Fra utenlandsopphold til globalt karrierenettverk: Slik har MSCA endret forskerlivet

Det betyr ikke at alle MSCA-stipendiater følger samme vei. Programmet garanterer verken en jobb i næringslivet, en oppstartsbedrift eller en stilling i offentlig sektor. Det viktigste bidraget er snarere at flere mulige karriereveier blir synlige og anerkjent som legitime former for forskersuksess.

Derfor er karrierer på tvers av sektorer viktige

Dagens forsker kan bevege seg mellom akademisk forskning, privat innovasjon, folkehelse, politikk og entreprenørskap uten å legge forskerkompetansen bak seg. Slike overganger kan i praksis bidra til at vitenskapelige metoder når nye miljøer og målgrupper.

MSCA støtter denne typen bevegelighet ved å kombinere forskerutdanning med samarbeid og utvikling av overførbare ferdigheter. Modellen gjenspeiler også at store utfordringer – særlig innen helse, teknologi og offentlig politikk – ofte krever personer som kan oversette mellom tekniske og institusjonelle virkeligheter.

En karriere på tvers av sektorer trenger derfor ikke være et brudd med forskning. Den kan være en annen måte å utvide forskningens rekkevidde på – gjennom produkter, tjenester, kunnskapsgrunnlag, offentlige beslutninger og praktisk gjennomføring.

Ornela Bardhis ikke-lineære forskerkarriere

Dr. Ornela Bardhi er et tydelig eksempel på denne bredere karrieremodellen. Industridoktorgraden hennes gjennom MSCA handlet om bruk av kunstig intelligens i medisin, særlig kreftforskning, og innebar forskning i flere land.

Senere har hun arbeidet på tvers av flere arenaer:

• Hun var i ett år vitenskapelig rådgiver for Albanias minister for helse og sosial beskyttelse gjennom lederprogrammet LEAD Albania.
• Hun var med på å grunnlegge to oppstartsbedrifter, og føyde dermed entreprenørskap til sin forsknings- og teknologibakgrunn.
• Hun gikk tilbake til ledelse innen datavitenskap og forskning i privat sektor, der hun arbeider i Success Clinic Oy med helserelaterte virkelighetsdata og kunnskapsgrunnlag fra den virkelige verden.
• Hun har også bidratt til forskerfellesskapet gjennom verv i MCAA, blant annet arbeid knyttet til Vest-Balkan-kapitlet og foreningens styre.

Karrieren hennes knytter sammen anvendt kunstig intelligens, helse, entreprenørskap, myndigheter og næringsliv. Den viser også hvorfor mobilitet kan være mer enn et geografisk skifte. Når forskere beveger seg mellom land og institusjoner, møter de ulike problemstillinger, samarbeidspartnere og måter å bruke kunnskap på. Denne erfaringen kan senere bli verdifull i jobber utenfor den tradisjonelle universitetsstillingen.

MSCA-programmets varige arv

MSCAs utvikling gjennom 30 år peker mot en varig endring i hvordan forskningstalenter utvikles og anerkjennes. Internasjonal mobilitet er fortsatt et kjennetegn, men den inngår nå i en større ramme av ferdigheter, nettverk, tverrfaglighet og samarbeid med partnere utenfor akademia.

Bardhis karriere bør forstås som en illustrasjon, ikke som en oppskrift for alle. Ikke alle forskere blir gründere, politikere eller datavitere i næringslivet. Men veien hennes viser programmets bredere arv: Faglig kvalitet kan videreføres på tvers av institusjonelle grenser, og en vellykket forskerkarriere kan være internasjonal, ikke-lineær og tett knyttet til samfunnsmessig effekt.