AI-boomen tester hvor mye gjeldsmarkedet tåler

Det handler mer om kapasitet enn om konkursfare

Det amerikanske obligasjonsmarkedet står overfor en uvanlig stor bølge av ny gjeld fra teknologiselskaper som bygger ut datasentre og annen infrastruktur for kunstig intelligens. Utviklingen peker foreløpig ikke mot en akutt kredittkrise. Den viser snarere at selv de mest solide låntakerne kan møte motstand når mange selskaper med lignende finansieringsbehov kommer til markedet samtidig.

Amazon og Alphabet har sterke kontantstrømmer og høy kredittkvalitet. Men obligasjonsinvestorer vurderer ikke bare om et selskap kan betale tilbake gjelden. De må også avgjøre hvor mye av porteføljen som kan bindes opp i lange teknologilån, og hvilken avkastning som kreves for å ta den samlede risikoen.

220 milliarder dollar på få måneder

Alphabet, Amazon, Meta, Microsoft og Oracle hadde utstedt rundt 220 milliarder dollar i obligasjoner i 2026 frem til 10. august, ifølge data fra BNP Paribas omtalt av Reuters. I samme periode året før var tallet 12,5 milliarder dollar – en økning på omtrent 18 ganger. 2

En så rask vekst kan overskride den ekstra risikokapasiteten hos kjøpere av obligasjoner med såkalt investment grade-rating, selv når selskapene som låner har robuste finanser. Flere amerikanske teknologiselskaper lånte også rundt 194 milliarder dollar gjennom 7. juli, ifølge en Reuters-analyse av LSEG-data. 1

Teknologi er ikke lenger markedets knappeste kreditt

Det tydeligste tegnet på at investorene blir mer selektive, er prisingen i annenhåndsmarkedet. Kredittpåslaget for teknologiselskaper lå rundt 89 basispunkter – ni basispunkter over nivået i investment grade-markedet samlet. 2

Et kredittpåslag er renten låntakeren må betale utover renten på amerikanske statsobligasjoner. Når påslaget øker, betyr det at investorene krever mer betalt for å eie selskapets gjeld.

Teknologisektoren har dermed gått fra å bli behandlet som en knapp og attraktiv kredittkategori til å få et ekstra påslag for stort tilbud, lang rentebinding og usikkerhet rundt gjennomføringen av AI-investeringene. 2

Amazon måtte betale mer for langsiktig finansiering

Amazons obligasjonssalg på 25 milliarder dollar illustrerer utviklingen. Den langsiktige gjelden ble priset til omtrent 120 basispunkter over amerikanske statsobligasjoner. Avtalen lot seg gjennomføre, men til en langt høyere kredittmargin enn investorer tidligere ville ha godtatt for en låntaker av Amazons kvalitet. 2

Renten gjenspeiler både et høyere utgangspunkt i statsrentene og et større påslag for selve kredittrisikoen. Andre analyser viser også at Amazon måtte tilby ekstra rente på de lengste obligasjonene for å trekke kjøpere, samtidig som etterspørselen var svakere enn ved tidligere utstedelser. 10

Alphabet skal på sin side ha måttet tilby en nyutstedelseskonsesjon på rundt 10–15 basispunkter. Det betyr at de nye obligasjonene ble priset med en rabatt sammenlignet med eksisterende gjeld for å få investorene til å absorbere det ekstra tilbudet. En slik konsesjon betyr ikke at et obligasjonssalg har mislyktes. Men gjentatte konsesjoner øker selskapets samlede kapitalkostnad og kan presse prisene på eksisterende obligasjoner ned. 2

Lange lån gjør investorene mer forsiktige

Mange av AI-investeringene krever finansiering med lang løpetid. Det øker utfordringen for kjøperne: De må ikke bare vurdere selskapets økonomi og utsiktene for AI-satsingen, men også ta større renterisiko når statsrentene er høye. 1

Når løpetiden blir lang, blir obligasjonskursen mer følsom for renteendringer. Det kan redusere gruppen av naturlige kjøpere og gjøre etterspørselen mer avhengig av prisen.

I tillegg har store pensjonskasser og forsikringsselskaper ofte grenser for hvor stor andel av porteføljen som kan være investert i én utsteder. En grense på rundt 2–3 prosent kan gjøre at en forvalter ikke har anledning til å kjøpe mer Amazon-, Alphabet-, Meta-, Microsoft- eller Oracle-gjeld – selv om selskapets kredittkvalitet fortsatt er høy. Da må prisen bli attraktiv nok til å forsvare en omfordeling fra andre investeringer. 2

Det avgjørende spørsmålet er avkastningen på AI

Vendepunktet er derfor neppe at Amazon eller Alphabet plutselig ikke får låne penger. Det mer sannsynlige faresignalet er at nye obligasjoner fortløpende må prises med høyere kredittpåslag og større rabatter, at eksisterende obligasjoner faller etter nye salg, eller at selskapene må låne sjeldnere og med kortere løpetider.

Hvis lånefinansiert AI-kapital ikke lenger gir en forventet avkastning som forsvarer finansieringskostnaden, kan selskapene fortsatt bruke driftskontantstrøm eller hente egenkapital. Men gjeldsfinansieringen vil bli mer selektiv og dyrere. Det kan igjen føre til lavere investeringstakt, flere partnerskap og private kredittløsninger, salg av eiendeler – eller et sterkere behov for å dokumentere at AI-satsingen faktisk vil gi varige kontantstrømmer. 12