Nord-Korea truer med svar på Japans rekordstore forsvarsbudsjett

Nord-Korea har fremstilt Japans planlagte forsvarsbudsjett for regnskapsåret 2027 som bevis på en tilbakevending til militarisme – ikke som et ordinært tiltak for avskrekking. Pyongyang anklager Tokyo for å forberede en «angrepskrig» og sier at det internasjonale samfunnet ikke vil akseptere Japans «militære utvikling». Samtidig truer landet med å svare med samlet styrke.

Pyongyangs anklager og trusler

Kritikken retter seg mot Japans forslag om et rekordstort forsvarsbudsjett på 8,9 billioner yen for 2027. Planen skal gi Japan større kapasitet til langtrekkende angrep og andre avanserte militære operasjoner.

Nord-Korea hevder at Japan bygger opp offensive våpen, blant annet amerikanskproduserte Tomahawk-kryssermissiler, samtidig som den japanske statsgjelden er på rekordnivå. Pyongyang fremstiller derfor pengebruken som uansvarlig krigsopprustning – ikke som et nødvendig sikkerhetstiltak. Påstanden om gjeldsnivået og den konkrete formuleringen er nordkoreansk retorikk, og de tilgjengelige kildene dokumenterer ikke selvstendig hvilke tall eller hvilken ordlyd som ble brukt.

Pyongyang beskriver oppbyggingen som forberedelser til aggresjon og varsler et omfattende mottiltak «med samlet styrke».

Allerede i begynnelsen av august fordømte Kim Yo-jong, søsteren til Nord-Koreas leder Kim Jong-un, Japans testing av et Tomahawk-missil og landets voksende angrepskapasitet. Hun sa at USA støtter Japans remilitarisering, og advarte om at Pyongyang kunne ta «ytterligere militære alternativer» i bruk. Reuters-siterte analytikere mente uttalelsen også kunne bidra til å legitimere nye nordkoreanske våpentester og videre våpenutvikling.

Hva ligger bak Japans opprustning?

Japans budsjettforslag er det foreløpige høydepunktet i landets planlagte forsvarsprogram på 43 billioner yen for perioden 2023–2027. Målet er å bringe forsvarsrelaterte utgifter opp mot 2 prosent av bruttonasjonalproduktet innen 2027. Japan har begrunnet satsingen med det landet oppfatter som økende trusler fra Kina og Nord-Korea.

Forslaget omfatter blant annet utvikling av hypersoniske missiler som kan skytes ut fra ubåter, langtrekkende eller væpnede droner og kommando- og kontrollsystemer støttet av kunstig intelligens. Slike systemer skal gi Japan bedre evne til å oppdage, bekjempe mål og samordne styrker på større avstand. Det er nettopp denne utviklingen som får Pyongyang til å hevde at Japans forsvarsprofil blir mer offensiv.

En påstand om at statsminister Sanae Takaichi har fjernet alle utgiftstak, ser ut til å gjelde den bredere budsjettprosessen for 2027 – ikke en dokumentert fullstendig avskaffelse av grenser for forsvarsutgifter. Kildene støtter at Japan har opprettet en ny, ubegrenset budsjettkategori for «vekstinvesteringer», men gir ikke tilstrekkelig grunnlag for den videre formuleringen.

Japan avviser Nord-Koreas beskrivelse. Forsvarsminister Shinjiro Koizumi har omtalt sikkerhetssituasjonen som den mest alvorlige og kompliserte siden andre verdenskrig. Han har samtidig sagt at samarbeidet mellom Japan, USA og Sør-Korea skal bidra til fred og stabilitet i regionen.

En mer urolig regional situasjon

Ordkrigen kommer samtidig som USA og Sør-Korea har redusert den årlige militærøvelsen Ulchi Freedom Shield fra elleve til fem dager, etter ønske fra amerikansk side.

President Donald Trump begrunnet beslutningen med at øvelsene kunne sende et «upassende og fiendtlig» signal til Nord-Korea. Det er også rapportert at Trump ønsket et mulig møte med Kim Jong-un allerede til høsten.

Utviklingen har skapt uro i Sør-Korea og reist spørsmål om hvor forutsigbare USAs sikkerhetsforpliktelser i regionen er. Seoul har offentlig understreket at alliansen med Washington fortsatt er grunnleggende for landets nasjonale sikkerhet.

For Pyongyang gir både Japans opprustning og det fortsatte sikkerhetssamarbeidet mellom USA, Sør-Korea og Japan næring til fortellingen om en blokkoppdeling: en USA-ledet trilateral front mot Nord-Korea, Kina og Russland. Det finnes imidlertid ikke tilstrekkelig dokumentasjon til å fastslå at Beijing og Pyongyang har vedtatt akkurat denne fremstillingen som del av en samordnet kampanje.