Barrack: Israels angrep på syrisk flybase satte Israel og Tyrkia i fare for direkte konfrontasjon

Den sentrale uenigheten: Planla Tyrkia å bruke basen?

Israel har begrunnet angrepet med sikkerhetshensyn. Israelske myndigheter sa at Syria var nær ved å tillate tyrkiske styrker å utplassere seg ved Abu al-Duhur, noe Israel mente ville true landets sikkerhet og bryte med den eksisterende sikkerhetsordningen mellom Israel og Syria. Israel sa også at Syria var blitt advart flere ganger, og at angrepet kom etter at israelerne hadde mottatt etterretning om planlagt tyrkisk aktivitet. ^AM

Barrack utfordret denne forklaringen. Ifølge ham undersøkte amerikanske etterretningsorganer informasjonen Israel hadde delt, men fant ingen bevis som støttet påstanden om at Tyrkia var i ferd med å utplassere styrker ved flybasen. ^AM

Dermed står to motstridende vurderinger mot hverandre:

• Israels versjon: Landet hadde tydelig etterretning om at tyrkisk aktivitet ved Abu al-Duhur kunne true israelsk sikkerhet, og delte informasjonen med autoriserte amerikanske tjenestepersoner. ^TM
• Barracks versjon: Washington gjennomgikk etterretningen, men fant ingen dokumentasjon som bekreftet den påståtte tyrkiske oppbyggingen. ^A

Materialet som er offentlig kjent, avgjør ikke hvilken vurdering som var riktig.

Slik kunne angrepet ha utløst en Israel–Tyrkia-konflikt

Barracks mest konkrete advarsel handlet om manglende varsling. Han sa at Tyrkia ikke på forhånd ble informert om at israelske fly var på vei mot den syriske basen, eller hva oppdraget gikk ut på. Tyrkiske styrker skal ha registrert flyene på vei nordover mot tyrkisk territorium og kunne derfor med rimelighet ha forberedt et svar. ^RI

I en slik situasjon kunne tyrkiske piloter ha sendt opp jagerfly fordi de trodde egne styrker var under angrep. Da kunne israelske og tyrkiske fly raskt ha havnet i en farlig konfrontasjon, samtidig som Syria ble trukket ytterligere inn i krisen.

Barrack sa at angrepet innebar en «reell risiko» for en direkte militær konfrontasjon mellom Israel og Tyrkia – og også med Syria. ^YI Faren lå dermed ikke bare i selve målet, men i at en uvarslet operasjon nær den tyrkiske grensen kunne bli feiltolket i løpet av sekunder.

USA arbeider nå med en ordning for å hindre slike misforståelser, ofte omtalt som en avklarings- eller dekonfliktsmekanisme, mellom Tyrkia, Israel og Syria. ^RH

Tyrkia og Syria fordømte angrepet

Tyrkia fordømte angrepet og avviste Israels påstander om tyrkiske militærplaner i Syria som «uholdbare». Ankara ba om en internasjonal reaksjon på det landet beskrev som Israels stadig mer aggressive fremferd. ^R

Syria kalte angrepet en uberettiget aggresjon og et brudd på landets suverenitet og territorielle integritet. Syriske statlige medier meldte at åtte israelske angrep traff rullebanen og lagringsanlegg ved Abu al-Duhur, nær Aleppo. Det ble ikke meldt om dødsfall eller andre personskader. ^RAP

Reaksjonene hadde ulike utgangspunkt: Tyrkia avviste at det forelå en tyrkisk militær oppbygging, mens Syria avviste Israels rett til å angripe infrastruktur på syrisk territorium.

Israel Katz: Barracks fremstilling er full av feil

Israels forsvarsminister Israel Katz avviste Barracks uttalelser som «fulle av unøyaktigheter». Katz sa at Israel hadde delt etterretningsinformasjon med de rette amerikanske myndighetene, og at det israelske forsvaret flere ganger hadde anbefalt et angrep etter å ha mottatt informasjon om tyrkiske planer. ^TM

Katz fastholdt også at Israel hadde advart Syria før operasjonen. Det står i direkte motsetning til Barracks fremstilling av både angrepets begrunnelse og den amerikanske etterretningsvurderingen. ^ET

Uenigheten har en bredere diplomatisk betydning. Israel og USA er fortsatt nære samarbeidspartnere, men deres offentlige versjoner spriker nå både når det gjelder bevisene bak angrepet og kommunikasjonen rundt det.

Hva den fortsatte IS-koordineringen viser

Barrack sa at Tyrkia, Israel og Syria fortsatt koordinerer seg hver kveld, med amerikansk involvering, for å jakte på IS-krigere. Han advarte samtidig om at det pågående maktvakuumet kan gi IS mulighet til å bygge seg opp igjen. ^E

Dette illustrerer et av de mest påfallende trekkene ved situasjonen: De samme landene som fordømmer eller forsvarer Abu al-Duhur-angrepet, opprettholder samtidig praktiske sikkerhetskontakter for å bekjempe IS og hindre en utilsiktet militær eskalering.

Koordineringen betyr ikke at Tyrkia, Israel og Syria har løst de grunnleggende konfliktene seg imellom. Den viser snarere at de kan samarbeide begrenset og målrettet når de har en felles, umiddelbar interesse – som å hindre en ny oppblomstring av IS eller unngå et utilsiktet sammenstøt – selv om de er dypt uenige om territorium, militære utplasseringer og Israels handlingsrom i Syria. ^RE

Kort oppsummert

Barracks påstand er at angrepet på Abu al-Duhur var en unødvendig eskalering som kan ha hatt politiske eller strategiske motiver utover Israels offisielle sikkerhetsforklaring – blant annet muligheten for å provosere Tyrkia. Han sa at amerikansk etterretning ikke bekreftet Israels påstand om en nært forestående tyrkisk utplassering, og at mangelen på forhåndsvarsel skapte en reell fare for luftkamp. ^AT

Israel avviser dette. Katz sier angrepet bygget på tydelig etterretning, at informasjonen ble delt med Washington, og at Syria ble advart uten å svare. Den offentlig tilgjengelige informasjonen løser ikke den sentrale etterretningsstriden, men den viser tydelig hvor farlig avstanden mellom skjult koordinering og synlige militære handlinger kan bli.