Kina leder robotkappløpet – men mennesker er fortsatt best på mye

Robotkonferansen i Beijing viste at Kina har et kraftig forsprang innen humanoid robotikk – målt i produksjonsvolum, leverandørbredde og størrelsen på hjemmemarkedet. Men konferansen beviste ikke at kinesiske roboter allerede kan erstatte mennesker i komplekse, uforutsigbare jobber.

Det som ble tydelig, var et land med stor produksjonskapasitet og en voksende strøm av kommersielle pilotprosjekter. Samtidig gjenstår krevende spørsmål om driftssikkerhet, tilpasningsevne, sikkerhet og om robotene faktisk er lønnsomme i bruk.

Den tydeligste beskjeden: Kina kan produsere i stor skala

Den fem dager lange World Robot Conference i Beijing ble arrangert fra 19. til 23. august. Ifølge arrangørene samlet den over 300 utstillere, mer enn 2 000 utstillingsobjekter og over 150 produktlanseringer. 1 3

Utstillingen handlet ikke bare om akrobatikk og sceneshow. Selskaper viste roboter som sorterte pakker, pakket mobiltelefoner og hjalp til med husarbeid – demonstrasjoner som skulle vise et skifte mot bruk i fabrikker, logistikk, handel og hjemmet. 3

En bransjerapport som ble lagt frem under konferansen, oppga at Kina leverte over 40 000 humanoide roboter i første halvår 2026, tilsvarende 97 prosent av verdens leveranser. 15 16 Tallet bør likevel ikke behandles som et ubestridt markedsfasit. Et annet anslag satte de globale leveransene i første halvår til 19 100 enheter, samtidig som også dette anslaget ga kinesiske leverandører 97 prosent av markedet. 4

Uenigheten gjør ikke Kinas rapporterte forsprang mindre, men den gjør det nøyaktige antallet usikkert.

Kinas fordel ser dessuten ut til å handle om mer enn enkeltprodukter. Landet har et bredt nettverk av innenlandske leverandører, rimeligere maskinvare og et stort hjemmemarked som tok imot det meste av etterspørselen etter humanoide roboter. 4 Det gir kinesiske produsenter flere muligheter til å teste, selge og forbedre robotene i stor skala enn selskaper i mindre eller dyrere markeder.

Fra virale stunt til nyttig arbeid

Demonstrasjonene viste fremgang innen blant annet sanseoppfattelse, grep, balanse, bevegelighet og evnen til å utføre flere handlinger i riktig rekkefølge under kontrollerte forhold. Pakke- og mobiltelefonhåndtering er særlig interessant fordi det knytter den menneskelignende formen til industrielle arbeidsflyter, i stedet for bare å være underholdning. 3

Men en vellykket demonstrasjon svarer bare på et avgrenset spørsmål: Klarer roboten denne oppgaven, på dette stedet og under disse betingelsene?

En robot som skal være nyttig på en arbeidsplass, må også kunne kjenne igjen ukjente gjenstander, håndtere variasjoner, rette opp feil og gjenta oppgaven uten at et menneske følger med hele tiden. Korte og regisserte demonstrasjoner dokumenterer ikke at roboten har denne generaliteten. 1

Den tilgjengelige dokumentasjonen bekrefter heller ikke uavhengig alle de detaljerte påstandene om enkeltutstillere som ble nevnt i konferansedekningen, blant annet spesifikke demonstrasjoner knyttet til Zoomlion, Pudu Robotics og Galbot. Galbots ET1 ble omtalt som selskapets nye tobeinte modell, som trenes til å spille tennis og skulle opptre under World Humanoid Robot Games. Det bør likevel ikke forveksles med bevis på generell arbeidskapasitet.

Derfor er mennesker fortsatt bedre i mange jobber

De viktigste forbeholdene kom fra bransjens egne ledere. Unitree-grunnlegger Wang Xingxing sa at humanoide roboter fortsatt er mindre effektive enn mennesker og trenger betydelig tid på å lære nye ferdigheter. 8

Det er avgjørende fordi kommersiell automatisering ikke vurderes ut fra om en robot kan utføre en oppgave én gang. Spørsmålet er om den kan gjøre det raskere, billigere og mer stabilt enn en ansatt.

Keenons driftsdirektør Wan Bin trakk et tilsvarende skille mellom en overbevisende demonstrasjon og et pålitelig produkt. Han sa at det er relativt oppnåelig å fullføre en oppgave 50 eller 80 prosent av gangene, mens en gjennomføringsgrad på 99,9 prosent krever langt mer avansert konstruksjon og trening. 8

Denne terskelen endrer regnestykket. En robot som feiler uforutsigbart, kan kreve overvåkere, fjernstyrte operatører, ombygde arbeidsområder eller hyppig vedlikehold. Da kan kostnadene spise opp gevinsten ved automatiseringen.

Den store kommersielle utfordringen er derfor ikke bare å få humanoide roboter til å gå, løpe eller håndtere gjenstander. De må kunne arbeide trygt og gjentatte ganger i omgivelser som utviklerne ikke kan beskrive på forhånd.

Løpekræsjet viste hvor mye som gjenstår

Under trening til et løpsarrangement mistet en humanoid robot kontrollen, traff en polstret sikkerhetsbarriere og bøyde seg kraftig i livet. Det ble også meldt om synlige gnister etter sammenstøtet. Produsenten er ikke bekreftet.

Hendelsen var mer enn et morsomt viralklipp. Den viste forskjellen mellom å få til dynamiske bevegelser og å kontrollere dem på en trygg måte. Å bremse, holde kursen, håndtere fart og tyngdepunkt og hente seg inn etter en feil er alt sammen nødvendig i den virkelige verden.

En robot som kan spurte, men ikke stoppe pålitelig, er ikke klar for en uforutsigbar arbeidsplass.

Atletiske demonstrasjoner kan likevel være nyttige ingeniørtester. De avdekker svakheter i balanse, motorer, styringsprogramvare og konstruksjon under krevende forhold. Men de bør tolkes som tegn på fremgang mot bedre robusthet – ikke som bevis på at en humanoid robot behersker vanlig menneskearbeid.

Hva kan de amerikanske restriksjonene endre?

Konferansen fant sted mot et bakteppe av økende geopolitisk spenning. I juli føyde den amerikanske Federal Communications Commission, FCC, utenlandsproduserte avanserte robotenheter – inkludert humanoide roboter – til en liste som begrenser godkjenning av nytt utstyr. Modeller som allerede er godkjent av FCC, kan fortsatt importeres og selges, ifølge omtalen som er brukt i konferansedekningen. 6

På kort sikt kan virkningen på bruken av humanoide roboter i USA bli begrenset, siden relativt få slike roboter er utplassert der. Restriksjonene kan få større betydning for autonome mobile roboter som allerede brukes i fabrikker og andre kommersielle miljøer. 6

Det langsiktige spørsmålet handler om tilgang til testing og eksperimentering. Hvis rimelige kinesiske plattformer blir vanskeligere å importere, kan amerikanske oppstartsbedrifter, selskaper og forskere møte høyere maskinvarekostnader eller få færre muligheter til å teste algoritmer på kommersielt tilgjengelige roboter.

Dette er en mulig konsekvens som kan utledes av restriksjonene og Kinas rapporterte forsyningsfordel – ikke et målt resultat. 4 6

Konklusjonen fra Beijing

World Robot Conference viste at Kina leder det nåværende kappløpet innen humanoide roboter når det gjelder rapportert leveransevolum, leverandørbredde og omfanget av offentlige demonstrasjoner.

Men konferansen viste også hvorfor leveransetall alene ikke er nok. Den avgjørende testen blir om robotene kan lære nye oppgaver raskt, arbeide trygt rundt mennesker, håndtere overraskelser og levere nesten kontinuerlig ytelse til en kostnad bedriftene kan forsvare.

Kina har dermed demonstrert sterk fremdrift – ikke en ferdig seier. Avstanden mellom en robot som kan gjennomføre en imponerende rutine, og en robot som pålitelig kan utføre nyttig menneskearbeid, er fortsatt bransjens største problem. 1 3