AnswersPublished19 sources
Europas AI-datasentre flytter seg bort fra storbyene
Hyperskala anlegg som planlegges levert i Europa mellom 2026 og 2028, vil i gjennomsnitt ligge 175 kilometer fra de største knutepunktene, mot 46 kilometer for prosjekter levert i 2022–2025. Nye tomteprosjekter ventes å utgjøre 39 prosent av prosjektporteføljen i 2026–2028, opp fra 8 prosent av ferdigstilte prosjekter.
Publisert avRedigert med GPT-5.6 LunaBilder generert med GPT Image 1.5
Research answer
Key takeaways
- Hyperskala anlegg som planlegges levert i Europa mellom 2026 og 2028, vil i gjennomsnitt ligge 175 kilometer fra de største knutepunktene, mot 46 kilometer for prosjekter levert i 2022–2025.
- Nye tomteprosjekter ventes å utgjøre 39 prosent av prosjektporteføljen i 2026–2028, opp fra 8 prosent av ferdigstilte prosjekter.
- Mulighetene er store, men avsidesliggende anlegg trenger fortsatt stabil strøm, fiber, kjøling og vannstrategier – og må håndtere lokalsamfunnenes bekymringer om strømnett, areal og miljø.
AI Prompt
openai.comCreate a landscape editorial hero image for this Studio Global article: Why are European AI data-centre developers increasingly moving hyperscale facilities away from major cities, and what do the trends, figures. Article summary: European AI data-centre development is becoming “power-led” rather than “city-led.” AI hyperscale campuses need large, rapid and dependable electricity connections, extensive land and high-capacity fibre; those inputs ar. Topic tags: general, news, general web, user generated, government. Style: premium digital editorial illustration, source-backed research mood, clean composition, high detail, modern web publication hero. Use reference image context only for broad subject, composition, and topical grounding; do not copy the exact image. Avoid: logos, brand marks, copyrighted characters, real person likenesses, fake screenshots, UI text, readable text, watermar
Utbyggingen av AI-datasentre i Europa blir i økende grad styrt av strømtilgang, ikke bytilhørighet. Store datasentercampuser for kunstig intelligens trenger svært omfattende og stabile strømtilkoblinger, store tomtearealer, avanserte kjølesystemer og fiber med høy kapasitet. I de etablerte europeiske knutepunktene er disse ressursene blitt knappere, dyrere og vanskeligere å sikre. Derfor blir sekundære markeder og nye tomteområder mer attraktive. 1
4
Utviklingen går tydelig utover storbyene
Prosjekter som etter planen skal leveres mellom 2026 og 2028, vil i gjennomsnitt ligge 175 kilometer fra et større EMEA-knutepunkt. Det er en kraftig økning fra 46 kilometer for prosjekter levert i perioden 2022–2025 – nesten fire ganger så langt unna. Samtidig ventes nye såkalte greenfield-prosjekter, altså anlegg bygget på ubebygde tomter, å utgjøre 39 prosent av porteføljen for 2026–2028, mot bare 8 prosent av de ferdigstilte prosjektene. 1
7
Det betyr likevel ikke at de tradisjonelle FLAP-D-markedene – Frankfurt, London, Amsterdam, Paris og Dublin – er på vei ut. Disse fem markedene har til sammen nådd 3,8 GW i aktiv kapasitet og er fortsatt viktige for nettverkstilknytning, bedriftskunder og tjenester der kort avstand til brukerne er avgjørende. 4
7
I stedet ser markedet ut til å dele seg i to. De sentrale byknutepunktene beholder oppgaver som krever nærhet og lav forsinkelse, mens store anlegg for AI-trening og skytjenester i større grad søker seg til områder med mer plass og raskere tilgang på strøm.
Europas datasentermarked vokser dessuten raskt. CBRE venter at den samlede kapasiteten når 13 GW innen utgangen av 2026, en økning på 20 prosent fra året før. Nye avtaler om samlokaliserte datasentre – såkalt colocation – til bruk for AI mer enn firedoblet seg i første halvår 2026. 12
Derfor veier strøm tyngre enn nærhet
Strømnettet er den kritiske flaskehalsen
AI-tjenester bruker tette klynger av grafikkprosessorer (GPU-er) som krever store og kontinuerlige mengder elektrisitet. I storbyområdene kan overbelastede strømnett, knapphet på areal og strenge planregler forsinke nye prosjekter betydelig. En tomt med en realistisk og tidlig tilkobling til høyspentnettet kan derfor være mer verdifull enn en tomt nær et stort kundegrunnlag. 1
4
Det endrer rekkefølgen på hva utbyggere ser etter. Først vurderes tilgjengelig nettkapasitet og hvor raskt tilkoblingen kan komme på plass. Deretter ser man på fibertraseer, transport, arbeidskraft og nærhet til kunder.
Mer areal og lavere kostnader utenfor byene
Nye tomteområder og sekundære byer kan tilby større arealer, lavere tomtekostnader og bedre muligheter for trinnvis utbygging. Et JLL-estimat omtalt i bransjemedier anslår at «kraftklare» tomter i Europas kjernemarkeder i gjennomsnitt koster 2,36 millioner euro per megawatt IT-belastning. I sekundærbyer faller anslaget til rundt 978 000 euro. Tallene er estimater og ikke universelle markedspriser, men de viser hvorfor økonomien kan favorisere områder utenfor de etablerte knutepunktene. 11
Mindre pressede områder kan også gi større fleksibilitet i regulering og utforming. Det er viktig for AI-anlegg, som trenger plass til transformatorer, kjøling, reservekapasitet og fremtidige utvidelser – ikke bare et bygg som får plass på en trang bytomt.
AI-anlegg stiller større fysiske krav
Flyttingen handler derfor ikke bare om eiendom. Anlegg med høy AI-tetthet trenger omfattende strømforsyning, kjølekapasitet, elektrisk redundans og robuste nettverk. En avsidesliggende tomt fungerer bare dersom den kan kombinere dette med pålitelig fiber, kapasitet i bygge- og leverandørmarkedet og en troverdig plan for innkjøp av fornybar energi. 1
4
Billig jord alene er ikke nok. Mangler området overføringskapasitet, flere uavhengige fiberforbindelser, vann- eller kjøleløsninger og en gjennomførbar vei gjennom tillatelsessystemet, kan kostnadsfordelen forsvinne raskt.
Hvor de nye anleggene vokser frem
Utbyggingen sprer seg mot Iberia, Milano-området og Norden. Madrid, Milano, Marseille og Athen nevnes blant de søreuropeiske alternativene med større rom for videre vekst. Skandinavia er i enkelte tilfeller attraktivt på grunn av fornybar kraftproduksjon og et kjøligere klima. 6
7
Kartet over Europas datasentre blir dermed mer desentralisert:
- FLAP-D-markedene fortsetter å betjene bedriftskunder, tett sammenkoblede nettverk og tjenester som har nytte av nærhet til brukerne.
- Sekundære byer kan tilby bedre tilgang til tomter, strøm og kapasitet i plan- og tillatelsessystemet.
- Store nye campuser passer stadig bedre for AI-trening og andre arbeidsoppgaver som tåler større avstand til befolkningssentrene.
Dette bør først og fremst forstås som en utvidelse av Europas digitale infrastruktur, ikke som en enkel flukt fra byene. De sentrale knutepunktene er fortsatt aktive, men den nye kapasiteten legges i større grad der de fysiske forutsetningene finnes. 4
7
Store investeringer – men ikke nødvendigvis mange faste jobber
Investeringssyklusen er omfattende. European Data Centre Association anslår 176 milliarder euro i samlede datasenterinvesteringer mellom 2026 og 2031. Samlokaliserte og hyperskala-anlegg vil stå for mer enn to tredeler av Europas IT-kraft. 14
16
Vertsregionene kan få ringvirkninger gjennom:
- bygge- og anleggsarbeid
- oppgraderinger av strømnett og transformatorstasjoner
- utbygging av fiber og telekommunikasjon
- produksjon og innkjøp av fornybar energi
- spesialisert drift og vedlikehold
- leverandører innen kjøling, elektro og ingeniørtjenester
- utnyttelse av overskuddsvarme og fjernvarmeprosjekter
- opplæring, utdanning og bredere digitale tjenester
Bransjen viser også til et betydelig økonomisk bidrag. Et estimat omtalt av Data Center Knowledge anslår at europeisk colocation bidro med rundt 30 milliarder euro til BNP i 2023, med prognoser som nærmer seg 100 milliarder euro innen 2030. 3
Lokale sysselsettingsløfter må likevel vurderes med varsomhet. Hyperskala-anlegg er svært kapital- og kraftintensive, og tallet på faste arbeidsplasser kan være moderat etter at byggefasen er over. De største regionale gevinstene oppstår trolig når datasenteret trekker med seg investeringer i energi, ingeniørtjenester, leverandører, skytjenester og kompetanse – ikke når det står alene.
Miljøregningen flyttes ikke automatisk
Å legge datasentre utenfor tettbygde områder kan redusere presset på urbane tomter og strømnett. Det kan også gjøre det enklere å koble anlegg direkte til fornybar kraft eller utvikle løsninger for utnyttelse av overskuddsvarme. Men flyttingen fjerner ikke miljøbelastningen. Den kan i stedet flytte den til distrikter og mindre lokalsamfunn.
EU-kommisjonen peker på økende strømforbruk, behovet for kjølevann og utslipp fra kraftforsyning som ikke er avkarbonisert, som sentrale utfordringer for datasentre. EU arbeider også med en felles rangering av datasentre og minimumskrav til energieffektivitet etter hvert som sektoren vokser.
Lokalsamfunn kan oppleve konkurranse om:
- nettkapasitet som også trengs av husholdninger og eksisterende bedrifter
- vannressurser og kjøleinfrastruktur
- areal og transportkapasitet
- utbygging av fornybar energi
- lokale natur-, utsikts- og støykvaliteter
Aksept i lokalsamfunnet blir derfor en stadig viktigere del av tomtevalget. Utbyggere og myndigheter må kunne legge frem åpne vurderinger av belastningen på strømnettet, tydelige planer for vann og kjøling, troverdige avtaler om ren kraft, tiltak mot støy og dieselaggregater samt konkrete, forpliktende lokale gevinster.
Hva 2026–2028-mønsteret forteller
Europas AI-infrastruktur forlater ikke storbyene i sin helhet. Markedet organiseres heller rundt to modeller: tilkoblede byknutepunkter for tjenester som krever lav forsinkelse og nærhet til bedriftskunder, og store, kraftorienterte campuser i områder med mer areal og raskere tilgang til elektrisitet.
Det viktigste konkurransefortrinnet blir i økende grad rask, pålitelig og stadig renere strøm. Regioner som kan kombinere nettkapasitet med fiber, tillatelser, kjøling, kvalifiserte leverandører og lokal aksept, står best rustet til å hente inn neste bølge av AI-investeringer. De som bare sikrer selve bygget uten å løse spørsmål om vann, utslipp og lokal infrastruktur, kan oppleve at den økonomiske muligheten følges av varige politiske og miljømessige kostnader.
Studio Global AI
Continue your research
This page includes a source-backed answer you can continue inside Studio Global.
People also ask
What is the short answer to "Europas AI-datasentre flytter seg bort fra storbyene"?
Hyperskala anlegg som planlegges levert i Europa mellom 2026 og 2028, vil i gjennomsnitt ligge 175 kilometer fra de største knutepunktene, mot 46 kilometer for prosjekter levert i 2022–2025.
What are the key points to validate first?
Hyperskala anlegg som planlegges levert i Europa mellom 2026 og 2028, vil i gjennomsnitt ligge 175 kilometer fra de største knutepunktene, mot 46 kilometer for prosjekter levert i 2022–2025. Nye tomteprosjekter ventes å utgjøre 39 prosent av prosjektporteføljen i 2026–2028, opp fra 8 prosent av ferdigstilte prosjekter.
What should I do next in practice?
Mulighetene er store, men avsidesliggende anlegg trenger fortsatt stabil strøm, fiber, kjøling og vannstrategier – og må håndtere lokalsamfunnenes bekymringer om strømnett, areal og miljø.