Donald Trump kobler nå en reduksjon i USAs og Sør-Koreas militærøvelser til et forsøk på å gjenoppta den personlige dialogen med Nord-Koreas leder Kim Jong-un. Trump har beskrevet øvelsene som kostbare og som et «upassende og fiendtlig» signal til Pyongyang. Samtidig har han vist til sitt «svært gode forhold» til Kim og sagt at han ønsker et nytt møte.
Resultatet ble en betydelig forkortelse av årets Ulchi Freedom Shield-øvelse. Men Nord-Korea avviste gesten, og analytikere advarer om at en ensidig reduksjon kan svekke både militær beredskap og tilliten til USAs sikkerhetsforpliktelser i Asia. 21017
Dette beordret Trump
Trump ba Pentagon om å «vesentlig redusere» de felles militærøvelsene med Sør-Korea. Han argumenterte med at øvelsene er dyre, og at en stor del av kostnadene bæres av USA. Ifølge Trump sender de også et «upassende og fiendtlig» signal til Nord-Korea, som han hevdet har vært «ufarlig og respektfullt» overfor USA mens han har vært president. 12
Trump trakk dessuten frem at Sør-Korea ikke hadde ønsket å delta i amerikansk militær innsats mot Iran. Beslutningen vekker minner om Trumps første presidentperiode, da han også kritiserte de årlige øvelsene som kostbare og provoserende. USA og Sør-Korea omtaler øvelsene som defensive, mens Nord-Korea jevnlig beskriver dem som trening på en invasjon. 4
Ulchi Freedom Shield ble forkortet
Årets Ulchi Freedom Shield startet 17. august. Etter en forespørsel fra Washington ble den planlagte varigheten redusert fra 11 dager til fem. Øvelsen skulle etter planen ha fortsatt til 27. august, men ble avsluttet 21. august. Noe av den felles felttreningen ble også skalert ned. 5714
Amerikanske tjenestepersoner understreket at øvelsen likevel skulle inneholde trening for å styrke den taktiske beredskapen. Det var derfor ikke snakk om en fullstendig avlysning. Beslutningen ble imidlertid tatt etter at øvelsen allerede var i gang, og skal ha kommet overraskende på Seoul. 612
Nord-Korea avviser «gesten»
Den reduserte øvelsen førte ikke umiddelbart til et diplomatisk gjennombrudd. Kim Yo-jong, søsteren til Kim Jong-un og en sentral nordkoreansk tjenesteperson, sa at forsøket på å vise velvilje «ikke har noen interesse» for Pyongyang.
Hun omtalte de gjenværende øvelsene som provoserende og aggressive. Nord-Korea ville ikke gi Washington svaret landet ønsket, bare fordi øvelsen var blitt kortere, sa hun. 17
Reaksjonen tyder på at en begrensning av militærøvelsene alene neppe er nok til å få Nord-Korea tilbake til forhandlinger. Washington har samtidig gitt etter på et spørsmål som berører beredskap, uten at Pyongyang offentlig har lovet et tilsvarende tiltak. 817
Trump sier han vil møte Kim igjen
Trump har sagt at han planlegger å møte Kim Jong-un senere i 2026. Han har også hevdet at Kim har svart på henvendelsene hans, uten å forklare hva svaret innebar. Det er ikke offentlig kjent at et møte er avtalt, og Kim Yo-jong sa at hun ikke kjente til noen nylig kontakt mellom lederne. 1920
Tidspunktet gjør koblingen mellom militærbeslutningen og Trumps personlige diplomati tydelig. Trump behandler ikke lenger øvelsene bare som et spørsmål om militær trening, men også som et mulig forhandlingssignal foran et nytt toppmøte. 1019
Hvorfor beslutningen skaper uro
Den viktigste bekymringen er at færre felles øvelser kan svekke evnen til amerikanske og sørkoreanske styrker til å operere sammen. Selv om deler av treningen fortsetter, kan mindre omfattende øvelser over tid påvirke samvirke, planlegging og beredskap. 81221
Analytikere har også advart om at en ensidig reduksjon kan få Seoul og andre partnere i Asia til å stille spørsmål ved hvor pålitelig USAs sikkerhetsgaranti er. Bekymringen kommer samtidig som Nord-Koreas strategiske situasjon er blitt mer komplisert.
Rapporteringen viser blant annet til at det nordkoreanske militæret lærer av krigen i Ukraina, mens Pyongyang har styrket forbindelsene til Russland og Iran. Det gjør enkelte eksperter ekstra skeptiske til å redusere øvelser som skal opprettholde avskrekking og operativ samordning. 59
Et presset syv tiår langt allianseforhold
Saken setter press på USA–Sør-Korea-alliansen, som har vart i mer enn 70 år. Trump har knyttet militærøvelsene sammen med kostnadsdeling, Sør-Koreas Iran-politikk og utsiktene til ny kontakt med Kim Jong-un. For allierte kan dette fremstå som en mer transaksjonell tilnærming enn en politikk som først og fremst bygger på sikkerhetshensyn. 13
De umiddelbare faktaene er klare: Øvelsen ble forkortet, deler av felttreningen ble redusert, Nord-Korea avviste tiltaket, og et nytt Trump–Kim-møte er fortsatt ubekreftet. Det større spørsmålet er om en eventuell diplomati- og sikkerhetsprosess vil bygge på gjensidige, etterprøvbare tiltak – eller på ensidige endringer i de alliertes militære aktivitet.
Så lenge Pyongyang ikke kommer med et konkret motsvar, har øvelseskuttet først og fremst sendt et diplomatisk signal. Det har foreløpig ikke gitt noe tydelig gjennombrudd. 171921