Myndighetenes ordning var derfor først og fremst et kortsiktig tiltak mot et «run» på bensinstasjonene: Etterspørselen skulle ned på utsalgsstedene mens distributørene arbeidet med å få leveransene tilbake i normal flyt. Det sterkeste kildematerialet her bekrefter ikke at ordningen ble opphevet i slutten av mai, så den opplysningen bør behandles som ubekreftet.
Den bredere prisøkningen i Europa handlet i stor grad om raffinerte produkter, særlig diesel, og ikke bare om prisen på råolje.
Angrep fra USA og Israel mot Iran, etterfulgt av iransk gjengjeldelse, svekket trafikken gjennom Hormuzstredet. Dette er en avgjørende transportrute for både råolje og raffinerte petroleumsprodukter. Flyten gjennom stredet, som før krigen var rundt 18 millioner fat per dag, falt til 4,8 millioner fat per dag i juli og rundt 2 millioner fat per dag i begynnelsen av august.
Samtidig reduserte skader og driftsstans raffineringen i Midtøsten med anslagsvis 2,9 millioner fat per dag sammenlignet med nivået før krigen. Det ble ventet et ytterligere underskudd på 2,2 millioner fat per dag i tredje kvartal. Ukrainske angrep presset også russisk raffinering ned mot det laveste nivået på nær to tiår.
Resultatet var mindre tilgang på diesel og bensin akkurat da det var vanskeligere og dyrere å frakte inn erstatningsforsyninger. Europeiske dieselpriser steg med mer enn 70 prosent fra krigens start, mens påslaget for gassolje over Brent-olje nådde rekordnivåer.
Råoljeprisen og prisen ved pumpen følger ikke alltid hverandre. Raffineristans, begrenset skipsfart og lave lagre kan holde dieselprisen høy selv om Brent-oljen faller.
USAs energiinformasjonsbyrå EIA ventet at Brent-olje i gjennomsnitt ville koste 103 dollar fatet i andre kvartal 2026, før prisen falt til 70 dollar i fjerde kvartal. Det illustrerer hvor ustabil prisutviklingen var – og hvorfor en råoljepris rundt 90 dollar ikke var et fast utgangspunkt.
Drivstoffprisene i Europa forble høye. Kroatias offisielle EU-dokumentasjon oppga en dieselpris på 1,88 euro per liter 30. mars. Markedsdata fra midten av august viste rundt 1,835 euro per liter, i tråd med en beregnet pris på omtrent 1,86 euro. I Moldova steg den regulerte dieselprisen til cirka 1,62 euro per liter i slutten av juli.
Risikoen for en langvarig krise skyldes at raffinerier, eksportterminaler og skipsruter ikke nødvendigvis kommer tilbake i drift straks kampene opphører. Fortsatt uro rundt Hormuzstredet, reparasjoner av infrastruktur i Gulfen, lavere russisk raffinering, mangel på tankskip og høy sommervarme kan holde markedet stramt. Varmen kan dessuten redusere produksjonen fra termiske og kjernekraftverk og øke behovet for gass- og oljebasert kraftproduksjon.
Analytikere ser derfor en reell mulighet for flere år med høye raffinerimarginer og drivstoffpriser. Hvor lenge det varer, vil i stor grad avhenge av krigens utvikling, hvor raskt infrastrukturen repareres, kinesisk raffineriproduksjon og hvor godt skipstrafikken får tilgang til de viktigste rutene.