Tiangong Ultra løp 100 meter på 9,39 sekunder i Beijing

Et rekordløp med en uventet avslutning

Det gikk fort – og det gikk ikke helt kontrollert for seg.

Tiangong Ultra, utviklet av Beijing Humanoid Robot Innovation Center, vant et innledende 100-meterheat under World Humanoid Robot Games i Beijing på tiden 9,39 sekunder. Det var raskere enn Usain Bolts verdensrekord på 9,58 sekunder, satt under VM i friidrett i Berlin i 2009. 2

Resultatet er likevel ikke en ny offisiell verdensrekord i friidrett. World Athletics' rekorder gjelder menneskelige utøvere som konkurrerer etter friidrettens regler. Tiangong Ultras tid er derfor først og fremst et mål på robotens ytelse – ikke en rekord som erstatter Bolts historiske resultat.

Lightning ledet – men tapte på oppløpet

Honor's humanoide robot Lightning kom best ut av starten og ledet deler av løpet. Tiangong Ultra hentet imidlertid inn forspranget og passerte Lightning like før mål.

Den offisielle rekkefølgen i heatet ble:

• Tiangong Ultra: 9,39 sekunder
• Honor Lightning: 9,47 sekunder
• En robot fra Unitree Robotics: 12,41 sekunder 814

Begge de to raskeste robotene var dermed under Bolts menneskelige rekord. Men målgangen skilte seg markant fra et vanlig eliteløp: Etter at de hadde passert målstreken, slet robotene med å bremse og holde balansen. Rapporter beskriver at de mistet kontrollen og traff sikkerhetsputer eller vegger. 2

Fra 21,50 til 9,39 sekunder på ett år

Tiangong Ultras forbedring er den mest oppsiktsvekkende delen av historien. Under de første robotlekene vant modellen 100-meterøvelsen på 21,50 sekunder. Ett år senere var tiden redusert til 9,39 sekunder – en dramatisk forbedring. 8

Det betyr ikke nødvendigvis at roboten har blitt nesten dobbelt så effektiv i alle situasjoner. Sprintrobotene er spesialbygde demonstrasjonsmaskiner, og 100-meterløpet tester først og fremst motorstyrke, balanse, bevegelseskontroll og evnen til å holde høy fart over kort tid.

Lightning var raskere i test enn i heatet

Lightning hadde allerede fått mye oppmerksomhet før konkurransen. I en forberedende test skal Honor-roboten ha løpt 100 meter på 9,32 sekunder og nådd en toppfart på 14,5 meter per sekund. 13

I selve heatet ble tiden likevel 9,47 sekunder – godt nok til andreplass, men svakere enn testresultatet og Tiangong Ultras konkurransetid. Forskjellen illustrerer hvor krevende det er for en humanoid robot å kombinere toppfart med stabilitet, akselerasjon og kontroll i en faktisk konkurranse.

Lightning hadde også prestert i en helt annen type øvelse. I april vant roboten Beijing E-Town-halvmaratonet for humanoide roboter på 50 minutter og 26 sekunder. 4 Sprint og langdistanseløp viser imidlertid ulike sider av teknologien: høy fart krever eksplosiv kraft og presis balanse, mens en halvmaraton stiller større krav til energistyring, navigasjon og utholdenhet.

Ikke en rettferdig duell mot mennesker

Sammenligningen med Bolt er fengende, men robotene konkurrerer ikke på helt like vilkår som mennesker.

Sprintmaskinene er utviklet spesielt for fart og har ikke nødvendigvis normale menneskelige proporsjoner eller samme funksjon som generalistroboter som skal arbeide i hjem, fabrikker eller på lager. Offentlig rapportering har knyttet Lightnings sprintytelse til endrede eller forlengede bein. De nøyaktige dimensjonene og omfanget av modifikasjonene er imidlertid ikke tilstrekkelig uavhengig dokumentert i kildene som er gjennomgått.

Det gjør resultatene relevante som teknologiske målinger, men mindre egnet som en direkte sportslig sammenligning med menneskelige utøvere.

Robotlekene vokser kraftig

Den andre utgaven av World Humanoid Robot Games ble arrangert i Beijing fra 22. til 26. august 2026. Arrangementet var langt større enn debuten året før:

• 51 øvelser, mot 26 i den første utgaven
• 30 konkurranseøvelser
• Scenarioøvelser innen blant annet husholdning, hotellservice, industri, brannslukking og redning
• 2 056 roboter fra 666 lag
• Deltakere fra 16 land og regioner på seks kontinenter 34

Lekene handler derfor om mer enn løping og spektakulære videoer. De fungerer også som en testarena for hvordan roboter beveger seg, samarbeider og utfører oppgaver i situasjoner som ligner på virkeligheten.

En scene for Kinas robotstrategi

Kina bruker arrangementet til å vise frem fremgang innen såkalt kroppsliggjort kunstig intelligens – systemer der kunstig intelligens kobles til en fysisk robot som må oppfatte omgivelsene og handle i dem. Lekene gir samtidig produsentene en synlig arena for å demonstrere komponenter, programvare, produksjonskapasitet og mulige bruksområder. 46

Men en spektakulær sprint eller en koreografert oppvisning er ikke det samme som robust og rimelig autonomi i et uforutsigbart hjem eller en arbeidsplass. Robotene må fortsatt kunne håndtere hindringer, feil, mennesker og skiftende omgivelser uten tett oppfølging.

Hvorfor Unitrees børsnotering er viktig

Timingen rundt lekene understreket også koblingen mellom teknologisk prestisje og kapitalmarkedet. Robotprodusenten Unitree debuterte på børsen i Shanghai kort tid før arrangementet, etter en overtegnet børsnotering på rundt 905 millioner dollar. Aksjen steg mer enn fem ganger på første handelsdag. 18

Det viser både investorenes entusiasme og Kinas ønske om å gjøre humanoide roboter til en strategisk industrisektor. Midt i den teknologiske konkurransen med USA handler satsingen dermed ikke bare om hvem som kan bygge den raskeste roboten, men også om hvem som kan utvikle leverandørkjeder, masseprodusere komponenter og få robotene ut i faktisk bruk. 18