Derfor kan KI først øke inflasjonen – før produktivitetsgevinstene demper den

Kunstig intelligens blir ofte fremstilt som en sjelden økonomisk kombinasjon: høyere vekst uten en ny inflasjonsbølge. Men utfallet er ikke gitt.

En analyse av Ludovica Ambrosino, Jenny Chan og Silvana Tenreyro viser at KI kan dempe inflasjonen når ny produksjonskapasitet kommer raskt på plass. Den kan også øke prispresset dersom investeringer og forbruk kommer før de lovede produktivitetsgevinstene faktisk blir realisert. 34

Det avgjørende spørsmålet er hva som kommer først

Produktivitet påvirker inflasjonen gjennom både tilbud og etterspørsel. Bedre teknologi kan gjøre det billigere og enklere for bedrifter å produsere mer. Samtidig kan forventninger om høyere fremtidige inntekter og overskudd få bedrifter til å investere og husholdninger til å bruke penger tidligere enn de ellers ville gjort.

Inflasjonseffekten avhenger derfor av hvilken side som beveger seg først – og av hvor raskt økonomiens kapasitet vokser. 45

Hvis KI-investeringer og forbruk øker før produktiviteten har løftet den faktiske produksjonen, kan etterspørselen overstige tilbudet. Det kan føre til knapphet, høyere priser og behov for at sentralbanken holder etterspørselen i sjakk med høyere renter. 23

Forskerne skiller mellom et midlertidig produktivitetsløft, en varig engangsøkning og en gradvis, varig økning i produktivitetsveksten. Disse forløpene har ikke samme effekt på inflasjonen. Et raskt kostnadskutt kan virke dempende på prisveksten, mens en varig forbedring kan øke forventede inntekter og trekke både forbruk og investeringer frem i tid. 45

KI-infrastrukturen viser hvordan etterspørselen kan komme først

Den pågående utbyggingen av KI-infrastruktur illustrerer utfordringen. Teknologiselskaper investerer tungt i datasentre og tilhørende utstyr før de fulle produktivitetsgevinstene har nådd resten av økonomien.

Etterspørselen har blant annet strammet markedene for minnebrikker og grafikkbrikker. Kostnadspresset kan igjen spre seg til mobiler, bærbare PC-er og annen forbrukerelektronikk. 3

Dette betyr ikke at KI nødvendigvis vil føre til varig høyere inflasjon. Det viser imidlertid hvorfor selve omstillingsfasen kan bli inflasjonsdrivende: Økonomien må bruke knappe brikker, maskinvare, energi og andre innsatsfaktorer på å bygge KI-kapasitet før denne kapasiteten begynner å øke det samlede tilbudet. 35

Det har betydning hvor produktivitetsveksten skjer

Produktivitetsgevinster i ulike deler av økonomien kan gi svært forskjellige utslag.

Innenlandske tjenester kan trekke prisene ned

Når produktiviteten øker i tjenester som hovedsakelig forbrukes i hjemmemarkedet, kan bedriftene levere mer med de samme ressursene – eller til lavere marginalkostnad. Dersom tilbudet øker i en sektor som tidligere var begrenset av kapasitet, er det mer sannsynlig at resultatet blir lavere innenlandsk inflasjon. 35

Eksportvekst kan øke prisene på lokale tjenester

Produktivitetsvekst i eksportnæringer fungerer annerledes. Prisene på varer som handles internasjonalt, påvirkes i stor grad av globale markeder. Høyere effektivitet trenger derfor ikke å gi lavere priser for innenlandske forbrukere.

I stedet kan sterkere produktivitet i eksportsektoren øke inntekter og lønninger i hjemlandet. Det kan gi høyere etterspørsel etter lokale tjenester som bolig, helse og andre tilbud med begrenset kapasitet. Dermed kan prisene på slike tjenester stige. 3

Den samme teknologien kan altså få motsatt inflasjonseffekt, avhengig av om den øker tilbudet i en innenlandsk tjenestesektor eller først og fremst løfter inntektene fra internasjonalt omsatte varer og tjenester.

Et mer nyansert bilde enn håpet om «gratis» vekst

Funnene nyanserer det mer optimistiske håpet som USAs sentralbanksjef Kevin Warsh har uttrykt: at bred KI-adopsjon kan gi raskere økonomisk vekst i USA uten høyere inflasjon. 23

Forskningen sier ikke at dette er umulig. Konklusjonen er betinget. Hvis produktivitetsgevinstene kommer raskt, bredt og i takt med etterspørselen, kan KI til slutt virke inflasjonsdempende. Hvis forventningene derimot utløser investeringer og forbruk før kapasiteten har rukket å følge etter, kan økonomien først gå gjennom en inflasjonsdrivende fase. 34

Dette er en økonomisk analyse – ikke et offisielt rentebudskap

Arbeidet er publisert som Productivity and Inflation Dynamics, Bank of England Staff Working Paper nr. 1 201, skrevet av Ambrosino, Chan og Tenreyro. Det ble også omtalt gjennom Bank Underground, den britiske sentralbankens blogg for ansatte.

Reuters beskrev analysen som forskning publisert av ansatte i Bank of England. Den bør derfor leses som økonomenes forskning, ikke automatisk som et offisielt standpunkt fra Det internasjonale pengefondet (IMF), USAs sentralbank eller Bank of England. 245

Den praktiske lærdommen for sentralbanker er tydelig: KI-ens inflasjonseffekt kan ikke vurderes ut fra den endelige produktivitetsgevinsten alene. Tidspunktet for investeringene, husholdningenes reaksjon, sektoren der produktivitetsveksten skjer, og hvor raskt tilbudet utvides, vil avgjøre om KI først demper prispresset – eller forsterker det.