Roman-teleskopet skal lete etter universets mørke sider

NASA planlegger å skyte opp Nancy Grace Roman Space Telescope søndag 30. august 2026 klokken 07.26 EDT, altså klokken 13.26 norsk tid. Oppskytingen skal etter planen skje med en SpaceX Falcon Heavy fra utskytingsrampe 39A ved NASAs Kennedy Space Center i Florida. 2916

Etter oppskytingen skal romteleskopet bevege seg rundt 1,5 millioner kilometer fra jorden, til området rundt det andre lagrange-punktet mellom solen og jorden, kjent som L2. Dette er en gravitasjonelt stabil region som også brukes av James Webb-teleskopet og ESAs Euclid-teleskop. Roman skal deretter gjennom omtrent tre måneder med testing, kalibrering og klargjøring før de vitenskapelige observasjonene begynner. 21014

Et teleskop bygget for å kartlegge enorme områder

Roman er dimensjonert for et femårig hovedoppdrag, med et mål om opptil ti års drift. Det skal observere himmelen i infrarødt lys fra L2 – en del av lyset som kan avsløre svært fjerne galakser, stjerner og andre objekter. 1420

Hovedspeilet er 2,4 meter i diameter, like stort som Hubbles speil. Roman skal derfor kunne levere omtrent Hubble-lignende følsomhet og oppløsning. Den store forskjellen er synsfeltet: Det brede feltinstrumentet skal kunne se minst 100 ganger større områder av himmelen i én observasjon. 124

Det gjør Roman først og fremst til et kartleggingsteleskop. Der Hubble og Webb ofte studerer utvalgte objekter i detalj, skal Roman raskt undersøke enorme himmelområder. Resultatene kan dermed peke ut interessante galakser, eksplosjoner og andre mål for videre undersøkelser med Webb, Hubble, Vera C. Rubin-observatoriet og teleskoper på bakken. 4

Jakten på mørk energi og mørk materie

Et av hovedmålene er å kartlegge hvordan galakser er fordelt og har utviklet seg over tid. Forskerne skal bruke dataene til å undersøke mørk materie, som ikke sender ut lys, men påvirker omgivelsene gjennom gravitasjon, og mørk energi, som knyttes til at universets utvidelse ser ut til å gå stadig raskere. 3811

Oppdraget skal måle lys fra rundt én milliard galakser i løpet av levetiden. NASA beskriver den brede kartleggingen av mørk energi som en undersøkelse som skal omfatte hundrevis av millioner galakser. 3811

Roman ventes også å produsere en svært stor mengde offentlig tilgjengelige data – rundt 1,4 terabyte per dag, eller omtrent 4 petabyte i året. NASA har dessuten beskrevet teleskopet som i stand til å avbilde mer enn 50 ganger så stort himmelareal som Hubble har dekket gjennom flere tiår. Dette er anslag for oppdraget, ikke garantier for det endelige resultatet. 4516

Et eksperiment for å se eksoplaneter

Roman får også et koronagraf-instrument. Det er først og fremst en teknologidemonstrasjon, ikke hovedinstrumentet for hele oppdraget. Målet er å teste metoder som kan blokkere det sterke lyset fra en stjerne, slik at svakere planeter rundt den kan oppdages.

Instrumentet skal forsøke å oppnå kontrastnivåer i området 10⁻⁸–10⁻⁹ etter bildebehandling. I praksis betyr det at det skal kunne lete etter planeter som er fra titalls millioner til rundt 100 millioner ganger svakere enn stjernene de går i bane rundt. 25

Internasjonalt samarbeid og store datamengder

Roman skal kommunisere med jorden gjennom et nettverk av store radioantenner. Japans romorganisasjon JAXA bidrar blant annet med støtte gjennom GREAT-nettverket av bakkestasjoner. NASA oppgir en relevant stasjon i Nagano som en del av kommunikasjonsopplegget. 314

Den ofte nevnte totalkostnaden for Roman er rundt 3 milliarder dollar. Det nøyaktige beløpet avhenger imidlertid av hva som regnes med – for eksempel oppskytingen og hele driftsperioden. Kildematerialet fra NASA gir ikke ett samlet, aktuelt tall for alle kostnader. 11

Den største overraskelsen kan likevel bli noe forskerne ikke har planlagt på forhånd. En bred, dyp og skarp infrarød kartlegging er spesielt godt egnet til å finne sjeldne objekter, kortvarige hendelser og mønstre som målrettede observasjoner lett kan gå glipp av.