Et flyangrep utløste hastesamtaler mellom Israel og Syria

Hva utløste samtalene?

Den umiddelbare bakgrunnen var Israels angrep på den syriske flybasen Abu al-Duhur 18. august. Angrepet kom etter et besøk fra en tyrkisk militærdelegasjon og synliggjorde de skarpe motsetningene rundt Tyrkias rolle i Syria etter Assad-regimets fall. Samtalen mellom Syrias utenriksminister Asaad al-Shaibani og Mossad-sjef Roman Gofman søndag ble dermed et forsøk på å håndtere en akutt krise – og hindre at striden om basen utviklet seg til en direkte israelsk-tyrkisk konfrontasjon på syrisk territorium. 103

Israels begrunnelse

Israel sier at landet handlet på bakgrunn av etterretning som tydet på at Tyrkia forberedte å utplassere styrker, droner og radar ved Abu al-Duhur. Israelske myndigheter mener en slik kapasitet ville kunne utgjøre en sikkerhetstrussel.

Israelske tjenestepersoner har omtalt angrepet som et begrenset «varselsskudd», ikke som et forsøk på å ramme tyrkisk personell. Ifølge Israel hadde Damaskus fått gjentatte advarsler. De påståtte israelske «røde linjene» gjelder blant annet tyrkiske luftvernsystemer, væpnede droner og missiler i Syria – kapasiteter som kan begrense Israels handlingsrom eller skape en ny militær front. 18

Hva skjedde ved basen?

Minst åtte israelske angrep traff rullebanen og lagerbygninger ved Abu al-Duhur. Syriske medier meldte at det ikke var noen drepte eller sårede. Angrepet fant sted bare timer etter at den tyrkiske delegasjonen hadde forlatt området.

Tidspunktet ga Israels forklaring et visst ytre samsvar med hendelsesforløpet, men det er ikke i seg selv et uavhengig bevis på at en tyrkisk utplassering faktisk var besluttet. 13

Syria avviser at det skulle opprettes en tyrkisk base

Damaskus sier at de tyrkiske offiserenes besøk handlet om opplæring og militært samarbeid – ikke om en permanent tyrkisk base, en fast stasjonering av soldater eller en tyrkisk overtakelse av anlegget.

Syria har også sagt at den i stor grad ubrukte basen var tom, og avviser derfor at angrepet var nødvendig. Myndighetene i Damaskus har tatt til orde for nedtrapping og ønsker en bredere sikkerhetsordning med Israel, fremfor en ny spiral av ensidige angrep. 213

Tyrkia kaller Israels påstander uholdbare

Ankara avviser Israels påstander som uholdbare og fordømmer angrepet som aggresjon. Tyrkia har også beskrevet den israelske politiske begrunnelsen som valgpreget «billig politikk».

Tyrkias syn er at samarbeidet med Syria er legitim støtte til stabilisering og gjenoppbygging av landet – ikke et offensivt militært grep for å omringe Israel. 411

Uenighet mellom USA og Israel

Tom Barrack, USAs spesialutsending for Syria og ambassadør til Tyrkia, sa at Washington ikke var varslet på forhånd om det israelske angrepet. Israelske myndigheter har bestridt dette og hevdet at USA ble informert.

Barrack omtalte operasjonen som en unødvendig opptrapping og advarte om at angrepet kan ha vært et farlig forsøk på å provosere Tyrkia inn i en større konflikt. USA arbeider nå med en ordning for å unngå sammenstøt mellom Israel, Tyrkia og Syria. 5613

Hvorfor er de skjulte kanalene viktige?

Israel og Tyrkia skal ha opprettholdt stille kontakter, til tross for den harde offentlige retorikken. Gofman og al-Shaibani skal dessuten allerede ha diskutert Tyrkias militære tilstedeværelse i Syria i en telefonsamtale 14. august.

Slike kanaler brukes til å etablere praktiske grenser før utplasseringer eller angrep utløser en hendelse som blir vanskelig å reversere. Angrepet på Abu al-Duhur viste imidlertid at partene ennå ikke har blitt enige om klare spilleregler. 28

Hvilke konsekvenser kan dette få?

Tyrkia er medlem av NATO og en amerikansk alliert. Dersom et israelsk angrep skulle drepe tyrkisk personell eller utløse et tyrkisk militært svar, kunne Washington blitt trukket inn i en akutt alliansekrise.

For Syria kan en ny konflikt føre til mindre utenlandske investeringer og forsinke gjenoppbyggingen, samtidig som landets nye myndigheter forsøker å konsolidere kontrollen etter Assad. 513

Også en israelsk innenrikspolitisk dimensjon

Angrepet passer inn i Israels bredere sikkerhetspolitikk, der målet er å hindre at fiendtlige eller potensielt begrensende militære kapasiteter får etablere seg i Syria.

Kritikere mener samtidig at innenrikspolitiske hensyn kan gjøre det attraktivt å vise handlekraft på en synlig måte. Israel fastholder at beslutningen var basert på etterretning og var nødvendig for å stanse en framtidig trussel.

Det sentrale spørsmålet – om Tyrkia faktisk var i ferd med å etablere en militær kapasitet ved Abu al-Duhur – er fortsatt omstridt. Det finnes ikke tilstrekkelig offentlig dokumentasjon til å avgjøre hvilken av versjonene som er riktig. 1211