Kinas menneskelignende roboter står foran sin tøffeste prøve: Kan de tjene penger?

Kinas industri for menneskelignende roboter har vist at maskinene kan danse, slåss og løpe. Det vanskeligere spørsmålet er om de kan utføre nyttig arbeid gjentatte ganger, trygt og billig nok til å skape større verdier enn kostnadene til arbeidskraft, tilsyn og infrastruktur.

Det er den kommersielle prøven bransjen nå står overfor: Ikke om en robot kan gjennomføre et imponerende program én gang, men om den kan fungere i en uoversiktlig arbeidshverdag med begrenset menneskelig hjelp – og gi kundene en troverdig avkastning på investeringen. 1

Fra spektakulære stunt til nyttig arbeid

Verdens robotkonferanse i Beijing i 2026 illustrerte dette skiftet. Mer enn 300 selskaper viste frem over 2 000 utstillingsobjekter, blant annet roboter som sorterte pakker, pakket mobiltelefoner og hjalp til med husarbeid.

Demonstrasjonene skal besvare mer praktiske spørsmål: Kan en robot håndtere ukjente gjenstander? Holder den ytelsen gjennom et helt arbeidsskift? Oppdager og retter den opp feil? Og kan den fullføre oppgaven uten at en menneskelig operatør må gripe inn hver gang forholdene endrer seg?

Verdensmesterskapet for humanoide roboter beveget seg i samme retning. Ved siden av atletiske øvelser ble deltakerne testet i lagerarbeid og pakking, montering og materialmating, tjenester i butikk og kontor, lading av elbiler samt bruk av kabler og verktøy. Slike oppgaver setter utholdenhet, finmotorikk, persepsjon og selvstendighet under press på en måte en kort, forhåndsprogrammert forestilling ikke gjør. 1

Unitrees børsnotering viser entusiasme – ikke dokumentert etterspørsel

Investorinteressen har løpt foran den kommersielle utbredelsen. Unitree hentet inn 6,1 milliarder yuan, rundt 904 millioner dollar, i børsnoteringen i Shanghai og ble dermed den første produsenten av menneskelignende roboter notert på fastlands-Kina, ifølge omtalen av emisjonen. 3

Da handelen startet, endte Unitree-aksjen på 845 yuan – 460 prosent over tegningskursen på 150,8 yuan. Det ga selskapet en verdi på rundt 50 milliarder dollar. 2

Markedsreaksjonen viser stor tro på Kinas robotambisjoner og gir Unitree kapital til å trappe opp produksjonen. Den beviser likevel ikke at kundene kjøper robotene for å skape lønnsom produksjon. Unitree går med overskudd, men det er også meldt at relativt få av robotene brukes kommersielt, og at mange salg hittil har vært enkeltkjøp fra forskningsinstitusjoner. 2 4

Forskjellen er viktig. En sterk børsnotering kan finansiere produksjon, programvare og utrullingsprogrammer. Den langsiktige forretningsmodellen avhenger imidlertid fortsatt av gjentakende kundeinntekter og målbare produktivitetsgevinster.

Et betydelig kostnadsgap

For at en humanoid robot skal kunne erstatte en arbeidstaker på økonomisk grunnlag, må regnestykket omfatte mer enn innkjøpsprisen. Vedlikehold, installasjon, lading, sikkerhetssystemer og menneskelig støtte påvirker alle lønnsomheten.

Guotai Securities anslo at en industriell humanoid robot, inkludert vedlikehold, måtte koste rundt 160 000 yuan for å betale seg innen to år sammenlignet med en arbeidstaker med en årslønn på 80 000 yuan. Oppgitte priser på sammenlignbare roboter ligger nærmere 300 000–500 000 yuan. 12

Det betyr ikke at alle utrullinger er ulønnsomme. En robot kan være verdifull i arbeid som er farlig, monotont eller vanskelig å bemanne. Men gapet innebærer at en bred automatisering av arbeidskraften krever lavere priser, høyere produktivitet, lengre driftstid – eller en kombinasjon av alle tre.

Driftssikkerhet og skjult menneskelig arbeidskraft kan bli avgjørende

Maskinvaren er bare én del av utfordringen. En robot som skal være nyttig i næringslivet, må fungere sikkert i miljøer som stadig endrer seg, håndtere feil og unngå at en spesialist eller fjernoperatør må bistå ved hvert problem.

Dagens maskiner kan fortsatt ha problemer med enkle oppgaver utenfor kontrollerte omgivelser, som å helle opp et glass vann eller plugge inn en kabel. Unitrees eget prospekt erkjente begrenset kommersiell bruk av selskapets firbeinte og menneskelignende produkter, mens forskning og utdanning sto for en stor del av salget. 4

Kundene må dessuten stille med systemet rundt roboten: egnede lokaler, tilpassede arbeidsprosesser, lademuligheter, sikkerhetsrutiner, vedlikehold og serviceapparat. Hvis en robot trenger en menneskelig veileder i nærheten store deler av tiden, kan den reelle arbeidskostnaden være langt høyere enn prislappen antyder.

Noen utrullinger kan handle mer om data enn produktivitet

De første installasjonene i fabrikker og tjenesteytende virksomheter kan derfor ha to formål. Robotene kan utføre nyttig arbeid, men de kan også samle inn data fra virkeligheten som trengs for å forbedre systemer for persepsjon, finmotorikk og styring.

Det kan være en fornuftig kommersiell strategi dersom dataene hjelper selskapet med å utvikle et bedre produkt senere. Men det må ikke forveksles med bevis på at humanoide roboter allerede utgjør et selvbærende arbeidsmarked. En utrulling som avhenger av skjult menneskelig inngripen, kan i praksis være en forsknings- og utviklingskostnad – ikke en produktivitetsgevinst.

De mest overbevisende resultatene vil komme fra målbare og gjentakbare data: antall arbeidstimer, hvor ofte mennesker må gripe inn, nedetid, sikkerhet, vedlikeholdskostnader og verdien av oppgavene som faktisk blir utført.

Kina har skalafordeler, men global tilgang er ikke sikret

Kina har flere strukturelle fordeler. Landets store produksjonsindustri, tette leverandørkjeder, politiske støtte og hjemmemarked gir selskapene mulighet til å bygge, teste og forbedre maskinene i stor skala. Kina anslås å stå for rundt 85 prosent av det globale markedet for menneskelignende roboter.

Forspranget kan skape en verdifull læringssløyfe: Flere utrullinger kan gi mer driftsdata, som igjen kan forbedre produktene og redusere kostnadene. Markedsandel er likevel ikke det samme som varig kommersielt lederskap. Den avgjørende fordelen vil tilfalle selskapene som klarer å omsette produksjonsskala til driftssikre systemer kundene kan bruke lønnsomt.

Geopolitikken legger til en ekstra begrensning. USAs Federal Communications Commission (FCC) har begrenset nye importgodkjenninger for utenlandskproduserte avanserte roboter, blant annet menneskelignende og firbeinte systemer, med henvisning til cybersikkerhet og nasjonal sikkerhet.

Den umiddelbare effekten kan bli begrenset fordi bruken av humanoide roboter i USA fortsatt er lav. Over tid kan begrensningen likevel redusere kinesiske leverandørers tilgang til et stort fremtidig marked og bidra til separate teknologiske økosystemer, leverandørkjeder og standarder.

Det neste målet som faktisk teller

Kinas humanoide robotsektor har allerede vist høy utviklingstakt, stor produksjonskapasitet og sterk appell i kapitalmarkedet. Det neste gjennombruddet blir mindre spektakulært: En robot som utfører verdifullt arbeid over lang tid, til en forutsigbar kostnad og med få menneskelige inngrep.

Vinnerne blir ikke nødvendigvis selskapene med de mest imponerende demonstrasjonene. Det blir de som kan dokumentere høy oppetid, lite behov for tilsyn og en lønnsomhet som holder også når robotene møter virkelighetens arbeidsplasser.