Kinas innvending gjelder altså ikke bare hva EU undersøker, men også hvordan opplysningene hentes inn. Kinesiske myndigheter sier at kommisjonen ba om omfattende, unødvendige eller irrelevante dokumenter og opplysninger som lå i Kina. Beijing mener dette bryter med prinsippene om suverenitet, ikke-innblanding og internasjonale rettsstatsregler for innhenting av bevis på tvers av landegrenser. Dette er Kinas uttrykte juridiske og politiske standpunkt, ikke en rettslig avgjørelse fra en internasjonal domstol.
Kina har bedt EU korrigere det landet beskriver som feil praksis, og sagt at det vil iverksette nødvendige tiltak for å beskytte kinesiske selskapers legitime rettigheter og interesser. Den umiddelbare praktiske konsekvensen er en mulig lovkonflikt: Aktører i Kina blir bedt om ikke å samarbeide, mens JD.com fortsatt er underlagt en pågående EU-prosess.
JD.coms foreslåtte transaksjon er verdsatt til rundt 2,2 milliarder euro, eller cirka 2,5 milliarder dollar. Ceconomy er en tysk elektronikkforhandler som blant annet driver kjedene MediaMarkt og Saturn. Tysklands føderale kartellmyndighet godkjente JD.coms kontrollkjøp i september 2025, men den avgjørelsen gjaldt konkurransevirkningene etter tysk fusjonslovgivning.
FSR-granskingen i EU stiller et annet spørsmål: Om økonomiske bidrag fra en regjering utenfor EU ga et selskap en fordel som kunne vri konkurransen i det indre markedet. Regelverket, som har vært gjeldende siden juli 2023, gir kommisjonen adgang til å undersøke slike bidrag til selskaper som opererer i EU.
JD.com meldte formelt transaksjonen til EU-kommisjonen 17. april 2026. 28. mai åpnet kommisjonen en grundig gransking og viste til bekymring for at selskapet kan ha mottatt utenlandsk subsidiering, blant annet finansiering på gunstige vilkår, skattefordeler eller annen støtte som kan ha påvirket evnen til å legge inn budet.
EUs offentlige saksregister oppgir 2. oktober 2026 som foreløpig frist for avgjørelsen. Fristen trenger ikke være endelig. JD.com har levert forslag til avhjelpende tiltak, men den offentlige registreringen sier ikke hva forslagene innebærer.
Kommisjonen kan i hovedsak ende med å godkjenne oppkjøpet, godkjenne det på betingelse av bindende tiltak eller stanse transaksjonen dersom den finner en konkurransevridning som ikke kan håndteres på annen måte. Tvisten med Kina kan gjøre vurderingen vanskeligere ved å begrense tilgangen til dokumentasjon som kommisjonen mener den trenger. Det kan igjen øke risikoen for forsinkelser og en mer krevende prosess rundt eventuelle tiltak.
JD.com-saken står ikke alene. I mai 2026 brukte Kina en tilsvarende fremgangsmåte mot EU-kommisjonens FSR-gransking av Nuctech, et kinesisk selskap som produserer sikkerhets- og inspeksjonsutstyr. Beijing sa også da at EUs informasjonskrav overfor kinesiske aktører var unødvendig omfattende, og forbød organisasjoner og personer å bistå med de aktuelle tiltakene.
Sakene setter grensen mellom to motstridende hensyn på prøve: EUs adgang til å undersøke forhold som påvirker det indre markedet, og Kinas adgang til å begrense samarbeid fra aktører som befinner seg i Kina. Kina innførte sitt nyere rammeverk mot det landet omtaler som uriktig ekstraterritoriell jurisdiksjon i april 2026. Nuctech- og JD.com-sakene er fremtredende eksempler på at rammeverket brukes mot EUs innhenting av bevis under FSR.
Granskingen av Ceconomy er derfor både en oppkjøpssak og en test av myndighetsrekkevidde. For EU handler spørsmålet om hvorvidt reglene mot utenlandske subsidier kan håndheves når relevante finansieringsopplysninger og selskapsdokumenter befinner seg i Kina. For Kina handler det om hvorvidt slike krav i praksis gir EU reguleringsmyndighet utenfor unionens egne grenser.
Frem til kommisjonen fatter en avgjørelse, blir tre spørsmål særlig viktige: Om JD.coms foreslåtte tiltak svarer på kommisjonens bekymringer, om informasjonskonflikten forsinker saksbehandlingen, og om Beijing og Brussel finner en måte å håndtere de motstridende kravene om samarbeid på.
Det umiddelbare spørsmålet er dermed ikke om JD.com endelig er funnet skyldig i å ha mottatt konkurransevridende subsidier. Det er om EU-regulatorene klarer å fullføre granskingen mens begge sider håndhever sine egne regler.