Samarbeidet har tre tett sammenknyttede deler:
Dermed er dette mer enn en vanlig kundetest. Schaeffler blir både bruker av robotene og leverandør av komponenter som kan bidra til å skalere dem.
Selskapene sier at den første piloten viste AEON i arbeid ved en stasjon med flere maskiner. Roboten lastet inn og ut deler og inspiserte dem. Det er en mer krevende test enn en kontrollert scenedemonstrasjon, fordi en humanoid robot må kunne bevege seg mellom eksisterende produksjonsutstyr og håndtere ulike arbeidssteg i samme flyt.
Neste steg er å gjøre slike demonstrasjoner om til repeterbare produksjonsoppgaver. Inspeksjon er ett av de tidlige bruksområdene. Andre muligheter er å betjene maskiner, håndtere komponenter og støtte operatører.
Hexagons samarbeid med BMW viser en lignende vei fra pilot til fabrikk. AEON har begynt å utføre produksjonsoppgaver ved BMWs fabrikk i Leipzig, samtidig som roboten trenes på framtidige bruksområder. BMW har pekt på høyspentbatterier og komponentproduksjon som områder der AEON skal testes i produksjonsmiljøer.
Strain-wave-girkasser brukes når et robotledd trenger presise bevegelser, høyt dreiemoment og stor utveksling i et kompakt format. Det er særlig relevant for humanoide roboter, der vekt, plass og kontroll må balanseres i både armer og bein. Schaeffler sier at de formede girkassene er utviklet for kravene til presisjon, stivhet og kompakte ledd i humanoide systemer.
Den nye produksjonsmetoden endrer hvordan komponentene fremstilles. I stedet for hovedsakelig å maskinere dem langsomt og presist, formes delene med høye krefter på få sekunder. Schaeffler oppgir at metoden kan redusere komponentkostnadene med mer enn 25 prosent og materialforbruket med mer enn 75 prosent sammenlignet med konvensjonell produksjon.
Tallene bør foreløpig leses som leverandørens egne påstander, ikke som uavhengig dokumenterte besparelser. Dersom de holder seg i serieproduksjon, kan prosessen likevel løse to problemer samtidig: høye aktuatorpriser og begrenset produksjonskapasitet.
Hexagon beskriver AEON som en industriell humanoid robot for håndtering, inspeksjon, logistikk og oppgaver som krever forståelse av omgivelsene. Roboten er oppgitt å være 165 centimeter høy og veie 60 kilo. Den skal kunne holde en toppfart på opptil 2,5 meter per sekund og håndtere en nyttelast på 15 kilo.
AEON er bygget for å bevege seg mellom flere arbeidsstasjoner ved hjelp av hjul og sensorstyring, i stedet for å være fastmontert som en tradisjonell industrirobot. Det kan gjøre plattformen mer fleksibel, men bare dersom den klarer å oppfatte miljøet, gripe deler og holde produksjonstakten stabilt over tid.
Verdens robotkonferanse i 2026 viste hvordan bransjen forsøker å gå fra spektakulære oppvisninger til mer praktisk arbeid. Utstillere demonstrerte humanoide roboter som sorterte pakker og pakket mobiltelefoner, i tillegg til andre oppgaver innen fabrikk og logistikk.
Synlighet er likevel ikke det samme som dokumentert lønnsomhet. Reuters rapporterte at storskala bruk fortsatt i hovedsak er begrenset til piloter og nisjeområder, og at humanoide roboter foreløpig er mindre effektive enn spesialiserte automatiseringsløsninger i de fleste bruksområder.
Schaefflers plan er derfor strategisk viktig, men ikke et endelig bevis på at humanoide roboter er klare for massemarkedet. En stor flåte kan gi Hexagon mer produksjonsdata og flere muligheter til å trene AEON på reelle oppgaver. Girkasse- og aktuatorarbeidet tar samtidig for seg maskinvaren som må skaleres.
Det avgjørende spørsmålet blir om AEON kan levere pålitelig og økonomisk ytelse i kontinuerlig fabrikkdrift – ikke bare om roboten kan flytte, inspisere eller håndtere deler i en demonstrasjon.
Schaeffler og Hexagon forsøker å bygge en industrialiseringssløyfe: AEON skal ut i virkelige fabrikker, data fra arbeidet skal gjøre roboten bedre, og Schaeffler skal produsere presise aktuatorer og girkasser som kan støtte større flåter.
Den planlagte girkasseproduksjonen i 2027 er ment å gjøre denne sløyfen enklere å skalere ved å kutte produksjonstid, materialbruk og komponentkostnader.
Målet om minst 1 000 roboter innen 2032 bør derfor forstås som en test av hele økosystemet for humanoid robotikk. Det vil vise om bedre treningsdata og rimeligere, mer skalerbar leddteknologi kan flytte AEON – og industrien for øvrig – fra lovende piloter til pålitelige verktøy i produksjonen.
Samarbeidet har tre tett sammenknyttede deler:
Dermed er dette mer enn en vanlig kundetest. Schaeffler blir både bruker av robotene og leverandør av komponenter som kan bidra til å skalere dem.
Selskapene sier at den første piloten viste AEON i arbeid ved en stasjon med flere maskiner. Roboten lastet inn og ut deler og inspiserte dem. Det er en mer krevende test enn en kontrollert scenedemonstrasjon, fordi en humanoid robot må kunne bevege seg mellom eksisterende produksjonsutstyr og håndtere ulike arbeidssteg i samme flyt.
Neste steg er å gjøre slike demonstrasjoner om til repeterbare produksjonsoppgaver. Inspeksjon er ett av de tidlige bruksområdene. Andre muligheter er å betjene maskiner, håndtere komponenter og støtte operatører.
Hexagons samarbeid med BMW viser en lignende vei fra pilot til fabrikk. AEON har begynt å utføre produksjonsoppgaver ved BMWs fabrikk i Leipzig, samtidig som roboten trenes på framtidige bruksområder. BMW har pekt på høyspentbatterier og komponentproduksjon som områder der AEON skal testes i produksjonsmiljøer.
Strain-wave-girkasser brukes når et robotledd trenger presise bevegelser, høyt dreiemoment og stor utveksling i et kompakt format. Det er særlig relevant for humanoide roboter, der vekt, plass og kontroll må balanseres i både armer og bein. Schaeffler sier at de formede girkassene er utviklet for kravene til presisjon, stivhet og kompakte ledd i humanoide systemer.
Den nye produksjonsmetoden endrer hvordan komponentene fremstilles. I stedet for hovedsakelig å maskinere dem langsomt og presist, formes delene med høye krefter på få sekunder. Schaeffler oppgir at metoden kan redusere komponentkostnadene med mer enn 25 prosent og materialforbruket med mer enn 75 prosent sammenlignet med konvensjonell produksjon.
Tallene bør foreløpig leses som leverandørens egne påstander, ikke som uavhengig dokumenterte besparelser. Dersom de holder seg i serieproduksjon, kan prosessen likevel løse to problemer samtidig: høye aktuatorpriser og begrenset produksjonskapasitet.
Hexagon beskriver AEON som en industriell humanoid robot for håndtering, inspeksjon, logistikk og oppgaver som krever forståelse av omgivelsene. Roboten er oppgitt å være 165 centimeter høy og veie 60 kilo. Den skal kunne holde en toppfart på opptil 2,5 meter per sekund og håndtere en nyttelast på 15 kilo.
AEON er bygget for å bevege seg mellom flere arbeidsstasjoner ved hjelp av hjul og sensorstyring, i stedet for å være fastmontert som en tradisjonell industrirobot. Det kan gjøre plattformen mer fleksibel, men bare dersom den klarer å oppfatte miljøet, gripe deler og holde produksjonstakten stabilt over tid.
Verdens robotkonferanse i 2026 viste hvordan bransjen forsøker å gå fra spektakulære oppvisninger til mer praktisk arbeid. Utstillere demonstrerte humanoide roboter som sorterte pakker og pakket mobiltelefoner, i tillegg til andre oppgaver innen fabrikk og logistikk.
Synlighet er likevel ikke det samme som dokumentert lønnsomhet. Reuters rapporterte at storskala bruk fortsatt i hovedsak er begrenset til piloter og nisjeområder, og at humanoide roboter foreløpig er mindre effektive enn spesialiserte automatiseringsløsninger i de fleste bruksområder.
Schaefflers plan er derfor strategisk viktig, men ikke et endelig bevis på at humanoide roboter er klare for massemarkedet. En stor flåte kan gi Hexagon mer produksjonsdata og flere muligheter til å trene AEON på reelle oppgaver. Girkasse- og aktuatorarbeidet tar samtidig for seg maskinvaren som må skaleres.
Det avgjørende spørsmålet blir om AEON kan levere pålitelig og økonomisk ytelse i kontinuerlig fabrikkdrift – ikke bare om roboten kan flytte, inspisere eller håndtere deler i en demonstrasjon.
Schaeffler og Hexagon forsøker å bygge en industrialiseringssløyfe: AEON skal ut i virkelige fabrikker, data fra arbeidet skal gjøre roboten bedre, og Schaeffler skal produsere presise aktuatorer og girkasser som kan støtte større flåter.
Den planlagte girkasseproduksjonen i 2027 er ment å gjøre denne sløyfen enklere å skalere ved å kutte produksjonstid, materialbruk og komponentkostnader.
Målet om minst 1 000 roboter innen 2032 bør derfor forstås som en test av hele økosystemet for humanoid robotikk. Det vil vise om bedre treningsdata og rimeligere, mer skalerbar leddteknologi kan flytte AEON – og industrien for øvrig – fra lovende piloter til pålitelige verktøy i produksjonen.