Et svar på dyrere energi
Bakgrunnen for initiativet er først og fremst en kombinasjon av levekostnadskrise og bekymring for et skjevt energimarked. De seks landene mener at selskaper som får kraftig økte inntekter på grunn av krigsrelaterte pris- og forsyningssjokk, bør bidra til å finansiere støtte til husholdninger og næringsliv.
Resonnementet er at deler av overskuddene ikke nødvendigvis skyldes nye investeringer eller økt produktivitet, men at knappere tilgang på olje og gass har presset prisene opp. Dersom forsyningsproblemene varer ved, kan høye energi- og drivstoffpriser igjen gi mer inflasjon og ramme forbrukere og små bedrifter uforholdsmessig hardt. RA
Fra fem land til seks
Tyskland, Italia, Østerrike, Polen, Portugal og Spania har sendt et felles brev til Irlands finansminister. De ber om at en EU-omfattende modell for skatt på ekstraordinær profitt blir diskutert på finansministermøtet i Dublin 18.–19. september. RA
Polens deltakelse utvider koalisjonen som først fremmet kravet i april, fra fem til seks land. En felles EU-modell skal også kunne hindre at medlemslandene innfører svært ulike ordninger. Det kan ellers føre til konkurransevridning og et uoversiktlig lappeteppe av nasjonale skatter. AE
Store overskudd gir politisk kraft
Kravet har fått større politisk tyngde etter at flere oljeselskaper rapporterte svært sterke resultater. ExxonMobil meldte om et overskudd på 14,53 milliarder dollar i perioden april–juni, mens Chevron rapporterte 12,07 milliarder dollar. Begge selskapene lå langt høyere enn året før. Separate analyser anslår at fem vestlige oljegiganter samlet hadde rundt 48 milliarder dollar i overskudd i årets andre kvartal. BD
Tallene som ofte trekkes frem – nær 40 milliarder euro i samlede kvartalsoverskudd for seks selskaper og 17,9 milliarder euro i «ekstra» overskudd for åtte selskaper i første halvår – må likevel tolkes med varsomhet. Resultatet avhenger av hvilke selskaper som tas med, valutakursen, regnskapsmålet og ikke minst hvordan «ekstraordinær profitt» defineres.
Et mer konservativt anslag i materialet gjelder åtte selskapers virksomhet i Europa. Der er den ekstraordinære profitten beregnet til rundt 7,5 milliarder euro i første halvår. N
Portugal har allerede gått videre
Portugal har kommet lengst fra politisk krav til konkret tiltak. Landet har godkjent en midlertidig avgift på 33 prosent på ekstraordinær profitt i 2026 for selskaper innen oljeutvinning og raffinering. E
Avgiften skal bare gjelde den delen av overskuddet som overstiger 20 prosent av selskapets gjennomsnittlige profitt i 2024 og 2025. Modellen er dermed ikke ment som en generell skatt på all inntjening i energisektoren, men som en målrettet avgift på den delen som ligger uvanlig høyt over et historisk nivå.
Portugal-ordningen skal både gi staten inntekter og vise at en slik avgrenset modell kan gjennomføres nasjonalt. Samtidig krever en nasjonal ordning ikke nødvendigvis mindre koordinering i EU, siden selskaper opererer på tvers av landegrenser.
En modell fra energikrisen i 2022
Landene peker på EUs midlertidige «solidaritetsbidrag» fra energikrisen etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022 som mulig forbilde. Tanken er en tidsbegrenset avgift på overskudd som ligger over en historisk referanse, fremfor en skatt på all fortjeneste i olje- og energiselskaper.
Initiativtakerne ønsker også en analyse av raffinerimarginene. Raffinerier kan få store gevinster når prisforskjellen mellom råolje og ferdige drivstoffprodukter øker, selv om råoljen i seg selv er importert. Europaparlamentet har på sin side vist til at forsyningsbegrensninger kan skape ekstraordinære gevinster i energisektoren, og har løftet frem et midlertidig solidaritetsbidrag som et mulig svar. G
Den største hindringen er politisk
Det er fortsatt uklart om forslaget får støtte nok til å bli vedtatt. EU-kommisjonen hadde i april ikke forpliktet seg til en slik avgift, men sa at den vurderte målrettede tiltak for å håndtere krisen. R
Skattespørsmål er politisk krevende på EU-nivå, og også Tyskland er splittet. Finansminister Lars Klingbeil og Sosialdemokratene (SPD) støtter at en felles europeisk modell diskuteres, mens Kristeligdemokratene (CDU) er imot forslaget. E
Dermed handler saken ikke bare om hvordan en eventuell skatt skal beregnes. Den handler også om hvorvidt medlemslandene klarer å samle seg om at kriserelatert olje- og raffineriprofitt skal brukes til å dempe belastningen for forbrukere og bedrifter.
Kort fortalt er målet å føre deler av energisektorens ekstraordinære gevinster tilbake til samfunnet gjennom støtteordninger og energitiltak. Initiativet har fått flere støttespillere og et konkret nasjonalt eksempel i Portugal, men EU har foreløpig verken en ferdig modell eller et politisk flertall som sikrer at forslaget blir vedtatt.
