Kina skal ha nektet ByteDance å bruke Nvidia-brikker i nye datasentre

Kinesiske myndigheter skal ha nektet ByteDance, selskapet som eier TikTok, å bruke Nvidia-brikker i nye datasentre. Opplysningene ble publisert av The Information og omtalt av Reuters 26. november 2025, med henvisning til to ByteDance-ansatte. 2

Det skal ha vært snakk om nye datasenterprosjekter – ikke et krav om å fjerne alle Nvidia-brikker som allerede var i bruk i ByteDances eksisterende infrastruktur.

Hvorfor dette var viktig for ByteDance

ByteDance var ifølge rapporteringen den største kinesiske kjøperen av Nvidia-brikker i 2025. Selskapet forsøkte å sikre mer datakapasitet til plattformene sine, som samlet har over én milliard brukere, samtidig som det fryktet at Washington kunne begrense tilgangen ytterligere. 2

Dermed rammet beslutningen en av Nvidia-markedets viktigste kinesiske kunder. Den satte også spørsmålstegn ved om selv de største kinesiske AI-selskapene kunne fortsette å bygge ut kapasiteten sin med amerikanskutviklede akseleratorer.

En del av Beijings bredere kursendring

Den rapporterte beskjeden til ByteDance kom ikke alene. I august skal kinesiske myndigheter ha bedt lokale selskaper om å stanse nye bestillinger av Nvidias AI-brikker og i stedet se mot kinesiskproduserte prosessorer. 2

I november kom det i tillegg retningslinjer for nye datasenterprosjekter som mottok statlig finansiering. Slike prosjekter skulle bruke bare innenlandsproduserte AI-brikker. Datasentre som var mindre enn 30 prosent ferdigstilt, skal ha fått beskjed om enten å fjerne utenlandske brikker som allerede var installert, eller droppe planlagte innkjøp. Mer fremskredne prosjekter skulle vurderes individuelt. 36

Retningen peker mot Beijings langsiktige mål om teknologisk selvforsyning: å redusere avhengigheten av amerikansk maskinvare og gjøre Kinas AI-infrastruktur mindre sårbar for framtidige sanksjoner og eksportbegrensninger.

Nvidia ble presset fra to kanter

Nvidia hadde allerede fått et stadig smalere produkttilbud i Kina. USA hadde begrenset eksporten av selskapets mest avanserte AI-akseleratorer, mens svakere Kina-tilpassede produkter som H20 var blitt rammet av skiftende lisenskrav og begrenset tilgjengelighet. 26

Nvidia oppsummerte situasjonen slik: Selskapet var «ikke i stand til å tilby en konkurransedyktig datasenter-GPU i Kina». 2

Uttalelsen illustrerte en uvanlig dobbeltklemme:

• For ByteDance og andre kinesiske kjøpere: Tilgangen på kjent Nvidia-maskinvare ble mindre forutsigbar akkurat da behovet for AI-kapasitet økte.
• For Nvidia: Amerikanske regler begrenset hvilke produkter selskapet kunne selge, mens kinesiske myndigheter samtidig motarbeidet kjøp og bruk av de tillatte alternativene.
• For kinesiske brikkeprodusenter: Beijings innkjøpskrav åpnet et større marked for innenlandske leverandører.

Lav etterspørsel etter enkelte Nvidia-produkter som fortsatt var tillatt i Kina, forsterket presset. Geopolitiske restriksjoner, svakere produktytelse og økende innenlandsk konkurranse trakk alle i samme retning. 2

Et signal om AI som strategisk infrastruktur

ByteDance-saken bør derfor forstås som del av en større teknologipolitisk kamp, ikke bare som en enkeltstående innkjøpsbeslutning. Beijing ser ut til å være villig til å akseptere kortsiktige ulemper – som lavere ytelse, kompatibilitetsproblemer eller mer usikker tilgang – for å bygge et mer selvstendig AI-økosystem. 23

Samtidig viser saken hvordan tilgangen på datakraft har blitt et sentralt konfliktpunkt i forholdet mellom USA og Kina. Landene kan fortsatt handle med hverandre på enkelte områder, men teknologisektoren er fortsatt sårbar for raske endringer i eksportlisenser, chiptilgang og offentlige innkjøpsregler.

For Nvidia betyr dette at selskapet ikke bare møter konkurranse fra kinesiske brikkeprodusenter. Det risikerer også å miste fotfestet i et av verdens viktigste AI-markeder – presset av beslutninger fra begge sider av Stillehavet.