Kinas «AI-krig» under kinesisk nyttår handler om mer enn røde konvolutter

En høytid ble gjort om til en AI-kampanje

Det som ble omtalt som Kinas «AI-krig» under kinesisk nyttår, var ikke en vanlig runde med produktlanseringer. Det var en aggressiv kamp om å gjøre AI-assistenter til en del av hverdagen under landets viktigste høytid.

De største teknologiplattformene lokket med digitale røde konvolutter, shoppingkuponger, luksusbiler, dingser, TV-reklame og nye AI-modeller. Den umiddelbare gevinsten var oppmerksomhet og enorme brukertall. På lengre sikt handler kampen om å sikre seg en varig posisjon blant forbrukere og utviklere før markedet setter seg.

Hva betyr «AI-krigen»?

Uttrykket beskriver konkurransen mellom Kinas ledende teknologiselskaper om brukere til AI-assistentene deres i februar 2026. Tidspunktet var strategisk: Røde konvolutter er allerede tett knyttet til kinesisk nyttår, deling, betalinger og lykke.

Kampanjene ba brukerne laste ned apper, invitere venner, gjennomføre AI-oppgaver, legge inn bestillinger og dele innhold. Belønningssystemene var derfor mer enn tradisjonell reklame. Hver premie kunne samtidig skape aktivitet, spredning og utprøving av produktet. Alibaba, Tencent, Baidu og ByteDance brukte alle høytiden til å nå et massemarked med AI-tjenestene sine. 238

Slik konkurrerte selskapene om brukerne

ByteDance og Doubao

ByteDance tilbød mer enn 100 000 premier gjennom Doubao-kampanjen. Premiene omfattet blant annet roboter, droner, 3D-printere og annen teknologi. Enkelte digitale røde konvolutter skal ha hatt en verdi på opptil 8 888 yuan. Kampanjen ble også koblet til den nasjonalt TV-sendte nyttårsgallaen. 345

Det ga et tydelig resultat på kort sikt. En privat undersøkelse omtalt av Reuters viste at Doubao passerte 100 millioner daglige aktive brukere 16. februar – omtrent fire ganger nivået fra begynnelsen av måneden. Det gjør Doubao til den tydeligste rapporterte vinneren i høytidens brukerkamp, selv om høyt subsidiert aktivitet ikke nødvendigvis betyr varig bruk eller lønnsomhet. 1

Alibaba og Qwen

Alibaba satte rundt 3 milliarder yuan bak nyttårskampanjen for Qwen, med premier og incentiver knyttet til handel og digitalt forbruk. Selskapet opplyste at kampanjen førte til mer enn 10 millioner bestillinger i løpet av ni timer. Det ble også meldt om uvanlig høy etterspørsel og driftsforstyrrelser i Qwen-appen. 2

Dette viser hvordan Alibaba forsøkte å posisjonere Qwen som mer enn en chatbot. AI-assistenten ble koblet direkte til selskapets eksisterende handelsøkosystem, slik at brukerne fikk en grunn til å bruke Qwen mens de allerede handlet.

Tencent og Baidu

Tencent brukte rundt 1 milliard yuan på Yuanbao-kampanjen, mens Baidu satte av om lag 500 millioner yuan til promoteringen av Ernie. Tiltakene omfattet digitale røde konvolutter, kuponger og belønninger for å utføre bestemte oppgaver i AI-assistentene. 28

Forskjellen i budsjetter var også symbolsk. Alibabas annonserte beløp var tre ganger Tencents og seks ganger Baidus, basert på de oppgitte hovedtallene. Det viser hvor mye de største plattformene var villige til å bruke, men sier ikke i seg selv noe om produktkvalitet eller fremtidig markedsandel.

Den andre fronten: nye modeller på løpende bånd

Kampen foregikk ikke bare i forbrukerapper. Modellutviklerne forsøkte samtidig å vinne oppmerksomheten til utviklere, selskaper og API-kunder.

Zhipu AI lanserte den åpen kildekode-baserte modellen GLM-5 11. februar. Selskapet fremhevet bedre kodeegenskaper og evnen til å håndtere langvarige oppgaver for såkalte AI-agenter. Reuters rapporterte at Zhipu presenterte modellen som konkurransedyktig med ledende internasjonale systemer på utvalgte kode- og resonneringstester. Slike sammenligninger er knyttet til bestemte tester eller selskapets egne opplysninger, og er ikke en universell rangering av modellkvalitet. 18

MiniMax lanserte M2.5 i midten av februar og la vekt på høy ytelse til lavere kostnad. Alibaba lanserte Qwen3.5 like før høytiden startet. Samtidig fulgte bransjen DeepSeek tett etter gjennombruddet med R1- og V3-modellene, mens en neste generasjon, V4, var bredt ventet på det tidspunktet. 1720

Tidspunktet for lanseringene sier mye om utviklersiden av konkurransen. Modellselskapene ønsket å få oppmerksomhet hos ingeniører, appbyggere og API-kunder samtidig som forbrukerappene konkurrerte om massemarkedet. Åpen kildekode kan bidra til spredning i utviklermiljøer, mens stor forbrukerdistribusjon kan gi mer bruk, tilbakemeldinger og kommersielle tjenester.

Viral video ble også et markedsføringsverktøy

ByteDance fikk dessuten mye oppmerksomhet rundt Seedance 2.0, selskapets system for videogenerering. Et mye delt 15 sekunder langt klipp viste realistiske digitale versjoner av Tom Cruise og Brad Pitt i en slåsskamp på et hustak.

Videoen ble en demonstrasjon av kvaliteten og hastigheten i kinesiske verktøy for generativ video. Samtidig utløste den copyright-reaksjoner fra Hollywood-organisasjoner, som mente at verktøyet brukte gjenkjennelige skuespillere og opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse.

Noen rapporter knyttet også en kort reaksjon til Elon Musk, men kildematerialet her er ikke sterkt nok til at akkurat den reaksjonen kan regnes som uavhengig bekreftet. Det bredere poenget er bedre dokumentert: Seedance fikk global oppmerksomhet, samtidig som lanseringen synliggjorde juridiske og sikkerhetsmessige risikoer ved rask produktspredning.

Hva prøver selskapene egentlig å vinne?

De synlige premiene var rettet mot forbrukerne. Den strategiske hovedpremien er kontroll over en AI-port.

En AI-port er tjenesten folk åpner først når de vil søke, skrive, lage bilder eller video, handle, kommunisere eller overlate en oppgave i flere trinn til en digital agent. Selskapet som eier dette inngangspunktet, kan potensielt styre oppmerksomhet videre til egne handels-, annonse-, sky-, betalings- og utviklertjenester.

Derfor kombinerte kampanjene flere former for konkurranse:

• Brukerverving: Kontanter, kuponger og premier gjorde det enkelt å prøve en ny app.
• Distribusjon: TV-sendinger og deling i sosiale medier ga produktene tilgang til et enormt publikum.
• Vaneetablering: Gjentatte oppgaver og mekanismer rundt røde konvolutter skulle få brukerne til å komme tilbake.
• Utvikleradopsjon: Nye og åpne modeller konkurrerte om oppmerksomhet innen programmering og agentbaserte arbeidsprosesser. 1820
• Kontroll over økosystemet: Selskaper med handel, sosiale medier, underholdning eller skytjenester kunne koble AI til tjenester brukerne allerede benyttet.

Risikoen er at slike kampanjer blåser opp antall nedlastinger uten å skape varig etterspørsel. Doubaos rapporterte 100 millioner daglige aktive brukere viser at selskapet lyktes med å skaffe brukere under høytiden. Det beviser ikke at brukerne fortsatte etter at premiene forsvant, eller at appen kan levere bærekraftige marginer. 1

Myndighetene ser AI som infrastruktur

Konkurransen foregikk samtidig med en offentlig satsing på å kommersialisere AI i nasjonal skala. 11. februar ba statsminister Li Qiang om bedre samordning av kraft- og datakapasitet og raskere, storskala kommersiell bruk av kunstig intelligens.

Kinas arbeidsrapport for 2026 beskrev også raskere bruk av AI i industrien, fortsatt digitalisering av produksjon og fremveksten av nye intelligente terminaler.

Denne politiske rammen er viktig fordi avansert AI krever mer enn en populær app. Det å skalere modeller og agenter avhenger av tilgang til datakraft, strøm, data, kompetanse og distribusjonsinfrastruktur. Statlig støtte kan derfor påvirke konkurransevilkårene, selv når de konkrete forbrukerkampanjene drives av private teknologiselskaper.

Den virkelige testen kommer etter høytiden

Den neste testen er hvor mange som blir værende. Selskapene må vise at brukerne fortsetter å bruke assistentene når premier, kuponger og høytidsoppmerksomhet er borte. Deretter må de gjøre aktiviteten om til inntekter gjennom abonnementer, reklame, handel, skytjenester, bedriftsprogramvare eller modell-API-er.

Det samme gjelder modellslippene. Gode resultater i en benchmark kan tiltrekke utviklere, men varig plattformmakt avhenger også av stabilitet, pris, verktøy, dokumentasjon og evnen til å håndtere reelle arbeidsoppgaver over tid.

Kampanjene under kinesisk nyttår gir derfor et tydelig, men begrenset svar. Kinas AI-selskaper har vist at de kan mobilisere enorme reklamebudsjetter, lansere konkurransedyktige modeller raskt og gjøre kulturelle ritualer om til digital distribusjon. De har ennå ikke vist hvilket selskap som klarer å beholde brukerne, utviklerne og økonomien som pengebruken skapte.

«AI-krigen» var i bunn og grunn et kappløp om å etablere standardvaner før markedet konsolideres. Vinneren avgjøres ikke av den største overskriften om røde konvolutter, men av hvilke produkter som fortsatt er nyttige når høytiden er over.