Dette var først og fremst en politisk framstilling, ikke en uavhengig bekreftet vurdering av situasjonen på slagmarken. Vestlig rapportering beskrev Russland som et land som forsøkte å få ny fart i en langsom offensiv. Ukrainske tjenestepersoner meldte samtidig om territorielle framganger i en viktig sektor. RE
Dermed sto to fortellinger mot hverandre: Putin presenterte russisk framgang som bevis på at seieren nærmet seg, mens andre vurderinger pekte på lavere tempo i den russiske offensiven og fortsatt ukrainsk motstand og framgang.
Analytikere og ukrainske tjenestepersoner advarte også om at et valgresultat – eller en patriotisk konsensus som ble framstilt som folkets mandat – kunne gi Kreml politisk dekning for en ny mobilisering. Det ville i så fall skje til tross for myndighetenes forsøk på å unngå en gjentakelse av den upopulære mobiliseringen i 2022. E
Samme dag fikk Putins budskap om krigens utvikling et konkret motstykke i Krasnodar-regionen. Russiske regionale myndigheter opplyste at et droneangrep i Jejsk-distriktet drepte to barn og skadet to voksne fra samme familie. Det ble også meldt at havnen i Jejsk var blant målene. E
Opplysningene om dødsfallene kommer fra russiske myndigheter og bør derfor behandles med forbehold. Dersom rapportene legges til grunn, illustrerer angrepet likevel rekkevidden til Ukrainas dronekampanje: Ukrainas styrker kunne påføre Russland kostnader langt fra den umiddelbare frontlinjen og i landets sørlige bakre områder.
Putin tolket Ukrainas langtrekkende angrep som et tegn på at Kyiv var presset og desperat. Men de samme angrepene kunne også leses på en annen måte – som dokumentasjon på Ukrainas økende evne til å ramme mål inne på russisk territorium.
Kort sagt brukte Putin kongressen til å framstille valg, nasjonal enhet og krigsseier som deler av samme prosjekt. Motbildet var en krig der Russlands framrykning hadde bremset, Ukraina fortsatt gjorde krav på framgang, og droneangrepene nådde stadig dypere inn i Russland.