Hva Macron og Mohammed bin Salman skal diskutere i Paris

Møtet i Paris mellom Frankrikes president Emmanuel Macron og Saudi-Arabias kronprins Mohammed bin Salman ventes å kombinere krisediplomati med økonomiske avtaler. På agendaen står trolig regional stabilitet, energisikkerhet, transport og logistikk. Lederne ventes også å overvære avtaler innen helse, transport og energi. 1246

Det mest akutte spørsmålet er forstyrrelsen i Hormuzstredet. Skipstrafikken gjennom det strategisk viktige sundet har falt kraftig etter angrep og iranske forslag om å begrense trafikken for enkelte fartøy. Det har fått både oljeprodusenter i Gulfen og internasjonale kjøpere til å lete etter måter å redusere avhengigheten av én enkelt maritim flaskehals.

Derfor haster det å finne alternativer til Hormuz

Hormuzstredet er en avgjørende utførselsåre for energi fra Persiabukta. Når trafikken gjennom sundet blir utrygg eller uforutsigbar, er det ikke nok å velge en annen havn. Det må også finnes tilstrekkelig kapasitet i rørledninger, havner, tankskip, jernbane og forsikring – i tillegg til sikker adgang til den nye ruten.

Målet i Paris blir derfor trolig å gjøre energiforsyningen mer robust, ikke å finne en fullverdig erstatning for Hormuz over natten. Saudi-Arabia har allerede sendt råolje vestover gjennom East-West-rørledningen til Yanbu ved Rødehavet, slik at skipene kan omgå sundet. 14 De eksisterende alternativene kan likevel ikke umiddelbart håndtere samme volum som den forstyrrede hovedruten.

Hvilke alternativer vurderes?

Franske presidentembetsmenn har sagt at samtalene vil dreie seg om å spre energi- og logistikkrutene på flere alternativer. Det kan innebære sjøveier, rørledningsprosjekter og regionale jernbaneforbindelser. 111

Forslagene kan i hovedsak deles inn i tre kategorier:

• Omanske havner: Økt bruk av havner på Omans kyst mot Arabiahavet kan gi handelen fra Gulfen en utgang utenfor Persiabukta og dermed redusere eksponeringen mot Hormuz. Oman har samtidig deltatt i samtaler om ordninger for navigasjon gjennom selve sundet. 818
• Rørledninger og eksportterminaler: Utvidet kapasitet i saudiske eller grensekryssende rørledninger kan frakte mer olje til eksportterminaler ved Rødehavet, Middelhavet eller andre steder. Saudi-Arabias eksisterende forbindelse til Yanbu viser verdien av infrastruktur vestover, men det foreligger ikke bekreftet informasjon om at en ny utvidelse er vedtatt. 114
• Jernbane og logistikkorridorer: Nye eller oppgraderte jernbaner kan knytte produksjonsområder i Gulfen og Midtøsten til havner og markeder lenger vest, inkludert Europa. Slike prosjekter vil kreve omfattende grensekryssende koordinering, finansiering og sikkerhetsgarantier. 111

Dette er alternativer som vurderes – ikke et ferdig utbygd nettverk. Kildene bekrefter verken en endelig prosjektliste, finansieringsforpliktelser, deltakende franske selskaper eller en tidsplan for bygging. 111

Frankrikes mulige rolle

Forholdet mellom Frankrike og Saudi-Arabia får en mer formell strategisk ramme gjennom det første møtet i Det fransk-saudiarabiske rådet for strategisk partnerskap. 2714

En tilknyttet fransk-saudiarabisk arbeidsgruppe skal etter planen undersøke energi- og logistikkforbindelser mellom Midtøsten og Europa. I praksis kan dette bidra til å sortere en lang liste med ideer og identifisere prosjekter som både er strategisk viktige og mulige å finansiere kommersielt.

Frankrikes rolle kan dermed bli større enn å levere utstyr. Franske selskaper kan bli involvert i ingeniørtjenester, havner, jernbane, energi og logistikk dersom prosjektene går fra idéstadiet til konkrete beslutninger. Det som foreligger nå, er imidlertid utsikter til kommersielt samarbeid – ikke dokumentasjon på at bestemte kontrakter allerede er tildelt.

En ny rute betyr ikke at risikoen forsvinner

Den største begrensningen er at også alternative ruter har sine egne flaskehalser. Saudisk olje som sendes vestover fra Yanbu, må til slutt gjennom risikoområder ved Rødehavet og Bab el-Mandeb – innseilingen mellom Rødehavet og Adenbukta.

Houthi-bevegelsen i Jemen har truet med en blokade av saudiske sjøveier, og angrep på skipsfarten har allerede kostet menneskeliv. Saudiske oljelaster fra Rødehavet har også blitt vanskeligere å følge etter at tankskip har slått av identifikasjonssignalene av frykt for angrep.

Det skaper et krevende strategisk dilemma: Å sende mer olje vestover kan redusere den direkte avhengigheten av Hormuz, men samtidig samle mer trafikk rundt en annen omstridt korridor. En rute er først et reelt alternativ når den har nok kapasitet og kan holdes åpen under militært, politisk og kommersielt press.

Iransk press og diplomatisk bakteppe

Iran har brukt skipsruter, handelsforbindelser og energiinfrastruktur som pressmidler i konflikten med USA og landets allierte. Golf-tjenestemenn og analytikere Reuters har snakket med, sier at Teheran legger press på regionale ruter for å øke kostnadene ved en fortsatt konflikt og få Washington til å akseptere en ny ordning rundt Hormuz.

Iran har også advart Gulf-statene om at fornyede amerikanske angrep kan føre til angrep mot olje-, kraft- og vanninfrastruktur. Andre iranske uttalelser har advart land mot å delta i USAs økonomiske kampanje, samtidig som Teheran har avvist at Washingtons varslede økonomiske press vil lykkes.

Samtidig har iranske tjenestemenn sagt at forhandlingene med Oman om en skipsrute gjennom Hormuz er i sluttfasen. Teheran har riktignok understreket at en slik ordning ikke nødvendigvis vil garantere trygg navigasjon.

De motstridende signalene gjør Paris-møtet til både et utviklingsmøte og en plan B dersom diplomatiet mislykkes. Frankrike og Saudi-Arabia kan diskutere infrastruktur, men hvor levedyktige korridorene blir, vil fortsatt avhenge av om spenningen i regionen avtar nok til at skip, rørledninger og grensekryssende jernbane kan drives stabilt.

Hva kan Paris-besøket føre til?

Besøket ventes å gi politiske føringer, bilaterale avtaler og en prosess for å vurdere strategiske prosjekter – ikke en ny energikorridor som kan erstatte Hormuz umiddelbart. De to lederne skal også delta på avslutningsseremonien for Esports World Cup i Paris. Det illustrerer den kulturelle og kommersielle siden av forholdet, parallelt med den hardere dagsordenen om energi og regional sikkerhet. 346

Det sentrale spørsmålet er derfor ikke om oljeprodusentene i Gulfen kan finne en hvilken som helst vei rundt Hormuz. De har allerede delvise løsninger. Spørsmålet er om disse rutene kan utvides, finansieres og beskyttes i en skala som faktisk gir større motstandskraft.

Foreløpig peker opplysningene mot diversifisering – ikke en full erstatning. Hormuz er fortsatt avgjørende, Oman er en del av både det diplomatiske og logistiske bildet, saudiske rørledninger gir en eksisterende utgang vestover, og uroen i Rødehavet viser hvor raskt én flaskehals kan bli erstattet av en annen.