Kamerabriller møter personvernkrise – Meta Ray-Ban presses fra flere kanter

Tiltaket skaper mer friksjon, men løser ikke hele problemet. Billige klistremerker som blokkerer LED-lyset, har blitt markedsført og testet. I ett tilfelle var opptakslampen vanskelig å se utendørs, uten at brillene nødvendigvis utløste et varsel om manipulering. ^T

For en tilfeldig forbipasserende er det dessuten vanskelig å vite om lyset fungerer, om det er tildekket, eller om kameraet faktisk tar opp. Dermed er det ikke sikkert at indikatoren gir et meningsfullt samtykkevarsel i praksis.

Instagram slår ned på innholdet – etter at opptaket er gjort

Instagram har sagt at plattformen vil fjerne videoer som utnytter eller trakasserer fremmede, og reagere mot innholdsskapere som bruker brillene til slike formål. Meta har også bekreftet at kontoer med over én million følgere ble deaktivert etter brudd på reglene om trakassering. ^F

Dette retter seg først og fremst mot distribusjonen og belønningen etter opptaket. Det hindrer ikke nødvendigvis at en person blir filmet i utgangspunktet. Rapporter tyder dessuten på at lignende videoer fortsatt har dukket opp på Instagram, til tross for innstrammingen. ^T

Konferanser og arrangementer behandler dem som opptaksutstyr

Monopoly Events, arrangøren bak flere store britiske tegneserie- og underholdningsmesser, forbød Meta-briller og andre bærbare opptaksenheter på sine Comic-Con-arrangementer etter klager på skjult filming. ^B

Også sikkerhetskonferansen DEF CON har innført forbud mot Meta-lignende briller med opptaksmulighet – uten unntak for personer som bruker dem som synshjelpemiddel eller reseptbelagte briller. ^T

Forbudene er viktige fordi de viser at private arrangører ikke lenger nødvendigvis betrakter kamerabriller som vanlige briller. I stedet behandles de mer som kameraer eller annet opptaksutstyr.

Juridisk press i Tyskland

Den tyske organisasjonen HateAid, som arbeider med digitale rettigheter, har levert en politianmeldelse mot Meta, Ray-Ban- og Oakley-relaterte selskaper samt forhandlere. Organisasjonen mener brillene legger til rette for skjulte opptak og kan bryte tysk personvernlovgivning. Dette er en påstand i en anmeldelse, ikke en rettskraftig avgjørelse. ^R

Også i India har det kommet krav om tydeligere regler. Utfordringen er den samme flere steder: Dagens regler for kameraer, samtykke og overvåking ble i liten grad utformet for sensorer som bæres hele tiden og ser ut som helt ordinære briller. Det finnes ikke tilstrekkelig grunnlag her til å si at India har innført et eget regelverk for smartbriller.

Hvor stor er egentlig nytten av kameraet?

Kritikere mener kameraet gir funksjoner som håndfrie bilder og videoer, visuell kunstig intelligens og førstepersonsopptak – men at fordelene ikke alltid står i forhold til den sosiale kostnaden. En telefon tar som regel bedre bilder, og det er tydeligere for andre når den brukes til å filme.

Tilhengere peker samtidig på reelle bruksområder: bedre tilgjengelighet, veiledning i sanntid og kunstig intelligens som kan forstå situasjonen rundt brukeren. Det sentrale personvernspørsmålet blir derfor om slike funksjoner kan leveres med tydelig varsel, reelt samtykke, lokal databehandling og grenser som faktisk kan håndheves.

Kamneraløse briller blir en egen produktkategori

En mulig konsekvens er at bransjen deles i to. På den ene siden finnes kamerabriller som prioriterer innholdsproduksjon og kunstig intelligens. På den andre siden vokser det frem kameraløse briller med skjerm, bølgeleder-teknologi og andre former for visuell informasjon.

Even Realities har tydelig posisjonert produktene sine mot kamerabasert innholdsopptak. Halliday G2 leveres uten kamera og retter seg blant annet mot møteassistanse, mens XGIMI/MemoMind også har satset på kameraløse AI-briller. ^TTV

Kameraløse løsninger fjerner ikke alle personvernproblemer – mikrofoner, AI-behandling og datalagring kan fortsatt skape spørsmål – men de reduserer bekymringen for at brukeren ubemerket tar bilder eller video av andre.

Etterspørselen er fortsatt sterk

Forbrukerne ønsker fortsatt lette og diskrete AI-briller. TOZOs AIVU-kampanje på Kickstarter passerte 100 000 dollar med over 260 støttespillere, noe som viser interesse for briller med bølgelederbaserte skjermer selv mens overvåkingsbekymringene øker. ^B

Bransjens samlede vekst tyder derfor på at personvernreaksjonene endrer produktkrav og bruksregler, snarere enn at de fjerner markedet.

Apple kan få en åpning

Rapporter om at Apple vurderer å legge vekt på AI-behandling på selve enheten, samtidig som selskapet unngår ansiktsgjenkjenning og kontinuerlig opptak, passer inn i en fremvoksende modell for «personvern gjennom produktarkitektur».

Apple har imidlertid ikke offentliggjort et slikt produkt eller slike retningslinjer. Dette er derfor en omtalt strategi, ikke en bekreftet satsing.

Bransjen går neppe mot et enkelt ja eller nei

Utviklingen peker ikke mot én samlet løsning der kamerabriller enten blir forbudt eller akseptert overalt. Mer sannsynlig er en kombinasjon av strengere regler på arrangementer, bedre håndheving i sosiale medier, opptaksindikatorer som er vanskeligere å omgå, kameraløse alternativer og nye lover.

Det avgjørende skillet kan bli mellom synlig mobilfilming og skjult, bærbar og alltid tilgjengelig opptaksteknologi. For smartbrillebransjen er det ikke lenger nok å spørre hva brillene kan gjøre. Produsentene må også vise hvorfor mennesker rundt brukeren skal føle seg trygge.