MMX: Japans plan for å hente prøver fra en av Mars’ måner

En prøve fra Mars-systemet

JAXAs Martian Moons eXploration, forkortet MMX, er en planlagt ferd til Mars-systemet. Målet er å kartlegge de to små månene Phobos og Deimos, lande på Phobos, samle inn overflatemateriale og bringe prøven tilbake til jorden. Ferden skal også teste teknologi som kan bli viktig for framtidige Mars-ferder. 613

Når og hvor skytes MMX opp?

MMX skal etter planen skytes opp med Japans H3 Flight 10:

• Dato: 20. oktober 2026
• Tid: 04.41.03 japansk tid (JST)
• Oppskytingssted: Yoshinobu-oppskytingskomplekset ved Tanegashima Space Center i Japan
• Reserveperiode: 21. oktober–7. november 2026

Dersom oppskytingen må utsettes, fastsettes det et eget oppskytingstidspunkt for hver reservedag. 19

Et internasjonalt prosjekt ledet av JAXA

JAXA, Japans romfartsorganisasjon, leder MMX. Hovedfartøyet kombinerer funksjonene til en bane-sonde, et landingsfartøy og et prøvereturfartøy. Det har med seg 11 vitenskapelige instrumenter. 2615

Prosjektet har også betydelige internasjonale bidrag fra:

• NASA, USAs romfartsorganisasjon
• CNES, Frankrikes romfartsorganisasjon
• DLR, Tysklands senter for luft- og romfart
• ESA, Den europeiske romorganisasjonen 2615

Et av bidragene er den fransk-tyske roveren IDEFIX, som skal settes ned på Phobos før hovedfartøyet forsøker å lande. 15

Hvorfor er Phobos og Deimos interessante?

Et hovedspørsmål er hvordan de to månene ble til. Forskerne undersøker særlig to forklaringer:

1. De kan være innfangede, primitive asteroider som senere ble bundet av Mars’ gravitasjon.
2. De kan ha blitt dannet av materiale fra Mars etter et enormt sammenstøt med et annet himmellegeme. 245

En prøve fra Phobos kan gi svar som fjernmålinger alene ikke kan levere. Mineraler, kjemisk sammensetning, isotoper og alder kan vise hvilken opprinnelse som passer best. Analysene kan også gi ny kunnskap om Mars’ tidlige utvikling, solsystemets historie og eventuelt materiale som ble slynget ut fra den unge planeten. 245

Slik skal ferden foregå

MMX skal bruke omtrent ett år på å nå Mars. Etter ankomsten i budsjettåret 2027 skal fartøyet gå inn i bane rundt Mars og nærme seg månene. Det er planlagt å tilbringe rundt tre år i Mars-systemet. 1613

I denne perioden skal MMX blant annet:

• observere Phobos, Deimos og omgivelsene rundt Mars fra avstand
• bruke såkalte kvasi-satellittbaner for å bevege seg kontrollert rundt månene
• undersøke overflaten og geologien
• finne og vurdere egnede landingssteder på Phobos
• samle inn prøver før fartøyet setter kursen tilbake mot jorden 1613

Hele reisen tur-retur er beregnet til omtrent fem år. 1613

Landing og prøvetaking på Phobos

Planen åpner for opptil to berøringer av overflaten på ulike steder på Phobos. MMX skal bruke to uavhengige innsamlingssystemer: ett som borer ut materiale, og ett pneumatisk system som samler overflatemateriale. Målet er å hente mer enn 10 gram regolitt – det løse støv- og steinlaget på overflaten. 1

Selv om mengden virker liten, kan noen få gram undersøkes svært detaljert i laboratorier på jorden. Der kan forskere analysere blant annet mineraler, grunnstoffer, isotoper og alderssignaler.

Hva skal IDEFIX gjøre?

IDEFIX skal lande før hovedfartøyet og undersøke de fysiske egenskapene til overflaten og regolittlaget. Informasjonen skal bidra til å redusere risikoen under MMX-fartøyets egen landing og prøvetaking. Roveren skal også samle inn verdifulle måledata som kan brukes til å tolke observasjonene fra resten av ferden. 15

Begge månene skal undersøkes – men bare én får besøk

MMX skal gjøre omfattende fjernmålinger av både Phobos og Deimos, i tillegg til Mars-miljøet rundt dem. Den detaljerte undersøkelsen på overflaten og prøvetakingen skal imidlertid foregå på Phobos. Deimos skal observeres på avstand og fra forbiflyginger, ikke besøkes med en landing. 3713

Etter arbeidet ved Phobos er planen å gjennomføre observasjoner av Deimos før fartøyet forlater Mars-systemet og begynner returen til jorden. 20

Når kommer prøven tilbake til jorden?

JAXAs nåværende plan er å returnere prøvekapselen i budsjettåret 2031. Kapselen skal inneholde forseglet materiale fra Phobos – den første prøven som hentes tilbake fra Mars-sfæren. 67

Det offentlige planmaterialet som er tilgjengelig, fastsetter returåret, men bekrefter ikke et endelig landings- eller mottakssted på jorden. En eventuell landingsplass bør derfor foreløpig regnes som ikke endelig offentlig fastsatt. 67

Mer enn en vitenskapelig ferd

MMX bygger videre på erfaringene fra JAXAs Hayabusa2-ferd, som hentet prøver fra asteroiden Ryugu. Samtidig skal oppdraget demonstrere andre krevende ferdigheter: autonom navigasjon rundt en liten og uregelmessig klode, presis landing i svært lav gravitasjon, bevegelighet på overflaten, prøvehåndtering og trygg retur gjennom jordens atmosfære. 1215

JAXA ser også på kunnskap om månene og miljøet rundt dem som mulig støtte for framtidige Mars-ferder. Phobos kan på lengre sikt bli vurdert som en mulig base eller mellomstasjon for utforskning av Mars, selv om MMX først og fremst er et vitenskapelig og teknologisk demonstrasjonsoppdrag. 1215