Harvard lar AI-avatarer øve på gründerpitcher for 699 dollar

Harvard Business Schools HBS Foundry er et åtte uker langt nettbasert gründerprogram til 699 dollar. Målet er å hjelpe deltakerne fra videreutvikling av en oppstartsidé til presentasjoner for investorer og kunder.

Programmet kombinerer undervisningsmateriell fra Harvard Business School, et nettverk av medgründere, AI-verktøy og ukentlige direktesendinger med gründere, investorer og HBS-fagfolk. HBS har opplyst at løsningen er testet sammen med over 100 universiteter i alle USAs 50 delstater. 2

Det mest iøynefallende innslaget er AI-videoavatarer basert på enkelte av programmets instruktører. Avatarene er utviklet med teknologi fra HeyGen og skal la gründere øve på krevende forretningssamtaler før de møter virkelige mennesker.

Slik fungerer AI-avatarene

Deltakerne kan øve på investoroppdateringer, salgssamtaler og styremøter mot digitale representasjoner av instruktører. Tanken er å gi veiledet tilbakemelding og «lavterskeltrening» – mange repetisjoner i en situasjon der det ikke står noe på spill, før den virkelige samtalen med en investor, kunde eller et styremedlem. 2

Blant instruktørene som har stilt opp, er Jeff Bussgang, medgründer av investeringsselskapet Flybridge Capital og seniorforeleser ved HBS. Hans AI-liknende motpart fungerer som en simulert samtalepartner i det digitale kursrommet. Dermed kan deltakerne trene på både innholdet i presentasjonen og hvordan de reagerer i en samtale som ligner et faktisk møte. 2

Avatarene er ment som et tillegg til undervisningen, ikke som en erstatning for den. Erfarne gründere, investorer og HBS-fagfolk leder fortsatt ukentlige direktesendinger, mens AI-verktøyet gir deltakerne flere muligheter til å øve mellom samlingene. 2

«Uber for bananer» fikk en kjølig mottakelse

New York Times-journalist Sarah Kessler testet løsningen ved å spille rollen som en overoptimistisk gründer. Hun presenterte ideen om «Uber for bananer» – raskere levering av bananer – for en AI-generert versjon av Bussgang. 1

Eksperimentet viste samtidig tydelig hvor kunstig teknologien fortsatt kan virke. Avataren var høflig, men hadde et påfallende fastfrosset smil. Skyggene i skjorten forble statiske, og skulderbevegelsene gjentok seg, noe som gjorde den digitale figuren lett å gjennomskue. 1

Selve forretningsideen kom heller ikke bedre ut av møtet med den virkelige personen. Da Kessler senere snakket med Bussgang ansikt til ansikt, var han heller ikke overbevist om at bananlevering var en god idé. Testen illustrerte dermed to ulike ting: Avataren kan fungere som en treningsarena, men den er ennå ikke umulig å skille fra et menneske – og selv en god øvelse kan ikke redde en lite overbevisende forretningsidé. 12

Hvorfor videoavatarer i stedet for chatboter?

Den første AI-idéen i programmet var i større grad basert på tekstbaserte chatboter eller agenter som skulle representere instruktørene. Videoavatarene tilfører en sosial og visuell dimensjon: Deltakerne kan øve på tempoet i en pitch, på å henvende seg til en gjenkjennelig samtalepartner og på følelsen av å være i et simulert møte. 2

Forskjellen er relevant i gründeropplæring. En tekstbasert chatbot kan hjelpe brukeren med å utforske en idé eller formulere svar. En videosimulering er derimot i større grad rettet mot fremføring, samspill og møtepress.

Det tilgjengelige kildematerialet underbygger denne funksjonelle forskjellen, men inneholder ingen kontrollert sammenligning som viser at deltakere presterer bedre med videoavatarer enn med chatboter. 2

Deltakerne liker dem – selv om de er litt uhyggelige

Elise Bates, programdirektør for Foundry, har beskrevet avatarene som en måte å gi gründere på et tidlig stadium tilgang til øving de ellers kanskje ikke ville fått før et møte med en ekte investor.

Tilbakemeldingene fra deltakerne skal ha vært positive. Bussgang har sagt at studentene «elsker» avatarene, samtidig som han innrømmet at hans egen digitale versjon var litt «creepy» – altså småuhyggelig. 2

Den blandede reaksjonen oppsummerer avveiningen i løsningen. Avatarene kan gjøre det enklere å få mange repetisjoner og kan føles mer sosialt realistiske enn et vanlig tekstfelt. Samtidig kan stive ansiktsuttrykk og gjentakende bevegelser trekke oppmerksomheten bort fra selve øvelsen.

Foreløpig presenterer HBS Foundry derfor avatarene som et skalerbart treningsverktøy som skal fungere sammen med menneskelig undervisning – ikke som en digital erstatning for den.