Linwei Ding-saken: Dømt for å stjele Googles AI-hemmeligheter

Tidligere Google-programvareingeniør Linwei «Leon» Ding ble i januar 2026 kjent skyldig i å ha tatt konfidensiell informasjon knyttet til Googles kunstig intelligens-systemer. Men saken fikk en viktig vending 20. august: Den amerikanske distriktsdommeren Vince Chhabria satte til side alle sju domfellelsene for økonomisk spionasje, mens sju domfellelser for tyveri av forretningshemmeligheter ble stående. 15

Straffeutmålingen for de gjenværende dommene var berammet til 1. september 2026. Per 24. august var ingen straff fastsatt. 5

Hva skal Ding ha tatt?

Påtalemyndigheten hevdet at Ding kopierte tusenvis av sider med Google-materiale som inneholdt forretningshemmeligheter om AI-teknologi og superdatamaskininfrastruktur. Opplysningene omfattet både maskinvaren og programvaren som brukes til å kjøre AI-systemer – blant annet systemer med Googles Tensor Processing Units (TPU-er) og grafikkprosessorer (GPU-er), samt hvordan disse systemene kobles sammen, styres og tas i bruk. 13

I det opprinnelige saksgrunnlaget ble det hevdet at Ding overførte sensitiv Google-informasjon fra selskapets nettverk til en privat konto mens han fortsatt var ansatt i Google. Tiltalen som ble tatt ut i mars 2024, omfattet først fire punkter for tyveri av forretningshemmeligheter.

Hvorfor var det to typer tiltale?

En utvidet tiltale fra februar 2025 siktet Ding for sju punkter med økonomisk spionasje og sju punkter med tyveri av forretningshemmeligheter. De to tiltalepunktene bygget på påtalemyndighetens påstander om sju ulike kategorier av Googles forretningshemmeligheter. 34

Det var likevel en viktig juridisk forskjell mellom lovbruddene:

• Tyveri av forretningshemmeligheter: Påtalemyndigheten måtte bevise at Ding ulovlig tok eller tilegnet seg beskyttet forretningsinformasjon.
• Økonomisk spionasje: I tillegg måtte myndighetene bevise den nødvendige forbindelsen til en utenlandsk regjering eller et organ under en slik regjering – i denne saken at Ding visste eller hadde til hensikt at handlingene skulle komme kinesiske myndigheter til gode. 5

Det var nettopp dette skillet som ble avgjørende etter rettssaken. Dommerens avgjørelse innebar ikke at bevisene for at Google-informasjonen var tatt, ble underkjent. Han mente derimot at bevisene ikke var tilstrekkelige til å oppfylle det ekstra kravet om at handlingene skulle komme kinesiske myndigheter til gode. 5

Hva kom juryen fram til?

Etter en elleve dager lang rettssak i San Francisco fant juryen Ding skyldig på alle de 14 tiltalepunktene 29. januar 2026: sju punkter for økonomisk spionasje og sju punkter for tyveri av forretningshemmeligheter. 12

Påtalemyndigheten hevdet at Ding i hemmelighet var tilknyttet to kinesiske teknologiselskaper mens han jobbet i Google. Ifølge aktoratet var han teknologidirektør i det ene selskapet og bidro til å etablere det andre. Myndighetene mente den stjålne informasjonen skulle hjelpe selskapene med å konkurrere. 15

Hva bestemte dommer Vince Chhabria?

1. august avsa Chhabria en avgjørelse etter juryens kjennelse og satte til side de sju domfellelsene for økonomisk spionasje. Han konkluderte med at aktoratet ikke hadde lagt fram tilstrekkelige bevis for at Ding visste eller hadde til hensikt at handlingene skulle komme den kinesiske regjeringen eller et statlig organ til gode. 5

De sju domfellelsene for tyveri av forretningshemmeligheter ble opprettholdt. I praksis betyr det at Ding ikke lenger er dømt for den delen av saken som krevde bevis for en fordel for kinesiske myndigheter. Han er fortsatt dømt for ulovlig å ha tatt Googles AI-relaterte forretningshemmeligheter.

Hvilken straff kan være aktuell?

Hvert punkt for økonomisk spionasje hadde en øvre strafferamme på 15 års fengsel. Hvert punkt for tyveri av forretningshemmeligheter har en øvre strafferamme på 10 års fengsel. 1

Dette er maksimale straffer – ikke en prognose for hva Ding faktisk vil bli dømt til. Den konkrete straffen fastsettes av dommeren gjennom den føderale straffeutmålingsprosessen. Spionasjepunktene var ikke lenger en del av domfellelsen etter avgjørelsen i august. Straffeutmålingen var fortsatt planlagt til 1. september 2026 for de sju tyveridommene. 5

Tidslinje

• 5. mars 2024: En føderal storjury tok ut den opprinnelige tiltalen med fire punkter for tyveri av forretningshemmeligheter. 3
• 6. mars 2024: Tiltalen ble offentliggjort, og Ding ble arrestert, ifølge det amerikanske justisdepartementet.
• 4. februar 2025: En utvidet tiltale omfattet sju punkter for økonomisk spionasje og sju punkter for tyveri av forretningshemmeligheter. 34
• Januar 2026: Saken gikk for en føderal jury i San Francisco i en elleve dager lang rettssak. 12
• 29. januar 2026: Juryen fant Ding skyldig på alle 14 punkter. 12
• 20. august 2026: Dommer Chhabria satte til side de sju spionasjedommene, men opprettholdt de sju tyveridommene. 5
• 1. september 2026: Straffeutmålingen var berammet for de gjenværende domfellelsene. 5

Hvilken rolle hadde Google?

Google var det påståtte offeret i saken og kilden til den konfidensielle informasjonen som sto sentralt i påtalemyndighetens bevisføring. Justisdepartementet har sagt at selskapet oppdaget og undersøkte mistenkelig aktivitet, iverksatte tiltak for å beskytte systemene og informasjonen sine og samarbeidet med politiet under etterforskningen. 13

Saken illustrerer et viktig juridisk skille: Det er én ting å bevise at konfidensiell teknologi er blitt stjålet, og noe annet å bevise den konkrete forbindelsen til en utenlandsk regjering som kreves for en dom for økonomisk spionasje. I Ding-saken ble tyveridommene stående, mens kravet om at handlingene måtte være til fordel for kinesiske myndigheter, falt bort.