene som positiv, men ingen av partene har lagt fram nok detaljer til å vise at møtene resulterte i en avtale. 4

Det er en viktig forskjell. Et konfidensielt etterretningsmøte kan støtte diplomati uten å være formelle fredsforhandlinger. Slik informasjonen foreligger nå, er Ratcliffes reise et tegn på at en høytstående kanal er åpnet igjen – ikke et bevis på at Russland og Ukraina har inngått et forlik eller at en ny fredsprosess formelt har startet.

Europa øker støtten til Ukraina

Kontakten i Moskva fant sted samtidig som europeiske land gjorde det tydelig at de vil styrke Ukrainas evne til å fortsette krigen. Under arrangementer i forbindelse med Ukrainas uavhengighetsdag lovet Storbritannia og Frankrike sterkere militær støtte, blant annet tilgang til gradert teknologi og raskere leveranser av luftvernmissiler. 17

Storbritannia har også gått med på å tillate offentliggjøring av gradert informasjon om britiskproduserte komponenter i det franskproduserte SCALP-missilet, den europeiske motparten til Storm Shadow. Hensikten er å hjelpe Frankrike og Ukraina med lokal produksjon og sikre en mer langsiktig forsyning av langtrekkende missiler. 17

EU-kommisjonen godkjente separat 6,1 milliarder euro til ukrainske forsvarsanskaffelser. Pengene skal blant annet brukes på luft- og missilvern, missiler, ammunisjon og radarer. Kommisjonen opplyste at EUs samlede støtte siden Russlands fullskalainvasjon hadde nådd 220,2 milliarder euro.

For Kyiv er denne støtten viktig fordi krigen nå stiller to nært knyttede krav: Ukraina må beskytte byene sine mot russiske angrep og samtidig opprettholde evnen til å ramme russisk militær og industriell infrastruktur. Mer luftvern hjelper med det første. Missiler, droner og produksjonsteknologi støtter det andre.

Kort oppsummert

Den umiddelbare opptrappingen kom etter en midlertidig pause, ikke etter en varig våpenhvile. Washington skapte et begrenset tidsvindu rundt Ratcliffes Moskva-oppdrag, Ukraina gjenopptok langtrekkende angrep etter avreisen, og Russland fortsatte både luftkampanjen og de ubekreftede påstandene om framgang ved fronten.

Den større betydningen er at diplomati ikke har erstattet militært press. USA ser ut til å holde en høytstående etterretningskanal åpen mot Moskva, mens Ukraina bruker droner og missiler for å gjøre Russlands krigføring dyrere. Samtidig utvider europeiske land verktøyene Kyiv har til rådighet. Påstandene om 426 avskutte droner og erobringen av Nezhenka og Pisarevka bør fortsatt behandles som påstander inntil de blir uavhengig bekreftet.