Forretningsideen bygger på et økende gap: Mange selskaper tar i bruk AI raskere enn de klarer å etablere en samlet oversikt og tydelige kontrollmekanismer. Ansatte kan bruke både åpne og bedriftsgodkjente AI-verktøy via nettlesere, arbeidsstasjoner, leverandører og interne systemer. Resultatet kan bli uklart hvilke tjenester som faktisk brukes, hvilke data som sendes inn, og om bruken følger selskapets egne regler.
Velatir beskriver plattformen som et nøytralt lag mellom organisasjonen og AI-verktøyene den bruker – ikke som enda en språkmodell eller applikasjon som konkurrerer om en plass i teknologistakken. Ambisjonen er å gi virksomheter innsyn i AI-aktiviteten og mulighet til å håndtere risiko, uten at løsningen først og fremst blir et forbud mot teknologien.
Velatir omtaler produktet som et sanntidslag for AI-kontroll og etterlevelse. Ifølge selskapets dokumentasjon overvåker plattformen hvordan en organisasjon bruker AI, vurderer interaksjoner for risiko knyttet til etterlevelse og logger aktiviteten for revisjon. Hvis en risiko oppdages, kan en agent blokkere interaksjonen eller sende den videre til en person for vurdering.
Dette gir IT-, sikkerhets- og compliance-team flere sentrale kontrollmuligheter:
En viktig del av produktet er Velatirs tjenestekatalog, som inneholder over 4 000 AI-tjenester plattformen kan oppdage og overvåke. Organisasjoner kan søke i katalogen, lese informasjon om tjenestene og undersøke bruken i sitt eget miljø.
Katalogen viser også informasjon som kan være relevant for europeiske krav til datalagring, blant annet om en tjeneste bruker infrastruktur innenfor EU. Det gir teamene et utgangspunkt for å vurdere ukjente verktøy før de avgjør om de skal godkjennes, begrenses eller blokkeres.
Verdien ligger dermed ikke bare i en statisk liste over AI-apper. Katalogen skal også fungere som en oversikt over organisasjonens stadig skiftende AI-landskap. Når nye tjenester og autonome agenter dukker opp, kan en sentral katalog gjøre det lettere å erstatte fragmenterte avgjørelser fra team til team med en felles prosess for styring og kontroll.
Velatir sier at plattformen er utviklet og driftet på infrastruktur som eies av europeiske aktører, i stedet for å være avhengig av amerikanske hyperskalere. Selskapet og investorene presenterer dette som et grunnlag for europeisk datasuverenitet, robusthet og kontroll.
Begrepene peker på ulike forhold:
Dette bør likevel forstås som Velatirs produkt- og infrastrukturpåstand, ikke som en uavhengig bekreftet garanti mot all juridisk eller operasjonell risiko knyttet til data på tvers av landegrenser. Hvor dataene driftes, løser ikke alene alle spørsmål om underleverandører, tilgang, kontrakter eller dataflyt.
Et generelt forbud mot AI kan være vanskelig å opprettholde når ansatte har tilgang til tusenvis av verktøy gjennom vanlige nettlesere og arbeidsprosesser. Samtidig kan ukontrollert bruk føre til lekkasje av sensitive data, uautoriserte leverandører, uklare regler for lagring, brudd på krav til etterlevelse og uoversiktlige kostnader.
Velatirs løsning er å gjøre styring til et kontrollag rundt selve AI-bruken. Teamene kan fortsette å bruke godkjente tjenester, mens organisasjonen setter regler for tilgang, overvåker aktiviteten og griper inn når en interaksjon innebærer risiko. Selskapets dokumentasjon legger også vekt på menneskelig kontroll, slik at personer kan involveres når en automatisert vurdering krever en beslutning.
Det forklarer hvorfor seed-runden handler om mer enn geografisk vekst. Velatir satser på at europeiske selskaper vil trenge infrastruktur som gjør AI-bruken synlig og håndterbar etter hvert som teknologien sprer seg mellom ansatte, leverandører og autonome systemer. De 5 millionene euroene gir startupen ressurser til å teste denne modellen i flere markeder, mens den europeisk driftede arkitekturen skal skille selskapet ut i et stadig tettere marked for AI-infrastruktur.