TotalEnergies anslår at en VLCC tur gjennom Hormuz og tilbake koster rundt 20 millioner dollar – omtrent 10 dollar per fat. Råolje fra Gulfen selges for rundt 50–60 dollar fatet, og rabatten kan derfor mer enn oppveie kostnadene ved frakt, forsikring og sikkerhetsrisiko.
Research answer

Create a landscape editorial hero image for this Studio Global article: How did TotalEnergies CEO Patrick Pouyanne characterize the profitability and risks of crude-oil shipments through the Strait of Hormuz amid. Article summary: Pouyanné’s message was that Hormuz remains extraordinarily risky but can still be profitable for crude: distressed producer discounts more than compensate for war-risk freight and insurance. That does not apply to refine. Topic tags: general, news, general web, user generated. Style: premium digital editorial illustration, source-backed research mood, clean composition, high detail, modern web publication hero. Use reference image context only for broad subject, composition, and topical grounding; do not copy the exact image. Avoid: logos, brand marks, copyrighted characters, real person likenesses, fake screenshots, UI text, readable text, watermarks, charts w
TotalEnergies-sjef Patrick Pouyanné beskriver Hormuzstredet som farlig, men ikke økonomisk uframkommelig for alle oljelaster. Selskapet frakter fortsatt noe irakisk og qatarsk råolje diskret gjennom sundet fordi produsentenes rabatter kan være større enn de ekstra kostnadene til frakt, forsikring og sikkerhet. Samtidig investerer TotalEnergies i alternative eksportveier som på lengre sikt skal gjøre Hormuz mindre avgjørende. 18
Pouyanné har sagt at det koster omtrent 20 millioner dollar å sende en svært stor råoljetanker – en såkalt VLCC – gjennom Hormuz og tilbake. Fordelt på en last på rundt 2 millioner fat tilsvarer det cirka 10 dollar ekstra per fat. 15
Denne ekstrakostnaden kan likevel forsvares når produsenter i Gulfen har store problemer med å få oljen ut på verdensmarkedet. Ifølge Pouyanné var råolje tilgjengelig for rundt 50–60 dollar fatet, i stedet for den internasjonale Brent-prisen. Da kan rabatten mer enn oppveie de økte kostnadene til frakt, forsikring og risiko. 18
Det betyr ikke at ruten er blitt normal eller trygg. Markedet priser snarere inn to motstridende forhold samtidig: en sikkerhetspremie for å komme gjennom Hormuz og en enda større rabatt fra produsenter som sliter med å eksportere oljen sin.
Økonomien ser helt annerledes ut for bensin, diesel og andre raffinerte produkter. Produkttankere frakter vanligvis mindre laster enn VLCC-er, slik at kostnaden ved en risikofylt reise må fordeles på færre fat. Pouyanné anslo transportkostnaden til rundt 50 dollar per fat, noe som gjør mange slike transporter ulønnsomme. 9
Det bidrar til å forklare splittelsen i oljemarkedet: Råolje kan være kraftig rabattert, samtidig som raffinerte drivstoffprodukter er mangelvare og dyre. Et farvann kan dermed være kommersielt mulig å bruke for enkelte råoljelaster uten at det fungerer normalt for oljehandelen som helhet. 9
TotalEnergies vil investere i en utvidelse av Abu Dhabis vest–østgående råoljerørledning. Den frakter olje fra Abu Dhabi til Fujairah ved Omanbukta, slik at oljen kan nå en eksportterminal på kysten uten å passere Hormuzstredet. 6
Utvidelsen ventes å kunne tas i bruk i 2027. Det gjør den til det mest nærliggende avlastningsalternativet blant prosjektene som er omtalt. Rørledningen gjelder imidlertid først og fremst olje fra De forente arabiske emirater og kan ikke erstatte alle fat som i dag er avhengige av sundet.
Det andre prosjektet skal kunne frakte råolje fra Irak, gjennom Syria, til eksportanlegg ved Middelhavet. Iraks olje kan da nå verdensmarkedet uten først å måtte gå gjennom Persiabukta og Hormuz. 6
Dette er en langt langsommere løsning. Kilder med kjennskap til planene har sagt til Reuters at byggingen vil kreve minst fire år og koste minst 15 milliarder dollar. Prosjektet vil dessuten trenge helt ny rørledningsinfrastruktur, ikke bare en oppgradering av en gammel ledning.
Forskjellen er viktig: Fujairah-utvidelsen kan gi ekstra kapasitet utenom Hormuz allerede rundt 2027, mens Irak–Syria-ruten er et flerårig strategisk prosjekt med mer usikker tidsplan og gjennomføring.
Transportregnestykket utspiller seg samtidig som trafikken gjennom sundet har falt kraftig. Kpler-data omtalt av Reuters viste at antallet daglige passeringer av råvarefartøy var på ensifret nivå flere dager i august: sju fartøy 21. august, ni 20. august og åtte 12. august.
Det er langt under nivåene før krigen. Reuters rapporterte at rundt en femtedel av verdens samlede forsendelser av råolje og flytende naturgass gikk gjennom Hormuz før konflikten startet.
De lave tallene viser også hvorfor «åpent» ikke nødvendigvis betyr «i normal drift». Enkelte fartøy kan fortsatt passere, blant annet med militær koordinering eller via mindre synlige ruter. Likevel kan rederier fortsatt unngå sundet på grunn av angrep, trusler og usikkerhet rundt adgangen.
Hvor mye olje som fortsatt forlater regionen, er omstridt. USAs energiminister Chris Wright har sagt at koordinerte tiltak mellom det amerikanske militæret og allierte i Gulfen har gjort det mulig å sende nesten 9 millioner fat per dag ut gjennom Hormuz. Analyser av skipsbevegelser antyder derimot at den synlige strømmen utgjør høyst omtrent halvparten av dette.
Tallene måler ikke nødvendigvis det samme. Myndighetenes anslag kan omfatte eskorterte transporter, operative beregninger eller strømmer som er vanskelige å observere. Sporingsselskaper baserer seg i stor grad på fartøybevegelser og transponderdata. CNN har rapportert at mye av den siste trafikken var «mørk», altså ikke lett synlig i standard sporingssystemer.
Den mest forsiktige konklusjonen ligger derfor et sted mellom overskriftene: Olje beveger seg fortsatt, men det nøyaktige volumet er usikkert, og sjøveien er fortsatt kraftig forstyrret.
Pouyannés uttalelser beskriver en strategi på to spor – ikke tillit til at Hormuz er trygt og fullt gjenåpnet.
Den større lærdommen er at en strategisk flaskehals kan være kommersielt utnyttbar uten å være sikker. TotalEnergies benytter seg av rabatten på råolje så lenge den finnes, men investeringene i rørledninger viser at selskapet planlegger for en markedssituasjon der avhengigheten av Hormuz innebærer en varig – ikke bare midlertidig – risiko.
Studio Global AI
This page includes a source-backed answer you can continue inside Studio Global.
TotalEnergies anslår at en VLCC tur gjennom Hormuz og tilbake koster rundt 20 millioner dollar – omtrent 10 dollar per fat.
TotalEnergies anslår at en VLCC tur gjennom Hormuz og tilbake koster rundt 20 millioner dollar – omtrent 10 dollar per fat. Råolje fra Gulfen selges for rundt 50–60 dollar fatet, og rabatten kan derfor mer enn oppveie kostnadene ved frakt, forsikring og sikkerhetsrisiko.
Selskapet støtter både en utvidelse av rørledningen fra Abu Dhabi til Fujairah, ventet i drift i 2027, og en ny Irak–Syria rute til Middelhavet.