DJI vant en prosessuell seier mot Pentagon. Nå må underinstansen se på bevisene på nytt

Søksmålet og nederlaget i 2025

DJI saksøkte Forsvarsdepartementet i oktober 2024. Selskapet viste til den amerikanske forvaltningsloven Administrative Procedure Act og det femte grunnlovstillegget, og hevdet at oppføringen manglet tilstrekkelige bevis og en tilfredsstillende forklaring. DJI mente også at prosessen krenket selskapets rett til en rettferdig behandling, og at betegnelsen hadde påført store omdømmemessige og kommersielle skader.

Den 26. september 2025 lot den føderale distriktsdomstolen i District of Columbia oppføringen bli stående. Ifølge DJI avviste domstolen flere av myndighetenes påstander, men mente likevel at de gjenværende funnene var tilstrekkelige til å opprettholde betegnelsen.

DJI anket. Selskapet har hele tiden fremstilt seg som en sivil produsent av droner og kamerateknologi, uten eierskap eller kontroll fra kinesiske myndigheter og uten tilknytning til Kinas militære.

Selskapet sier videre at eventuell militær relevans skyldes at kommersielle droner kan ha såkalt dobbel anvendelse – altså både sivile og militære bruksområder – og ikke at DJI eies av militæret, produserer militært utstyr eller markedsfører produktene for stridsbruk. DJI sier at selskapet fordømmer bruk i krig og har innført tiltak og retningslinjer for å motvirke eller hindre slik bruk.

Dette var likevel ikke nok til å avgjøre lovspørsmålet for distriktsdomstolen. Den mente at DJIs regler mot militær bruk ikke fjernet teknologiens mulige eller faktiske militære anvendelser.

Hva avgjorde ankedomstolen?

Den 14. august 2026 stadfestet ankedomstolen deler av underinstansens avgjørelse, omgjorde en annen del og sendte saken tilbake for videre behandling.

Kjernen i kjennelsen var funnet om at DJI bidrar til Kinas forsvarsindustri. Ankedomstolen mente at distriktsdomstolen ikke kunne opprettholde dette funnet ved å se kun på det ugraderte materialet, når Forsvarsdepartementets offentlige begrunnelse var fullstendig sladdet.

Section 1260H åpner for at myndighetene kan legge frem graderte bevis for domstolen uten at motparten får se dem – såkalt ex parte og in camera. Ankedomstolen slo derfor fast at den lavere domstolen må gjennomgå hele forvaltningssaken, inkludert de graderte bevisene, før den avgjør om denne begrunnelsen faktisk er tilstrekkelig dokumentert og juridisk holdbar.

En smal, men viktig seier

Kjennelsen er begrenset. Den fastslår ikke at DJI er uten forbindelse til Kinas forsvarssektor, avviser ikke alle grunnlagene for oppføringen og pålegger ikke myndighetene å fjerne selskapet fra listen umiddelbart. Ifølge omtalen av avgjørelsen ble tre av DJIs bredere argumenter avvist, mens spørsmålet om gjennomgangen av graderte bevis ble sendt tilbake til ny vurdering.

Det betyr at DJI fortsatt står på Section 1260H-listen mens saken behandles videre.

Hvorfor er graderte bevis så viktige?

Saker som gjelder nasjonal sikkerhet, bygger ofte delvis på opplysninger myndighetene mener ikke kan offentliggjøres. Ankedomstolens avgjørelse hindrer ikke Forsvarsdepartementet i å bruke graderte opplysninger. Den krever imidlertid at domstolen faktisk undersøker materialet myndighetene støtter seg på, når det offentlige materialet ikke selv forklarer en sentral konklusjon.

Dette skillet kan få betydning for andre selskaper som blir rammet av tilsvarende sikkerhetsrelaterte betegnelser. Myndighetene kan beskytte sensitiv informasjon mot offentliggjøring, men domstolene må fortsatt foreta en reell og meningsfull kontroll av bevisene bak avgjørelsen.

Saken handler derfor ikke bare om DJIs status. Den handler også om hvor grundig domstolene må kontrollere myndighetenes nasjonale sikkerhetsvurderinger.

Hva betyr dette for dronekjøpere og landbruket?

DJI produserer forbruker- og næringsdroner som brukes av myndigheter, bedrifter og privatpersoner. Bruksområdene omfatter blant annet fotografering, inspeksjon, beredskap, kartlegging og landbruk.

I landbruket kan droner brukes til å fotografere åkre, følge utviklingen i avlinger, lage kart og støtte arbeidsflyter for presisjonsbehandling. Grand View Research anslo det amerikanske markedet for landbruksdroner til 506,3 millioner dollar i 2024, og oppgir DJI som en av aktørene i markedet.

Ankedomstolens avgjørelse endrer ikke automatisk hva alle amerikanske kunder kan kjøpe eller bruke. Section 1260H-saken er adskilt fra andre mulige regler om import, offentlige innkjøp, telekommunikasjon, luftfart og godkjenning av utstyr.

For gårdbrukere og kommersielle droneoperatører er den umiddelbare konklusjonen derfor todelt: driften fortsetter som før, men den juridiske usikkerheten består. DJI er fortsatt oppført på Pentagon-listen, mens underinstansen gjennomfører den beordrede vurderingen. Utfallet kan påvirke selskapets mulighet til å få betegnelsen omgjort, men kjennelsen fra 14. august fjerner ikke oppføringen og avgjør heller ikke DJIs øvrige påstander.