India planlegger sin første tokeniserte selskapsobligasjon

India planlegger i september 2026 en begrenset pilot for tokeniserte selskapsobligasjoner. Det statlige kraftfinansieringsselskapet REC skal etter planen bli den første utstederen, i et forsøk på å teste om blokkjedeteknologi kan gjøre oppgjør av obligasjonshandler nær umiddelbart. Emisjonen ventes å være på under 500 crore indiske rupier, altså under 5 milliarder rupier. 13

Dette er ikke en åpning av et nytt massemarked for privatpersoner, men et kontrollert teknologiforsøk i regi av Indias finansmyndigheter.

Slik skal piloten fungere

• Formålet er raskere og mer effektiv handel: Myndighetene skal undersøke om tokenisering kan korte ned oppgjørstiden for selskapsobligasjoner, redusere manuelt administrativt arbeid og på sikt gjøre det mulig å programmere enkelte tjenester knyttet til obligasjonene, som kupongbetalinger. 17

• SEBI samarbeider med sentralbanken: Indias verdipapirtilsyn, Securities and Exchange Board of India (SEBI), gjennomfører piloten i samarbeid med Reserve Bank of India (RBI). Planen er å koble de tokeniserte verdipapirene til sentralbankens digitale valuta for grossistmarkedet, ofte kalt w-CBDC. 27

• Kun utvalgte investorer får delta: Tilgangen skal i første omgang begrenses til en utvalgt gruppe pilotinvestorer. De skal kjøpe REC-obligasjonene med w-CBDC, i stedet for gjennom vanlige betalingsløsninger. 7

• To digitale lommebøker blir nødvendig: Deltakerne ventes å måtte ha:

  • en w-CBDC-lommebok for å holde og overføre de digitale rupiene som brukes i betalingen; og
  • en DEMAT 2.0-verdipapirlommebok for å oppbevare og følge obligasjonsbeholdningen på den distribuerte hovedboken.

Det foreliggende materialet beskriver ikke alle tekniske detaljer ved lommebøkene. Oppsettet er likevel i tråd med et såkalt «delivery-versus-payment»-system, der verdipapiret og betalingen overføres samtidig. 7

• Eierskap og oppgjør registreres digitalt: Transaksjonene skal føres i en distribuert hovedbok. Målet er at tokeniserte obligasjoner og w-CBDC kan bytte eier samtidig, i stedet for at oppgjøret må gjennom flere trinn slik det ofte gjør i tradisjonelle markeder. 17

Begrensninger i starten

De første REC-tokenene skal etter planen ha en bindingstid på tre måneder. Investorene vil dermed ikke kunne selge dem videre umiddelbart. 6

Obligasjonene skal heller ikke legges ut på den vanlige elektroniske handelsplattformen under piloten. Indiske børser ventes å utvikle en egen løsning for annenhåndshandel innen desember 2026, avhengig av hvordan pilotprosjektet utvikler seg og hvilke regler som blir innført. 6

Hvorfor følger markedet med?

Piloten skal vise om Indias langt større selskapsobligasjonsmarked kan flyttes over på regulerte blokkjeder. Det dreier seg derfor om digital markedsinfrastruktur – ikke om en generell lansering av kryptovalutalignende verdipapirer. 27

Hvis planen gjennomføres som rapportert, vil India slutte seg til markeder i blant annet Europa og Hongkong som allerede har testet eller etablert blokkjedebaserte obligasjonsutstedelser og oppgjør. Det særpregede ved den indiske modellen er koblingen mellom tokeniserte verdipapirer og RBIs digitale sentralbankvaluta for grossistmarkedet. Det kan gi en praktisk test av et regulert system der betaling og levering skjer samtidig. 17

Det er samtidig viktig å understreke at septemberlanseringen, den nøyaktige strukturen, deltakerlisten og tidsplanen for et annenhåndsmarked fortsatt er rapporterte planer basert på kilder med kjennskap til saken. Det foreligger ikke en gjennomført REC-emisjon eller et komplett offentlig regelverk for ordningen ennå. 1