IMF: Energisjokket etter Iran-krigen er håndterbart – men risikoen øker

Kristalina Georgievas vurdering er forsiktig robust – ikke beroligende. Verdensøkonomien har tålt energisjokket etter Iran-krigen og forstyrrelsene rundt Hormuzstredet bedre enn Det internasjonale pengefondet (IMF) først fryktet. Samtidig kan høyere oljepriser, vedvarende inflasjon, dyrere lån og svakere offentlige finanser fortsatt svekke veksten. 17

IMFs reviderte hovedscenario tilsier 3,0 prosent global vekst i 2026. Det er fortsatt vekst, men risikoen rundt anslaget heller nedover. 47

Hvorfor energisjokket har blitt mindre alvorlig enn fryktet

Flere forhold har så langt dempet virkningen av forstyrrelsene i energiforsyningen:

• Olje- og gasslagre er tatt i bruk.
• Produsenter utenfor Gulfen har økt tilbudet.
• Kapasiteten innen fornybar energi har vokst.
• Energietterspørselen har falt mer enn ventet.
• Enkelte økonomier har delvis gått tilbake til kull. 4

Georgieva beskriver utviklingen som en «dragkamp». På den ene siden trekker det negative energisjokket fra Gulfen økonomien ned. På den andre siden gir investeringer knyttet til kunstig intelligens et motvirkende løft.

Virkningen er ikke den samme i alle land. Hvor utsatt et land er for energi fra Gulfen, hvor robust økonomien er, og hvilken rolle landet har i verdikjedene for kunstig intelligens, påvirker hvordan sjokket slår ut. 17

Motstandskraften er fortsatt skjør

Støtdemperne i energimarkedene er ikke ubegrensede. Når olje- og gasslagrene tømmes, kan en ny forstyrrelse gi et langt kraftigere prishopp – særlig dersom energietterspørselen øker gjennom vinteren. En ny oppgang i oljeprisen kan igjen presse inflasjonen opp og utsette rentekutt. 56

Høyere renter vil også gjøre det dyrere for både stater, husholdninger og bedrifter å betjene gjeld. Det kan svekke forbruket, redusere investeringene og bremse den økonomiske aktiviteten ytterligere. 6

Bekymringen gjelder dessuten mer enn energimarkedene. Georgieva peker på stigende renter på statsobligasjoner og en inflasjon som ikke lenger faller like raskt, som tegn på svakere offentlige finanser og økende sårbarhet i enkelte land. Når obligasjonsrentene stiger, blir det dyrere for myndighetene å refinansiere gjeld, samtidig som handlingsrommet ved nye kriser blir mindre. 17

Hva betyr vekstanslaget på 3,0 prosent?

IMFs anslag om 3,0 prosent global vekst i 2026 viser en økonomi som fortsatt er forholdsvis robust. Det er likevel et hovedscenario – ikke en garanti for at energisjokket er over.

Anslaget er utsatt for nye forstyrrelser i energiforsyningen, inflasjon som viser seg vanskelig å få under kontroll, høy gjeld og handelskonflikter. 47

I juni sa Georgieva at det ennå ikke var tydelige tegn til en global oppbremsing som følge av konflikten i Midtøsten, samtidig som hun understreket at risikoen var høy. Forskjellen er viktig: Den økonomiske aktiviteten kan holde seg oppe selv om forutsetningene rundt prognosen blir stadig svakere. 16

KI-investeringer gir medvind – men ikke til alle

Investeringer i kunstig intelligens er en annen forklaring på at verdensøkonomien har holdt seg sterkere enn ventet. Oppgangen var først særlig konsentrert i USA, men sprer seg nå internasjonalt. Den kan støtte selskapsinntekter og forbruk, samtidig som den driver bygging av datasentre og produksjon av maskinvare til KI-systemer. 313

Georgieva har imidlertid også understreket at de langsiktige økonomiske virkningene av KI er forbundet med «betydelig usikkerhet», blant annet på grunn av mulige risikoer for finansiell stabilitet. Gevinstene kan bli skjevt fordelt.

Utviklingsland står i størst fare for å bli hengende etter dersom de mangler tilgang til KI-infrastruktur, kapital, kompetanse og internasjonale leverandørkjeder.

KI er dermed både en kortsiktig vekstimpuls og en langsiktig politisk utfordring. Investeringene kan løfte etterspørselen nå, men de fjerner ikke energisjokket og sikrer heller ikke bredt fordelte produktivitetsgevinster.

Dette bør myndighetene gjøre

Finanspolitikken

Regjeringer bør gjenoppbygge tilliten til offentlige finanser og skaffe seg større handlingsrom før neste krise. Det innebærer å legge offentlig gjeld på bærekraftige baner, unngå brede og lite målrettede subsidier og rette støtten mot husholdninger som rammes hardest av høyere energikostnader.

Produktive investeringer bør skjermes så langt det er mulig. Samtidig gjør stigende obligasjonsrenter det dyrere å utsette nødvendige finanspolitiske tiltak. 17

Pengepolitikken

Sentralbankene står overfor en vanskelig balansegang. De bør ikke automatisk anta at en oppgang i energiprisene bare blir et kortvarig engangssjokk dersom den begynner å påvirke inflasjonsforventninger, lønninger eller andre priser.

Georgieva har bedt sentralbankene være klare til å stramme inn dersom slike andrerundeeffekter truer med å feste seg. Samtidig bør de unngå unødvendig innstramming dersom etterspørselen svekkes kraftig.

Energi- og KI-politikken

Responsen må også være strukturell, ikke bare penge- og finanspolitisk. Myndighetene kan redusere sårbarheten ved å styrke energiberedskapen og spre forsyningsrutene på flere kilder.

Samtidig må flere land få tilgang til infrastrukturen, kompetansen og finansieringen som trengs for å delta i veksten drevet av KI.

Hovedbudskapet

Georgievas advarsel er at verdensøkonomien har bestått en viktig prøve, men at den underliggende risikoen ikke er borte. Uttak fra energilagre, alternative leveranser, lavere etterspørsel og KI-investeringer har dempet det første slaget fra forstyrrelsene i Hormuzstredet.

Disse støtdemperne kan imidlertid svekkes. Samtidig kan oljepriser, inflasjon, gjeldskostnader og renter på statsobligasjoner stige.

IMF ser foreløpig en verdensøkonomi med motstandskraft. Den større bekymringen er om denne motstandskraften tåler et nytt energisjokk – og om gevinstene fra den neste store vekstmotoren, kunstig intelligens, også når økonomiene som har minst ressurser til å henge med.