Drivstoffmangel, presset økonomi og en taus økonom advarer Putin før valget

Putin har selv erkjent at angrepene har skadet flere raffinerier og midlertidig redusert produksjonen av bensin og diesel. Han har samtidig beskrevet mangelen som «ikke kritisk» og sagt at økonomien og de viktigste sektorene fortsatt er stabile.

Tegn til uro – men ikke belegg for en landsomfattende Rosgvardia-innsats

Det er rapportert om lokale tiltak for å opprettholde orden ved bensinstasjoner, blant annet bruk av kosakker og frivillige. Det er også meldt om arrestasjoner knyttet til klager, konfrontasjoner og protester mot drivstoffmangelen.

Det tilgjengelige, høykvalitative kildematerialet dokumenterer imidlertid ikke at Rosgvardia – Russlands nasjonalgarde – er utplassert over hele landet spesifikt for å slå ned drivstoffprotester. Påstanden om en slik landsomfattende operasjon bør derfor behandles med forsiktighet.

Regionene får dårligere råd

Drivstoffproblemene kommer på toppen av en stadig mer krevende budsjett­situasjon. Russlands føderale utgifter og underskudd i 2026 ligger an til å bli høyere enn tidligere planlagt. Ett rapportert anslag satte det føderale underskuddet til 6,5 billioner rubler, tilsvarende om lag 79 milliarder dollar etter den aktuelle vekslingskursen.

Regionene opplever samtidig lavere inntekter fra selskapsskatt og høyere sosiale utgifter. Det samlede regionale underskuddet er anslått til 1,9 billioner rubler i 2026.

Tallet «3,3 billioner dollar i regional gjeld» støttes ikke av kildene og ser ut til å være en feil i valuta eller enhet. Rapporteringen viser i stedet til regional gjeld på rundt 3,3 billioner rubler, tilsvarende omtrent 39 milliarder dollar, hvor en stor del består av billige lån fra den føderale staten.

Kreml har svart med gjeldssletting, betalingsutsettelser og nye støtteordninger. Slike tiltak kan avverge en akutt regional krise, men de flytter også en større del av kostnadene over på føderalbudsjettet.

Krigsøkonomien nærmer seg stagnasjon

Russlands økonomi har mistet mye av farten den fikk gjennom den kraftige opptrappingen av krigsrelatert produksjon og offentlige utgifter. Rosstat rapporterte en nedgang på 0,2 prosent fra året før i første kvartal 2026, etterfulgt av en vekst på 1,3 prosent i andre kvartal. Tallene peker mot tilnærmet stagnasjon, selv om prognosene varierer og ingen enkeltprognose bør behandles som fasit.

Veksten i andre kvartal kan dessuten ha vært drevet av midlertidige faktorer og økte offentlige utgifter. Høyere forsvarsutgifter, stram pengepolitikk, sanksjoner og angrep mot infrastruktur legger samlet press på investeringer og den sivile økonomien.

Økonomen som brøt med Kremls budskap

I denne situasjonen ble Andrej Klepatsj fjernet som sjeføkonom i den statlige utviklingsbanken VEB.RF. Klepatsj hadde hatt stillingen i tolv år.

Reuters, som viste til to personer med kjennskap til saken, skrev at han hadde sagt at Russland sakket akterut for Vesten og Kina og ble påført stadig større økonomiske skader av krigen.

Andre medier har gjengitt en skarpere vurdering fra en tale han holdt i mai: at Russland ikke kunne vinne en langvarig utmattelseskrig mot Ukraina og landets vestlige støttespillere, og at landet kunne være på vei mot en alvorlig sosial krise.

VEB.RF bekreftet at Klepatsj ikke lenger var sjeføkonom, men oppga ingen offentlig begrunnelse. Kilder sitert av flere medier knyttet avgangen til talen etter at uttalelsene ble kjent.

Tidspunktet tyder på at ledelsen ønsket å håndheve en strengere budskapsdisiplin. Klepatsjs analyse sto i direkte kontrast til Kremls fortelling om en motstandsdyktig økonomi som tåler krigen og sanksjonene. Det beviser likevel ikke at drivstoffmangel, regional gjeld eller valgbekymring hver for seg førte til avskjedigelsen. Den mest forsvarlige konklusjonen er at offentlig avvik fra den offisielle fortellingen om krigsøkonomien ble ansett som uakseptabelt.

Dilemmaet etter valget

Kreml må balansere to motstridende behov: å opprettholde en følelse av normalitet før valget og samtidig finansiere en kostbar krig.

En ny mobilisering etter valget kan redusere presset på Russlands behov for soldater. Samtidig vil den kunne forsterke mangel på arbeidskraft, uro i husholdningene og de sosiale spenningene som allerede blir synlige gjennom drivstoffkrisen og strammere offentlige budsjetter.

Det finnes ikke tilstrekkelig dokumentasjon for påstanden om at Putin privat frykter valgresultatet eller allerede planlegger en ny mobilisering etter valget. Det som kan slås fast, er at hverdagslige forsyningsproblemer, svakere regional økonomi og en mindre robust vekst gjør perioden fram mot Duma-valget politisk mer følsom enn Kremls offentlige optimisme gir inntrykk av.