Hvorfor Lars Klingbeil mener Iran-krigen løfter rentene på statsobligasjoner

Lars Klingbeils forklaring er at den globale oppgangen i statsrenter ikke først og fremst handler om Tysklands eget budsjett. Den tyske finansministeren og visekansleren mener renteoppgangen er en følge av krigen mot Iran, som har skapt global usikkerhet, presset energiprisene opp og vekket frykten for mer varig inflasjon. Slike krefter kan gjøre det dyrere for stater å låne penger på tvers av markedene. 14

Resonnementet knytter sammen tre utviklingstrekk: mindre oljeflyt gjennom Hormuzstredet, økt inflasjonsrisiko og et salg av langsiktige statsobligasjoner. Det bidrar også til å forklare hvorfor Tysklands statsfinansielle utsikter er blitt svakere. Samtidig er det en viktig reservasjon: Krigsrisikoen har forsterket eksisterende bekymringer om underskudd, gjeld, obligasjonstilbud, økonomisk vekst og pengepolitikk – den har ikke nødvendigvis erstattet dem. 1

Slik nådde energisjokket obligasjonsmarkedet

Hormuzstredet er en av verdens viktigste transportruter for energi fra Midtøsten. Da trafikken gjennom stredet falt og tidspunktet for en gjenåpning ble mer usikkert, begynte oljemarkedet å prise inn risikoen for langvarige leveranseproblemer. Reuters meldte at råoljeflyten gjennom Hormuz var falt kraftig fra nivået før krigen, mens Brent-oljen stabiliserte seg rundt 90 dollar fatet fordi aktørene vurderte om restriksjonene kunne vare i flere måneder.

Dyrere olje og drivstoff kan slå ut i både den løpende inflasjonen og inflasjonsforventningene. For obligasjonsinvestorer øker det risikoen for at sentralbankene må holde rentene høyere i lengre tid, eller får mindre rom til å sette dem ned. Langsiktige obligasjoner er særlig utsatt fordi prisen på dem bygger på forventninger til inflasjon og renter mange år frem i tid.

Resultatet er en motsatt bevegelse mellom pris og rente: Når investorer selger obligasjoner de allerede eier, faller kursen, mens den effektive renten stiger. Renten på amerikanske 30-årige statsobligasjoner nådde intradag 5,321 prosent 18. august – det høyeste nivået siden juni 2007. Tysklands 30-årige statsrente steg til 3,79 prosent, det høyeste siden 2011, ifølge rapporter som viser til markedsdata. 1

Derfor fikk også aksjemarkedet problemer

Det samme sjokket rammer aksjer gjennom to kanaler. Høyere energikostnader kan svekke selskapenes marginer og redusere husholdningenes kjøpekraft. Samtidig øker høyere obligasjonsrenter diskonteringsrenten som brukes til å beregne verdien av fremtidig selskapsinntjening. Det kan legge press på aksjekursene.

Bekymringen ble tydelig da oljeprisen steg og Wall Street falt etter at markedet fikk mindre tro på en avtale som kunne stabilisere regionen og åpne Hormuzstredet igjen. Europeiske aksjer og børsfutures ble også presset da investorene vurderte inflasjonsutsiktene på nytt. 19

Markedsreaksjonen handlet derfor om mer enn en ren omprising av obligasjoner. Investorene måtte samtidig vurdere svakere vekst, høyere innsatskostnader og muligheten for at sentralbankene ville føre en stram pengepolitikk lenger enn ventet.

Sentralbankenes vanskelige valg: inflasjon eller vekst?

Krigen skaper et krevende dilemma for pengepolitikken. Et tilbudssjokk som løfter drivstoffprisene, taler for forsiktighet med rentekutt fordi inflasjonen kan bli mer seiglivet. Det samme sjokket kan imidlertid svekke forbruk, industri og investeringer – noe som taler for lavere renter for å støtte aktiviteten.

Denne kombinasjonen omtales ofte som en risiko for stagflasjon: svakere økonomisk vekst samtidig som inflasjonen holder seg høyere. Reuters skrev at sentralbanksjefer møttes med utsikter til en langvarig stenging av Hormuzstredet, stigende oljepriser og et salg av langsiktige amerikanske statsobligasjoner.

For beslutningstakerne er hovedspørsmålet om energisjokket blir midlertidig, eller om det fester seg i lønninger, priser og forventninger. Rapporteringen viser at markedene var bekymret for det siste, men den slår ikke fast at konflikten alene vil avgjøre fremtidige rentebeslutninger.

Derfor ble Tysklands statsfinanser svakere

Klingbeil koblet også krigen til svakere tysk vekst og lavere forventede skatteinntekter. Logikken er særlig relevant for Tyskland, som har en stor og energikrevende industribase: Dyrere drivstoff og strøm kan redusere produksjon, overskudd og sysselsetting – og dermed svekke skattegrunnlaget. 37

Det tyske skatterådet nedjusterte senere de samlede forventede skatteinntektene for perioden 2026–2030 med 87,5 milliarder euro sammenlignet med den forrige prognosen. Forbundsstatens inntekter i 2026 ble anslått til rundt 382 milliarder euro, omtrent 9,9 milliarder euro mindre enn i det tidligere anslaget.

Andre rapporter anslo det samlede inntektsbortfallet for den føderale staten frem til 2030 til rundt 52,3 milliarder euro. Forskjellen illustrerer at tallene gjelder ulike deler av offentlig sektor: Det bredere anslaget omfatter også delstatene og kommunene, mens det andre gjelder føderale inntekter. Nedjusteringen øker presset på et budsjett som allerede må håndtere underskudd og konkurrerende utgiftsbehov.

Klingbeil la frem tallene som et uttrykk for krigens økonomiske kostnad. En revidert skatteprognose er likevel ikke et nøyaktig regnskap for virkningen av én enkelt hendelse. Den bygger på antakelser om vekst, energipriser, handel og andre økonomiske forhold. Konflikten bør derfor forstås som et stort tilleggssjokk, ikke nødvendigvis som den eneste årsaken til at Tysklands statsfinanser er blitt svakere. 1

USAs grep for å roe de langsiktige rentene

USAs finansdepartement svarte på salget av langsiktige obligasjoner ved å øke de planlagte tilbakekjøpene av langsiktige statsobligasjoner med nominell kupongrente. Beløpet ble hevet til minst 4 milliarder dollar per transaksjon, fra 2 milliarder dollar. Det skulle øke de planlagte kjøpene i kvartalet med minst 14 milliarder dollar.

Tilbakekjøp kan bedre likviditeten i markedet ved å skape ekstra etterspørsel etter obligasjoner som investorer forsøker å selge. Kunngjøringen sendte først de globale langsiktige rentene ned: Den amerikanske 30-årsrenten falt med om lag ni basispunkter i den umiddelbare reaksjonen.

Lettelsen løste ikke det underliggende problemet. Rentene steg senere igjen da investorene fortsatt rettet oppmerksomheten mot inflasjon og omfanget av statens lånebehov. Den kortvarige effekten viser forskjellen mellom et tiltak som skal få markedet til å fungere bedre, og en politikk som endrer de langsiktige utsiktene for statsfinanser eller inflasjon.

Hovedpoenget

Klingbeils forklaring beskriver en tydelig smittekjede: Iran-konflikten forstyrret energiflyten, høyere oljepriser vekket inflasjonsbekymringer, investorer solgte langsiktige obligasjoner og lånekostnadene steg. Tyskland fikk deretter en sekundær finanspolitisk effekt da svakere vekst førte til lavere forventede skatteinntekter. 13

Men årsakssammenhengen må nyanseres. Konflikten ser ut til å ha forsterket press som allerede var til stede i obligasjonsmarkedet, blant annet bekymringer om statsgjeld, underskudd og fremtidige renter. USAs tilbakekjøp kan bedre likviditeten og midlertidig trekke rentene ned, men tiltaket kan ikke alene fjerne den bredere risikoen. 1