Hormuzstredet er en smal sjøvei mellom Iran, Oman og De forente arabiske emirater. Omtrent 20 prosent av verdens olje og flytende naturgass passerer normalt gjennom området, noe som gjør enhver langvarig stans viktig for energimarkedene. B
Trusselen kommer etter at krigen startet med amerikanske og israelske angrep 28. februar 2026. Iran har siden forsøkt å kontrollere Hormuzstredet og kraftig begrenset kommersiell ferdsel gjennom det. CH
Washington har samtidig varslet det president Donald Trump har kalt den «mest knusende økonomiske operasjonen» mot Iran. Finansminister Scott Bessent har sagt at land, banker og selskaper som gir Iran en økonomisk livline, må regne med konsekvenser. Han har også formulert linjen som «enten med oss eller mot oss». NB
USAs mål er å bruke økonomisk press til å tvinge Iran tilbake til forhandlinger om Hormuz. Bessent har samtidig antydet at tiltakene kan redusere behovet for nye omfattende militæroperasjoner mot Teheran. R
Irans utenriksdepartement har omtalt de varslede tiltakene som «økonomisk terrorisme» og som et ulovlig forsøk på å bestemme andre lands handelspolitiske valg. Teherans kritikk retter seg særlig mot sekundærpress mot land som handler med Iran, blant annet Kina. R
Utenriksminister Abbas Araghchi har avvist Trumps omtale av en «økonomisk D-dag». Han fastholder at tvang ikke kan presse Iran til innrømmelser, og at landets svar vil være motstand samtidig som diplomati opprettholdes på iranske premisser. Forhandlingene, også om Hormuz, har fortsatt stått fast. RN
Kina er avgjørende for hvor effektiv USAs kampanje blir. Ifølge Kpler-data omtalt av Reuters kjøpte Kina mer enn 80 prosent av Irans sjøbårne olje i 2025. R Teheran mener derfor at sanksjonene ikke bare skal få Iran tilbake til forhandlingsbordet, men også skape økonomisk press internt, svekke den sosiale samholdskraften og gjøre ytterligere amerikansk militærmakt mindre nødvendig – eller mer effektiv dersom den tas i bruk. R