Per 25. august er saken i den føderale domstolen i Oakland fortsatt under behandling. Det er altså ikke avsagt noen endelig avgjørelse. Likevel kan utfallet bli svært viktig: Dommeren kan både ilegge store sivile bøter og kreve endringer i Facebook og Instagram på tvers av hele USA, mens juryen bare avgir en rådgivende vurdering.
8
Hva delstatene anklager Meta for
En tverrpolitisk koalisjon av 29 delstater mener Meta bevisst har utviklet Facebook og Instagram for å holde barn og tenåringer på plattformene så lenge som mulig. Ifølge delstatene har selskapet blant annet brukt funksjoner som uendelig scrolling, automatisk avspilling, «liker»-knapper, filtre og algoritmiske anbefalinger for å oppmuntre til tvangspreget bruk.
3
7
Anklagene handler også om at Meta skal ha:
- bidratt til psykiske helseproblemer blant unge ved å prioritere vekst og «tid brukt av tenåringer» fremfor sikkerhet
2
4
6
- visst at plattformene kunne være skadelige, men likevel bagatellisert risikoen overfor foreldre, offentligheten og lovgivere
3
7
- gjort for lite for å holde barn under 13 år borte fra Instagram
4
- samlet inn personopplysninger om barn uten nødvendig foreldresamtykke, i strid med den amerikanske loven COPPA – Children's Online Privacy Protection Act
2
3
- holdt tilbake eller skjult intern forskning som delstatene mener viste problemer med plattformenes påvirkning på unge
4
16
Delstatenes juridiske teori går dermed lenger enn at sosiale medier kan ha negative sider. De forsøker å vise at selve produktutformingen var en del av problemet, og at Meta kjente til risikoen uten å gjøre tilstrekkelige endringer.
Metas forsvar
Meta avviser at selskapet med vilje har forsøkt å gjøre barn avhengige eller sette dem i fare. Selskapet bestrider særlig årsakssammenhengen: Altså om bruk av sosiale medier i seg selv kan sies å ha forårsaket de psykiske helseplagene delstatene beskriver.
5
8
Meta ventes også å argumentere for at bevisene blir tolket feil, og at mange unge har positive erfaringer med plattformene. Selskapet har samtidig sagt at de foreslåtte bøtene ikke står i forhold til dokumentasjonen i saken.
4
8
Hvor store kan bøtene bli?
Meta har opplyst at delstatenes krav i teorien kan komme opp i rundt 1,4 billioner dollar. Delstatene har på sin side antydet at et beløp nærmere 200 milliarder dollar er mer realistisk.
5
8
Tallene er foreløpige krav og beregninger – ikke et beløp Meta er dømt til å betale. Det endelige nivået vil avhenge av hvilke lovbrudd dommeren mener er bevist, og hvordan eventuelle bøter skal beregnes etter lovene i de aktuelle delstatene.
Hvilke endringer vil delstatene ha?
I tillegg til penger ber delstatene om et landsomfattende rettslig pålegg som kan tvinge Meta til å endre sentrale deler av Facebook og Instagram. Kravene omfatter blant annet:
- strengere alderskontroll og aldersgrenser
- verifisering av foreldre for tenåringsbrukere
- fjerning av uendelig scrolling
- endringer i funksjoner som «liker»-tellinger, automatisk avspilling og annet design som skal holde brukerne aktive over lengre tid
5
6
7
Et slikt pålegg kan påvirke hvordan plattformene fungerer for alle amerikanske brukere, ikke bare barn. Det er også grunnen til at saken omtales som en mulig prøvestein for hvordan myndigheter kan regulere såkalt avhengighetsskapende produktdesign.
Sentrale vitner og bevis
Det første sentrale vitnet for delstatene var Arturo Béjar, tidligere teknisk direktør i Facebook og senere varsler. Han har forklart at Meta hadde en kultur der vekst, brukeraktivitet og engasjement ble prioritert foran barns sikkerhet. Béjar har lagt ansvaret høyt i organisasjonen og sagt at toppsjef Mark Zuckerberg hadde den avgjørende myndigheten til å endre kurs.
1
4
Delstatene bygger også saken på interne dokumenter og undersøkelser. Blant materialet som er omtalt, er et internt mål fra 2016 om «teen time spent» – tiden tenåringer brukte på Instagram – og forskning om verdien av å beholde brukere som kom inn på plattformen i ung alder.
Meta skal etter planen føre egne ledere og ansatte som vitner. Listen inkluderer Zuckerberg, Instagram-sjef Adam Mosseri, personvernsjef Michel Protti og andre nåværende og tidligere medarbeidere. Også akademikere og eksperter på barn og psykisk helse kan få en rolle i saken.
14
Slik har saken utviklet seg
Søksmålet ble levert i 2023. I juni 2026 avviste dommer Yvonne Gonzalez Rogers Metas forsøk på å få de sentrale kravene forkastet før rettssaken. Hun lot blant annet påstander om villedende praksis, urimelig forretningsvirksomhet og brudd på COPPA gå videre.
9
12
Domstolen slo dessuten fast at Meta ikke hadde oppfylt enkelte krav om informasjon til foreldre og innhenting av kontrollerbart foreldresamtykke etter COPPA. Dette konkrete spørsmålet skulle dermed ikke avgjøres på nytt av juryen.
19
22
Selve hovedforhandlingen startet i Oakland 18. august. California, Colorado, Kentucky og New Jersey fører saken i retten på vegne av koalisjonen av 29 delstater. Prosessen er ventet å vare rundt seks til åtte uker.
6
7
10
Juryen består av åtte personer, men har en rådgivende rolle. Det er dommer Gonzalez Rogers som til slutt avgjør eventuelle lovbestemte sivile bøter og hvilke pålegg Meta må følge.
5
12
Hvorfor saken kan få betydning langt utover Meta
Saken tester om amerikanske delstater kan bruke forbrukervern- og personvernlovgivning til å regulere hvordan en digital plattform er utformet – ikke bare straffe konkrete tilfeller av ulovlig datainnsamling.
Dersom delstatene vinner frem, kan saken bli en modell for framtidige søksmål mot sosiale medier og andre teknologiselskaper. Den kan også føre til at nasjonale produktendringer blir pålagt gjennom en rettsavgjørelse, snarere enn ved nye lover fra Kongressen.
7
9
Rettssaken kommer samtidig som Meta møter flere andre juridiske utfordringer knyttet til unge brukere. I New Mexico ble selskapet nylig pålagt å betale 567 millioner dollar i en separat sak om skade på barn og unge. Den avgjørelsen gjelder ikke direkte 29-delstatssaken i Oakland og avgjør ikke utfallet her.
1