Dollarfinansierte carry-trader har hatt en sjelden opptur – men risikoen øker

Å låne penger i en valuta med lav rente for å investere i valutaer og obligasjoner med høyere rente kalles en carry trade. For mange investorer har dollar vært finansieringsvalutaen: De har lånt billig i amerikanske dollar og plassert pengene i fremvoksende markeder, såkalte emerging markets (EM), med høyere renter.

Denne strategien var uvanlig lønnsom i 2025 og holdt seg motstandsdyktig inn i 2026. En Bloomberg-indeks for carry trade steg rundt 17 prosent i 2025 – den beste utviklingen siden 2009. Nyere markedsrapportering beskriver samtidig den dollarfinansierte varianten som inne i sin lengste sammenhengende opptur siden 2008. 1012

Derfor har strategien fungert så godt

• Store renteforskjeller: Høyere nominelle renter – og i flere tilfeller også høye realrenter etter justering for inflasjon – har belønnet investorer som låner dollar og kjøper valutaer og lokale obligasjoner med høyere avkastning. Tyrkia har vært et tydelig eksempel. Liraen har gitt svært høy renteinntekt, med styrings- og markedsrenter rundt 40 prosent på enkelte tidspunkter. Men høy inflasjon og risikoen for en styrt eller svekket valuta betyr at den nominelle renten ikke er det samme som forventet totalavkastning. 75

• En svakere dollar: Da dollaren svekket seg gjennom store deler av 2025, ble tapet på finansieringssiden mindre for investorer som hadde lånt dollar. Det gjorde amerikansk valuta til en attraktiv finansieringsvaluta for EM-investeringer. 9

• Lav markedsuro: Begrensede svingninger i valuta- og rentemarkedene, motstandsdyktig global aktivitet og kapitalinngang i EM-obligasjoner og -valutaer gjorde strategien særlig attraktiv målt mot risikoen. Det samme lavvolatilitetsmiljøet har støttet carry-trader mer generelt i 2026. 104

• Flere finansieringsvalutaer: 2026 har likevel ikke bare vært et enkelt «short dollar»-spill. Etter hvert som dollaren styrket seg, har investorer i større grad brukt euro og australske dollar til å finansiere posisjoner i fremvoksende markeder. 6

Forsiktig optimisme resten av 2026

Det mest utbredte institusjonelle synet er forsiktig konstruktivt, ikke entydig positivt. Carry trade kan fortsatt gi avkastning dersom inflasjonen i fremvoksende økonomier holdes under kontroll, den globale veksten unngår en kraftig nedtur og valutasvingningene forblir små. Forvaltere av EM-gjeld har trukket frem økonomisk motstandskraft, lavere volatilitet og renteinntekter som støttende faktorer, men understreker samtidig at forskjellene mellom landene blir viktigere. 5

Det taler for selektive investeringer fremfor en bred kurv av EM-valutaer. Land med troverdig pengepolitikk, positive realrenter, solide utenriksreserver og likvide markeder står sterkere enn land med store finanspolitiske eller politiske svakheter.

Samtidig ventes styringsrentene i mange fremvoksende økonomier å falle i 2026. Det vil gradvis redusere rentegevinsten og gjøre stabil valutakurs enda viktigere for det endelige resultatet. 14

Hva kan avslutte oppturen?

• Et rente- eller dollarsjokk fra USA: En mer haukisk amerikansk sentralbank, seiglivet inflasjon i USA, høyere amerikanske statsrenter eller et kraftig dollarhopp vil øke finansieringskostnadene og kan trekke kapital ut av fremvoksende markeder. Raske rentekutt i EM-land vil på sin side redusere rentebufferen. 1114

• Høyere volatilitet og tvangssalg: Carry-strategier tjener ofte små, jevne beløp, men er sårbare for store og brå tap når valutauroen tiltar. I august 2024 førte endrede renteutsikter og høyere volatilitet til en kraftig avvikling av yen-finansierte carry-posisjoner. Den internasjonale oppgjørsbanken BIS fant at belåningsreduksjon og økte marginkrav forsterket salget. 74

• Japan og yen: En strammere pengepolitikk fra Japans sentralbank eller tiltak som styrker yenen kan utløse salg i mange belånte risikoposisjoner – også når den opprinnelige finansieringen var i dollar. Porteføljer deler ofte belåning, sikkerheter og risikorammer. Renteøkningen i Japan i 2024 var en sentral faktor i den forrige avviklingen. 78

• Geopolitikk og olje: En bredere eskalering i Midtøsten eller Persiabukta, eller et kraftig oljeprishopp, vil kunne løfte inflasjonen, svekke veksten og forverre driftsbalansen i råoljeimporterende EM-land. Det kan føre til renteøkninger i stedet for de lettelsene carry-investorer håper på. 12

• Matvareinflasjon: Et mulig kraftig El Niño-fenomen øker risikoen for høyere matvarepriser og svakere vekst i sårbare fremvoksende økonomier. Reuters viste til 81 prosent sannsynlighet for en svært sterk episode mot slutten av 2026. Dyrere gjødsel og energi kan forsterke effekten på matprisene. 12

• Kina, kunstig intelligens og asiatiske aksjer: Et kraftig fall i AI-relaterte asiatiske aksjer kan utløse en bred «risk-off»-bevegelse, strammere finansielle forhold og kapitalflukt fra EM. Det er en mulig smittekanal, men det finnes ikke tilstrekkelig dokumentasjon på at dette nå er den viktigste risikoen for EM-carry.

• Brasil: Valgusikkerhet og bekymring for finanspolitisk troverdighet får allerede investorer til å redusere eksponeringen mot en brasiliansk carry trade som tidligere har gitt god avkastning. En svakere real vil raskt kunne spise opp renteinntekten. 3

• Råvareavhengige valutaer: Lavere råvarepriser – som følge av svakere kinesisk etterspørsel, global nedbremsing eller en sterkere dollar – vil fjerne en viktig støtte for valutaer som brasiliansk real, colombiansk peso og sørafrikansk rand, samt enkelte asiatiske eksportvalutaer. Råvare- og klimarisiko vil fortsatt være viktig i 2026 og 2027. 11

Lærdommen fra tidligere tilbakeslag

2008, «taper tantrum» i 2013 og turbulensen i august 2024 var ikke identiske hendelser. Fellesnevneren var likevel en rask reprising av finansieringskostnader, vekstutsikter eller risikovilje. Det fikk mange belånte posisjoner til å bli solgt samtidig.

Den samme mekanismen kan ramme dagens trade:

Mindre renteforskjeller eller en sterkere finansieringsvaluta → høyere valutavolatilitet → stop-loss-ordrer og marginkrav → tvungne salg av EM-valutaer og obligasjoner.

De viktigste indikatorene å følge er amerikansk inflasjon og forventninger til Federal Reserve, utviklingen i dollar og yen, implisitt volatilitet i EM-valutaer, olje- og matvarepriser, fondsstrømmer til fremvoksende markeder, finanspolitiske og valgmessige nyheter fra Brasil – og om høyrentevalutaene fortsatt svekker seg mindre enn renteinntekten de tilbyr.